ACER-søksmålet og statsmakten

Staten skaper egne regler om suverenitetsavståelse og vil ikke la domstolen prøve om dette står seg mot Grunnloven. Det er ikke en rettsstat verdig.

Staten vil nekte Nei til EU å få prøvd ACER-søksmålet for domstolene. Spørsmålet om avvisning skal omsider opp for Oslo tingrett mandag 23. september.

Nei til EU har stevnet Staten representert ved statsminister Erna Solberg. Vi krever at regjeringen ikke gjennomfører EUs tredje energimarkedspakke som underlegger Norge energibyrået ACER. ACER-vedtaket er ugyldig fordi Stortinget ikke fulgte Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall.

Dette er første gang Nei til EU går til søksmål. Vi er en organisasjon tuftet på folkestyre og er kritisk til den rettsliggjøringen av politikk som EU på mange måter representerer. I EØS-avtalen ser vi dette ikke minst gjennom overvåkingsorganet ESAs stadige fremstøt for å overstyre nasjonale politiske prioriteringer. Nei til EU mener folkestyre og suverenitet henger uløselig sammen, og Grunnloven er den rettslige rammen som angir spillereglene for det norske demokratiet. Derfor er det avgjørende at de særskilte vilkårene som Grunnloven setter for å avgi suverenitet følges til punkt og prikke.

Omgåelse av Grunnloven

Domstolene skal etter Grunnloven ha en helt uavhengig stilling. Det innebærer å passe på at også de som vedtar og gjennomfører lovene følger loven. Selvstendigheten er borte hvis rettsvesenet uten videre skulle godkjenne grunnlovsfortolkninger som storting og regjering legger til grunn.

I en så omstridt sak som ACER burde Stortinget selv ha bedt Høyesterett om en vurdering, slik det har anledning til etter Grunnloven § 83. Men det ville – eller våget – stortingsflertallet ikke. KrF fremmet forslag om en slik vurdering, men flertallet sa nei. Når stortinget bagatelliserer demokratiet, åpner vårt statssystem for at rettsvesenet også kan spille en mer politisk rolle som Grunnlovens forsvarer.

Mer enn «lite inngripende»

Stridens kjerne i søksmålet er om myndighetsoverføringen er «lite inngripende», slik regjeringen har hevdet, og om dette er god nok begrunnelse for å velge bort Grunnlovens § 115 og i stedet gjøre vedtak med vanlig flertall (§ 26). Den såkalte læren om lite inngripende er utviklet av staten selv på kammerset i justisdepartementets lovavdeling, og den er aldri blitt rettslig etterprøvd. En rekke sentrale jurister var offentlig meget kritisk til behandlingsmåten i ACER-saken.

Konstruksjonen for energibyrået ACERs beslutninger i EØS er ganske så spesiell. Overvåkingsorganet ESA skal formelt fatte beslutningene, men vedtakene skrives av ACER. ESAs vedtak går deretter via den nye konstruksjonen Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME), som ifølge EU-regelverket må være uavhengig av nasjonale myndigheter. RME skal kopiere og gjennomføre vedtakene fra ESA, og kan ikke instrueres verken av regjering eller storting. Det lages med andre ord en kjede av kopivedtak fra EU-byrået som blir bindende for berørte aktører i Norge. 

I en betenkning om Grunnlovens § 115 og ACER-saken, påpeker jusprofessor Hans Petter Graver flere svakheter ved regjeringens vurdering, blant annet at det ble lagt til grunn at myndigheten ESA får bare er av folkerettslig karakter. Graver skriver: «Siden ESAs kompetanse skal gjennomføres i norsk rett vil ESAs vedtak ha et internrettslig grunnlag og de vil være bindende med forrang etter EØS-loven for den de er rettet til. Den nasjonale reguleringsmyndigheten vil være internrettslig forpliktet til å følge ESAs vedtak. Dette momentet skulle vært tatt i betraktning ved vurderingen av «lite inngripende» myndighet, og kunne ha ført til et annet resultat.»

