ACER-veto er ingen trussel for norsk eksport til EU

Politikere fra alle partier snakker gjerne om «handlingsrommet» i EØS. Den mest fundamentale bruken av dette handlingsrommet, som gjør EØS-avtalen tydelig annerledes enn et EU-medlemskap, er å avvise EU-regler på vei inn i EØS.

I debatten om EUs energibyrå ACER har enkelte hevdet at et nei i Stortinget vil true norsk eksport og tusenvis av arbeidsplasser – ja, sette hele EØS-avtalen i spill. Dette er ren og skjær skremselspropaganda. Norge har en avtalefestet rett til å reservere seg mot nytt regelverk, også kalt vetoretten. EØS-avtalen setter rammer for eventuelle motreaksjoner fra EUs side. Det er ingen krav om begrunnelse for å bruke vetoretten.

EU kan reagere på to ulike måter:

● EU kan akseptere at det er visse forskjeller i regulering mellom EU og Norge (og de andre EFTA-landene).

● EU kan reise krav om at den direkte berørte delen av EØS-regelverket suspenderes, altså settes ut av kraft.

I EØS fattes vedtak med enstemmighet. Norge, Island og Liechtenstein samordner sine standpunkt i EFTAs faste komité, som ikke kan godkjenne en ny EU-forordning eller direktiv uten at alle tre landene er enig. Derfor har Norge vetorett mot enhver ny EØS-lov. Det følger av EØS-avtalens artikkel 93 og artikkel 6 i Avtalen om EFTA-statenes faste komité.

Lojalitetsplikten taler for moderat eller ingen motreaksjon

EU kan godta reservasjonen uten noen bestemt motreaksjon. Hensynet til forutsigbarhet for partene og lojalitet til avtalen taler for dette. EØS-avtalens artikkel 3 pålegger en lojalitetsplikt som fastsetter at ingen av partene skal vanskeliggjøre samarbeidet. Det taler for at eventuelle reaksjoner fra EU skal rokke minst mulig ved EØS-avtalens innhold og funksjon. Sagt med andre ord: at dagens frihandel skal bestå.

Avklaring gjennom forhandlinger

EU kan ikke iverksette straffetiltak mot Norge, men kan sette den delen av EØS-regelverket som er direkte berørt ut av kraft (suspensjon, artikkel 102). Hensikten er å balansere de fordelene som Norge oppnår ved å reservere seg mot det aktuelle direktivet eller forordningen. Avtalens hoveddel og protokollene vil gjelde som før. Reglene om blant annet fri varehandel og forbudet mot antidumpingtiltak blir altså uansett ikke berørt.

Alle direktiver og forordninger i EØS-avtalen er systematisert i 22 tematiske vedlegg. Energi er vedlegg fire. Det er her EUs tredje energimarkedspakke med ACER-forordningen, som Stortinget nå behandler, eventuelt vil bli plassert. Det er EØS-komiteen som avgjør om og hvilken del av avtalen som skal suspenderes. Her er EFTA, det vil si Norge, Island og Liechtenstein, og EU likeverdige parter, og et vedtak forutsetter enstemmighet.

I et skriftlig svar til Stortinget 5. mars bekrefter energiminister Terje Søviknes at det er den direkte berørte delen av EØS-regelverket som eventuelt kan settes ut av kraft. Ministeren skriver videre: «Spørsmålet om hva som er den direkte berørte del av vedlegget er et politisk spørsmål, som ikke kan gjøres til gjenstand for tvisteløsning ved EFTA- eller EU-domstolen.» Med andre ord skal partene finne en løsning gjennom forhandlinger.

Hva er direkte berørt av ACER?

Alle tiltak og reaksjoner i EØS-samarbeidet er underlagt et proporsjonalitetsprinsipp. Sammen med den tidligere nevnte lojalitetsplikten innebærer dette at «direkte berørt» skal tolkes snevert. Den naturlige forståelsen, som også er fremme i juridisk teori, er å begrense suspensjonen kun til det regelverket som de nye reglene skulle endre eller erstatte. For energimarkedspakke 3 betyr det at EU bare kan kreve suspensjon av de bestemmelsene som skulle endres eller oppheves i energipakke 2. Det er vanskelig å se at det skulle utløse store hindringer for fortsatt gasseksport og krafthandel med EU. 

EUs energibyrå er et relativt nytt organ og per i dag ikke regulert i EØS. ACER-forordningen endrer dermed ikke eksisterende EØS-regelverk. Slik sett er det ikke noe som blir direkte berørt av et veto mot ACER.

Uansett om EU skulle kreve suspensjon for deler av energiregelverket, kan norske selskaper fortsatt operere som før i de EU-/EØS-landene man har aktiviteter. Det samme gjelder utenlandske firma som allerede driver energitjenester i Norge. EØS-avtalen skal verne om personer og bedrifters etablerte rettigheter, som det står i artikkel 102: «Rettigheter og forpliktelser som personer og markedsdeltagere allerede har ervervet i henhold til denne avtale, skal fortsatt bestå.»

Stort bilde i toppen: Nei til EU utfordrer Stortingspartiene på viktige EU- og EØS-saker i programprosessene fram mot Stortingsvalget i 2021. (Silje R Kampesæter, aktivioslo.no)