ACER-søksmålet og statsmakten

Staten skaper egne regler om suverenitetsavståelse og vil ikke la domstolen prøve om dette står seg mot Grunnloven. Det er ikke en rettsstat verdig.

Staten vil nekte Nei til EU å få prøvd ACER-søksmålet for domstolene. Spørsmålet om avvisning skal omsider opp for Oslo tingrett mandag 23. september.

Nei til EU har stevnet Staten representert ved statsminister Erna Solberg. Vi krever at regjeringen ikke gjennomfører EUs tredje energimarkedspakke som underlegger Norge energibyrået ACER. ACER-vedtaket er ugyldig fordi Stortinget ikke fulgte Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall.

Dette er første gang Nei til EU går til søksmål. Vi er en organisasjon tuftet på folkestyre og er kritisk til den rettsliggjøringen av politikk som EU på mange måter representerer. I EØS-avtalen ser vi dette ikke minst gjennom overvåkingsorganet ESAs stadige fremstøt for å overstyre nasjonale politiske prioriteringer. Nei til EU mener folkestyre og suverenitet henger uløselig sammen, og Grunnloven er den rettslige rammen som angir spillereglene for det norske demokratiet. Derfor er det avgjørende at de særskilte vilkårene som Grunnloven setter for å avgi suverenitet følges til punkt og prikke.

Omgåelse av Grunnloven

Domstolene skal etter Grunnloven ha en helt uavhengig stilling. Det innebærer å passe på at også de som vedtar og gjennomfører lovene følger loven. Selvstendigheten er borte hvis rettsvesenet uten videre skulle godkjenne grunnlovsfortolkninger som storting og regjering legger til grunn.

I en så omstridt sak som ACER burde Stortinget selv ha bedt Høyesterett om en vurdering, slik det har anledning til etter Grunnloven § 83. Men det ville – eller våget – stortingsflertallet ikke. KrF fremmet forslag om en slik vurdering, men flertallet sa nei. Når stortinget bagatelliserer demokratiet, åpner vårt statssystem for at rettsvesenet også kan spille en mer politisk rolle som Grunnlovens forsvarer.

Mer enn «lite inngripende»

Stridens kjerne i søksmålet er om myndighetsoverføringen er «lite inngripende», slik regjeringen har hevdet, og om dette er god nok begrunnelse for å velge bort Grunnlovens § 115 og i stedet gjøre vedtak med vanlig flertall (§ 26). Den såkalte læren om lite inngripende er utviklet av staten selv på kammerset i justisdepartementets lovavdeling, og den er aldri blitt rettslig etterprøvd. En rekke sentrale jurister var offentlig meget kritisk til behandlingsmåten i ACER-saken.

Konstruksjonen for energibyrået ACERs beslutninger i EØS er ganske så spesiell. Overvåkingsorganet ESA skal formelt fatte beslutningene, men vedtakene skrives av ACER. ESAs vedtak går deretter via den nye konstruksjonen Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME), som ifølge EU-regelverket må være uavhengig av nasjonale myndigheter. RME skal kopiere og gjennomføre vedtakene fra ESA, og kan ikke instrueres verken av regjering eller storting. Det lages med andre ord en kjede av kopivedtak fra EU-byrået som blir bindende for berørte aktører i Norge. 

I en betenkning om Grunnlovens § 115 og ACER-saken, påpeker jusprofessor Hans Petter Graver flere svakheter ved regjeringens vurdering, blant annet at det ble lagt til grunn at myndigheten ESA får bare er av folkerettslig karakter. Graver skriver: «Siden ESAs kompetanse skal gjennomføres i norsk rett vil ESAs vedtak ha et internrettslig grunnlag og de vil være bindende med forrang etter EØS-loven for den de er rettet til. Den nasjonale reguleringsmyndigheten vil være internrettslig forpliktet til å følge ESAs vedtak. Dette momentet skulle vært tatt i betraktning ved vurderingen av «lite inngripende» myndighet, og kunne ha ført til et annet resultat.»

Energi er sensitivt

Energibyrået ACER har i EU truffet avgjørelser om grensekryssende rør og kabler som gjelder verdier for flere hundre millioner kroner. ACER kan også avgjøre fordeling av kapasitet i det europeiske energinettet. Dessuten gis det fullmakt til å hente inn opplysninger hos private energiaktører og å gi bøter dersom noen ikke retter seg etter denne opplysningsplikten.

Energi er et sentralt og sensitivt område for Norge som stat, private selskaper og borgerne. Stortingets ACER-vedtak var og er svært omstridt. Det burde være i alles interesse å få en rettslig avklaring på om de konstitusjonelle spillereglene ble fulgt.

 Teksten ble trykt i Klassekampen 18.09.19, under overskriften "Derfor saksøker vi staten".

 

 

 

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

26. mai 2020

Det måtte en pandemi til før EØS-tilsynet ESA lot oss få delvis tilgang til vårt eget pengeskrin.

Ingunn Foss og EØS

25. mai 2020

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

UTSETT BEHANDLINGA AV JERBANEPAKKE 4!

20. mai 2020

Nordland Nei til EU gjentar kravet fra vårt årsmøtevedtak 2019: “Innfri fylkestingets vedtak: Si nei til jernbanepakke 4! Nå er tida inne!» Første skritt er en utsettelse av Stortingets behandling. Behandling før sommeren og med strenge helsetiltak som begrenser demokratisk innflytelse, er helt uakseptabel.

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

19. mai 2020

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Marker motstand mot meldepliktdirektivet

09. mai 2020

Akershus Nei til EU tar skarp avstand fra det nye forslaget til meldepliktdirektiv.

Hareide lot seg fange i EU-sporet

08. mai 2020

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vil presse gjennom EUs fjerde jernbanepakke i Norge før sommerferien. En slik direkte myndighetsoverføring til EU blir frekt omdøpt til «en nyskaping i EØS-retten».

Utenriksministeren feilinformerer Stortinget om eksport til EU

08. mai 2020

I sin EU/EØS-redegjørelse 5. mai uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport» går til EU. Det er langt unna sannheten.

Forbrukerrettigheter kan ryke i hele EØS

05. mai 2020

EU-retten inneholder flere regler om forbrukervern. Nå kan mange av dem komme til å ryke.