
Østfold Nei til EU på kraftmarkering
Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

To dager før vedtaket i Stortinget inngikk Arbeiderpartiet, ved Espen Barth Eide, en avtale med Høyre, Frp, Venstre og MDG om innlemmelse EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. Stortingsgruppa til Arbeiderpartiet ble enige med regjeringspartiene om justeringer i energiloven, som er ment å imøtekomme den massive motstanden i eget parti mot Acer og tredje energimarkedspakke.
– Forutsetningen om at Norge umiddelbart skal reservere seg mot EU-regelverk som bryter med Aps krav, står ikke i den avtalen Espen Barth Eide har inngått med regjeringspartiene og MDG, sa Nei til EU-leder Kathrine Kleveland etter at avtalen ble kjent.
[Artikkelen fortsetter under bildet]
I Arbeiderpartiets landsstyrevedtak om Acer heter det blant annet: «Landsstyret setter som et ufravikelig krav, dersom stortingsgruppen går inn for å slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke, at en eventuell videre utvikling i EUs regelverk på energiområdet ikke kommer i strid med de overnevnte krav. Dersom dette skulle inntreffe, må det medføre at Norge umiddelbart reserverer seg fra og sier nei til dette avtaleverket. Denne forutsetningen må vedtas i Stortinget.»
Avtalen avklarer ikke hva som skal skje med den omstridte North Connect-kabelen mellom Norge og Skottland.
– Dagens avtale mellom disse stortingspartiene er lite verdt så lenge det ikke foreligger en rettslig bindende avtale med EU om hvordan EØS-regelverket vil bli praktisert, sier Kleveland.
Det er overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen som håndhever og avgjør i siste instans hvordan reglene i EUs tredje energimarkedspakke vil gripe inn i norsk energisektor.
Energibyrået ACER kan treffe bindende vedtak i tvister mellom land, også i saker som berører energisikkerhet, leveringspålitelighet, utvikling av kraftsystemet og utbygging av overføringsnettet. Via overvåkingsorganet ESA og reguleringsmyndigheten RME blir slike vedtak også bindende i Norge.
– At «norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge», som det heter i partienes avtale, er derfor en politisk påstand som ikke garanterer noe som helst, påpekte Kleveland.
– Dagens avtale mellom disse stortingspartiene er lite verdt så lenge det ikke foreligger en rettslig bindende avtale med EU om hvordan EØS-regelverket vil bli praktisert.
-Kathrine Kleveland, Leder i Nei til EU
Nei til EU mener det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet ikke valgte å utsette saken slik blant annet LO har krevd. Med stor motstand i eget parti – fra AUF, flertallet av fylkesårsmøtene og 122 Ap-ordførere – så er dette ikke å lytte til egne medlemmer.
– Ved å unngå bruk av paragraf 115 velger partiene å trosse uavhengig juridisk spisskompetanse og splittelsen i arbeiderbevegelsen og befolkningen.
Motstanden har vært særlig sterk mot en uavhengig reguleringsmyndighet for energi (RME) som ikke kan instrueres av noen norske interesser, bare av ACER og EU-kommisjonen.
– Kosmetiske justeringer av energiloven endrer ikke ved at reguleringsmyndigheten for energi (RME) blir fjernstyrt av ACER. Aps «ufravikelige krav» har frontkollidert med EUs enda mer ufravikelige krav, sa Kleveland.
– Men RME er instrumentet som umuliggjør nasjonal styring av energisektoren, uansett hvor mye Aps stortingsgruppe hevder det motsatte. Justeringer av regjeringens forslag til endring av energiloven imøtekommer overhodet ikke Arbeiderpartiets «ufravikelige krav» om nasjonal styring med energipolitikken.
Stort bilde. Espen Barth Eide inngikk en avtale med Høyre, Frp, Venstre og MDG om Acer. Under Stortingets høring 2. februar diskuterte Barth Eide Acer med Kathrine Kleveland og utredningsleder Morten Harper. Foto: Eivind Formoe

Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.

Selv om EU-regler forbyr konkurransevridende offentlig støtte og styring av strømprisen, er det en rekke EU-land som har ulike former for strømstøtte både til husholdninger og næringsliv, viser en gjennomgang fra Stortingets utredningsseksjon.