Oslo S.

Anbud på jernbanen?

Vil vi ha full konkurranse om all jernbanedrift og fri etablering av utenlandske jernbaneselskap?

EU har i tur og orden vedtatt fire såkalte jernbanepakker som krever at det skal være konkurranse om all jernbanedrift. Det angår også oss i Norge fordi EU har forutsatt at alle jernbanepakkene skal inn i EØS-avtalen.

Den første jernbanepakka ble vedtatt allerede i 1996. Den fastslo at ansvaret for togtrafikk og infrastruktur (skinner, stasjoner, kjøreledning med mer) måtte legges til to skarpt atskilte selskap.
I Norge skjedde det alt i 1998. Da fikk Jernbaneverket ansvar for infrastrukturen og ble skilt fra NSB, som i 2002 ble gjort om til et statlig aksjeselskap. Jernbaneverket heter i dag BaneNor.

Denne oppsplittingen av ansvaret for drift og infrastruktur er kritisert fra mange hold. Her i Norge angripes skillet av de ansatte både i NSB og i BaneNor. Det er NSB som må ta imot alle klagene hvis vedlikeholdet ikke er godt nok – eller hvis investeringene ikke er store nok til å mestre pågangen av passasjerer. Men det er BaneNor som har ansvaret for slikt. Likevel er det ikke BaneNor som utsettes for det daglige presset fra brukere og myndigheter når tog er overfylte eller ikke holder ruta.

Slik er erfaringene også i EU-land. Kostnadene og kvaliteten ved drift av tog avhenger av kvaliteten og vedlikeholdet av spor, kjøreledninger og annet teknisk utstyr – og omvendt. «Slitasje på hjul og skinner» må ses i sammenheng, og vedlikeholdet må styres av denne sammenhengen.

Etter hvert er NSB splitta i stadig flere biter, noen store og noen små. Vi må lære oss forskjellen på BaneNor som skal sørge for at det går tog, CargoNet som tar seg av godstrafikken, Mantena som skal drive vedlikehold på all infrastruktur, BaneService som er entreprenørselskapet og en mengde andre småselskaper – mens eiendommene forvaltes av ROM Eiendom. Men hvem skal vi ringe til hvis noe er i veien?

Jernbanepakke II ble vedtatt i 2007 og gjennomførte full konkurranse av all godstrafikk som krysser grenser. Det tilsvarende vedtaket om persontrafikken kom med jernbanepakke III i 2009. I 2018 ble så all persontrafikk krevd lagt ut på full anbudskonkurranse av jernbanepakke IV.

Her i Norge har de to organisasjonene til de ansatte i jernbanen sagt et klart nei til jernbanepakke IV.

EUs jernbanepakke IV vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i EU. Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver skal legges ut på anbud.

Her i Norge var Bondevik-regjeringa tidlig ute. Det skjedde da Gjøvikbanen ble lagt ut på anbud i 2004. Det var en norsk avgjørelse, tatt før den kunne tvinges på oss av EØS.
Stortinget har fortsatt ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud.

Hvis dagens regjering undertegner anbudskontrakter med åtte–ti års varighet, er en ny regjering ikke bundet til å videreføre kontraktene når de utløper. Men hvis Stortinget i løpet av høsten 2018 tar jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, er vi forplikta til å fortsette anbudskampen om drift av jernbane , så lenge EØS består.

Konkurranseutsetting og privatisering skulle i teorien gjøre det både billigere og sikrere å reise med tog. Det er det få tegn til. Når linjer konkurranseutsettes og offentlige selskap privatiseres, er det en felles erfaring over hele Europa at prisene øker, at regulariteten går ned, at sikkerheten svekkes, og at lønninger og arbeidsvilkår kommer under press.

Over hele Europa ser en at en stadig større del av godstransporten foregår på vei og ikke på bane. Det er mange grunner til at det skjer. En viktig grunn er at på veiene er konkurransen om transportoppdrag så beinhard at mange trailersjåfører presses til slavevilkår både når det gjelder betaling og arbeidsvilkår.

ETF, det europeiske forbundet for transportarbeidere, avviser kjernepunktene i jernbanepakka, både frislippet av konkurranse og kravet om å skille ansvaret for drift og infrastruktur. Her i Norge har de to organisasjonene til de ansatte i jernbanen sagt et klart nei til jernbanepakke IV. Det gjelder både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannforbund, og de har full støtte fra LO.

Stort bilde: NSB er splitta i stadig flere biter. BaneNor har ansvar for infrastruktur, CargoNet tar seg av godstrafikken, Mantena skal drive vedlikehold, BaneService er entreprenørselskapet, mens eiendommene forvaltes av ROM Eiendom. Foto: Jechstra (Creative Commons-lisens)

Stort bilde i toppen: Oslo S. (CC Jechstra)

reLATERT

Se alle arrangementer

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

Arbeidsliv i forandring

26. mai 2024

Hvilken betydning har EØS-avtalen hatt for kampen mot sosial dumping og løsarbeid?