Energi er sensitivt

Energibyrået ACER har i EU truffet avgjørelser om grensekryssende rør og kabler som gjelder verdier for flere hundre millioner kroner. ACER kan også avgjøre fordeling av kapasitet i det europeiske energinettet. Dessuten gis det fullmakt til å hente inn opplysninger hos private energiaktører og å gi bøter dersom noen ikke retter seg etter denne opplysningsplikten.

Energi er et sentralt og sensitivt område for Norge som stat, private selskaper og borgerne. Stortingets ACER-vedtak var og er svært omstridt. Det burde være i alles interesse å få en rettslig avklaring på om de konstitusjonelle spillereglene ble fulgt.

 Teksten ble trykt i Klassekampen 18.09.19, under overskriften "Derfor saksøker vi staten".

 

 

 

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Domstolen kopierer staten

21. okt. 2019

Nei til EU ble nektet å saksøke staten for å avgi suverenitet til Acer. Domstolens kjennelse er avskrift fra regjeringsadvokatens notater, mener Nei til EUs advokater.

– Derfor anker vi

18. okt. 2019

Oslo tingrett har avvist Nei til EUs ACER-søksmål, men Nei til EU anker avgjørelsen til lagmannsretten. Vi trenger fortsatt økonomiske bidrag for føre saken videre.

Vi sto han av, og vi står på fortsatt

18. okt. 2019

Vi sto han av i 1994, og Nei til EU står stadig på videre mot EU-medlemskap og EUs påvirkning, skriver Kathrine Kleveland.

– Intensiverer EØS-debatten

16. okt. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland mener Fellesforbundets landsmøte viser at EØS-debatten vil bli stadig viktigere fram mot Stortingsvalget 2021.

Utrede hva – av hvem?

15. okt. 2019

Hva kan Fellesforbundet få vite om EØS-erfaringene i arbeidslivet av en offentlig utredning?

De Facto-rapport: Nye reise-, kost og losjibestemmelser. Hva betyr de?

14. okt. 2019

Når det reviderte utsendingsdirektivet begynner å gjelde neste år, fins det ikke norske reise-, kost og losjibestemmelser som gjelder innleide fra Øst-Europa.

– Ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji

14. okt. 2019

Norges fremste arbeidslivsjurist, Stein Evju, er helt uenig med Fellesforbundets ledelse. Med nytt EU-direktiv er det ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji slik Fellesforbundets ledelse hevder i sin innstilling til landsmøtet.

Fellesforbundets landsmøte blir en thriller

11. okt. 2019

Fellesforbundets landsmøte er i gang. Sjelden har et landsmøte skapt så store overskrifter i forkant. Blir det ut av EØS-vedtak? Blir det krevd forbud mot bemanningsbransjen?

Kraftfull markering mot EUs fjerde jernbanepakke

11. okt. 2019

Mellom kl. 12.00-14.00 torsdag ble alle tog i Norge stanset da Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbunds streik mot EUs jernbanepakke.

Oslo tingrett avviste ACER-søksmålet, Nei til EU anker

11. okt. 2019

Oslo tingrett har gitt staten medhold i at Nei til EU ikke skal få fremme ACER-søksmålet for domstolene. Nei til EU anker avgjørelsen.

Ny rapport: Sjømateksporten kan tjene på et EØS-alternativ

11. okt. 2019

Frivillig standardisering og tilnærmet tollfrihet vil trolig prege en ny norsk handelsavtale med EU som baserer seg på avtalene EU har inngått med Canada og Japan.

Norge, EØS og alternative tilknytningsformer

10. okt. 2019

En ny rapport fra Menon Economics viser at det ikke er noen markant forskjell i eksportveksten til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Når man sammenligner EØS-landene Norge og Island med Japan, Canada og Sveits, er det Canada som har økt sin eksport til EU mest.