De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.
Etter mindre enn ett år med forhandlinger har Sveits og EU blitt enige om en ny avtalepakke som skal videreutvikle handelsforbindelsene og blant annet kraftsamarbeid, helseberedskap og forskningsprogrammer.
Både EU-kommisjonen og Det sveitsiske forbundsrådet uttalte seg svært fornøyd da enigheten ble kunngjort 20. desember. Ifølge Forbundsrådet har Sveits oppnådd alle målene som var satt i forhandlingsmandatet. Næringslivsorganisasjonen Economiesuisse er også svært positiv. Samtidig bekrefter EU-kommisjonen at avtalepakken er «fundamentalt forskjellig» fra den EØS-lignende rammeavtalen som EU opprinnelig ønsket, men som Sveits avviste for å bevare suverenitet. Etter noen år med stillstand, restartet forhandlingene formelt i mars 2024.
I likhet med Norge har Sveits EU som sin største handelspartner. Både Norge og Sveits har dessuten inngått en rekke avtaler med EU. Norge har omtrent 100 slike bilaterale avtaler med EU, mens forholdet mellom Sveits og EU er regulert av 120 avtaler. Den store forskjellen er at Sveits ikke er med i EØS. I stedet har Sveits inngått to avtalepakker med EU om blant annet handel med varer og tjenester og godkjenning av produktstandarder, kalt Bilateral I og II. Den nye avtalepakken omtales derfor som Bilateral III.
Fem av de avtalene som allerede gir Sveits tilgang til EUs indre marked blir nå oppdatert. Det gjelder lufttransport, landtransport, fri bevegelse av personer, handel med landbruksprodukter og gjensidig anerkjennelse av produktstandarder (samsvarsvurderinger). Denne siste avtalen omfatter også sertifikater som viser at produktene oppfyller relevante krav, og skal sikre smidig handel uten at man trenger å ha akkurat det samme regelverket. Avtalene baserer seg på EU-regelverket, og det skal i større grad enn i dag skje en fortløpende oppdatering av regelverket. Det etableres en voldgiftsdomstol som skal løse uenigheter mellom Sveits og EU om det indre markedet. Når det dukker opp spørsmål om forståelsen av EU-retten, skal voldgiftsdomstolen sende det til EU-domstolen, som fatter en bindende avgjørelse.
Bilateral III inneholder også en avtale om deltagelse for Sveits i flere EU-programmer om forskning, utdanning, helse og digitalisering, som Horizon Europe og Erasmus+. Sveits skal betale for programdeltagelsen som andre land.
Sveits forplikter seg videre til å øke sine økonomiske bidrag til EU-land. Fra 2025 til utgangen av 2029 er utbetalingene rundt 140 millioner euro per år. Beløpet stiger til årlig 375 millioner euro fra 2030. Til sammenligning betaler Norge rundt 450 millioner euro per år i EØS-midler.
I den nye pakken er det en avtale om deltagelse for Sveits i EUs arbeid og organer om grensekryssende helsetrusler. I tillegg er det en avtale om mattrygghet, som gjør Sveits til en del av EUs felles regler og kontroll av mat- og fôrsikkerhet, dyre- og plantehelse og sprøytemidler. Det slås likevel fast at Sveits kan opprettholde egne standarder for dyrevelferd og genmodifiserte organismer, og avtalen berører ikke toll og kvoter eller landbrukspolitikken, som fortsatt er uavhengig.
Den nye kraftavtalen sier at Sveits skal innføre EUs regelverk om strøm og at det skal være gjensidig tilgang til kraftmarkedet. Dette omfatter deltagelse i kraftbørser og EUs energibyrå Acer. Avtalen går dermed langt i å innlemme Sveits i EUs energiunion, men det er noen forbehold. Sveits kan regulere krafthandelen ut fra behovet for vinterreserver, og strømprisen kan fortsatt være regulert innenfor en basisforsyning for både husholdninger og bedrifter. Her ligger det et større handlingsrom enn i EØS-avtalen.
Et særlig omstridt tema mellom Sveits og EU har vært arbeidsliv og fri bevegelse av personer over landegrensene. Sveits går nå langt i å akseptere EUs regler om fri bevegelse og utplassering av arbeidstakere. Samtidig skal dagens beskyttelsesklausul videreføres, men den skal presiseres og Sveits kan ikke innføre ensidige tiltak. Hvis EU og Sveits ikke blir enige om praktiseringen, går saken til den nye voldgiftsdomstolen.
Forbundsrådet lover at «langsiktige lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidere er sikret, og dagens beskyttelsesnivå opprettholdes» (pressemelding 20.12.24). Arbeidstakerorganisasjonen Swiss Union of Trade Unions er imidlertid ikke overbevist, og har uttalt at avtalepakken slik den nå er kan svekke lønningene i Sveits.
Satt på spissen kan en sak med konsekvenser for arbeidsforhold blir avgjort av EU-domstolen, ved at voldgiftsdomstolen sender spørsmål dit. Dette utfordrer den nasjonale suvereniteten. Denne domstolmekanismen er noe nytt i forholdet mellom Sveits og EU, som hele tiden har vært basert på konfliktløsning gjennom forhandlinger.
På en annen side viser den nye avtalepakken at det er fullt mulig å forhandle frem sektorvise avtaler med EU, der man mener det er gjensidige fordeler.
Teksten er opprinnelig trykt i Klassekampen 25. januar 2025.
Stort bilde i toppen: Faksimile fra spalten "Orientering" i Klassekampen 25.01.25.
