Felles for begge direktivene er at de er laget for andre forhold enn i Norge. Det er ingen grunn til å gjennomføre så omfattende og dyre tiltak som ikke står i forhold til gevinsten. Norge må reservere seg mot direktivene og gjennomføre sine egne tiltak bygd på norske forhold. 

EUs avløpsdirektiv 

Norge har Europas lengste kyst med stor utskifting. Fra Lindesnes til Grense Jakobs elv er det helt andre forhold for utslipp enn gjennomsnittlig i EU. Derfor sier alle norske kommuner, som har sendt inn høringsuttalelser, at tiltak og kostnader ikke står i forhold til gevinst. 

Tidligere var det unntak for tettbebyggelser langs kysten under 10 000 personer. Nå skal alle tettsteder over 1000 personer ha renseanlegg, også med biologisk/kjemisk rensing. 

Norsk Vann har beregnet at det vil koste kommunene mellom 60 og 86 milliarder kroner. Det er innbyggerne i hver enkelt kommune som betaler etter sjølkostprinsippet. 

Nei til EU mener Norge må bruke reservasjonsretten og lage sin egen plan for bedre rensing, men bygd på norske forhold 

EUs bygningsenergidirektiv 

Rådgivende Ingeniørers Forening sier i sin høringsuttalelse at direktivet vil koste minst 260 milliarder.  Norges Bank har anslått gjennomsnittlig kostnad til 450 000 for eneboliger. Det vil i så fall koste de 1,3 millioner eneboliger i Norge 585 milliarder.  Sjøl om tall spriker, er det enighet om at det blir dyrt, svært dyrt. 

Direktivet har som mål å gjøre alle bygninger så godt som klimanøytrale og energinøytrale innen 2050. I EU står bygninger for nesten 40% av all utslipp av klimagasser. I vannkraftlandet Norge bare 2%. 

Å bli nesten energinøytral er sjølsagt mye mer utfordrende i vårt klima enn i varmere EU-land som domineres av leiligheter, ikke eneboliger. 

Norge må bruke reservasjonsretten overfor EUs bygningsenergidirektivet og lage sin egen plan for energigjenvinning, bygd på norske forhold.