Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.
Flere partier enn før forrige stortingsvalg vil nå starte en prosess for EU-medlemskap, men spørsmålet har likevel fått relativt liten plass i valgkampen. Høyre, Venstre og MDG har til dels aktivistiske landsmøtevedtak om at medlemskapsforhandlinger kan starte raskt, men partiene er langt unna et flertall på Stortinget. Arbeiderpartiet sier verken ja eller nei til medlemskap i sitt partiprogram, og skyver spørsmålet til et nytt landsmøte. Dermed er det i realiteten EU-debatten i Arbeiderpartiet og eventuelle forpliktelser i et nytt regjeringsgrunnlag som avgjør om det kan bli en folkeavstemning i neste stortingsperiode.
Nei til EU har gjennomgått hva stortingspartiene mener om ti sentrale saker for Norges forhold til EU og EØS-avtalen. Undersøkelsen baserer seg særlig på partiprogrammene, men også forslag og stemmegivning på Stortinget.
Strømpriser og arbeidsliv
Det er en markant forskjell på borgerlig blokk og den rødgrønne siden i spørsmålet om å bruke det mye omtalte handlingsrommet i EØS-avtalen.
EØS-avtalen har både rettslig og politisk et visst handlingsrom for nasjonale prioriteringer. Hvor stort dette handlingsrommet er varierer i ulike saker og samfunnsområder. EU-forordninger skal innføres ordrett, og gir derfor et mindre handlingsrom enn direktiver, der landene selv skal gjennomføre bestemmelsene. Gråsoner i EØS-regelverket kan gi rom for nasjonale fortolkninger og praksis. Norge har dessuten rett til å reservere seg mot nytt regelverk fra EU, også kalt vetoretten.
Ved et stortingsflertall for rødgrønn side ligger det an til en mer aktiv bruk av dette handlingsrommet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt har alle programfestet å bruke handlingsrommet for å ivareta norske interesser. Disse partiene vil blant annet bruke handlingsrommet for «å sikre rimelige og forutsigbare strømpriser», som det heter i Arbeiderpartiets program, for nasjonale reguleringer i arbeidslivet og for å drive buss og bane uten anbud.
Grunnleggende interesser
Senterpartiet, SV og Rødt er dessuten tydelige i sine programmer på at de vil bruke reservasjonsretten aktivt. Rødt vektlegger reservasjon mot «EU-direktiver som svekker fagbevegelsen og faglige rettigheter». SV fremhever «nei til ny EU-lovgivning som avgir ytterligere suverenitet» i sitt program. Senterpartiet vil bruke reservasjonsretten når EU-regler «utfordrer grunnleggende norske interesser». Alle de tre partiene krever veto mot EUs fjerde energipakke.
MDG har derimot ikke noen lovnad om bruk av handlingsrommet i programmet, og har blant annet på energiområdet markert seg som en pådriver for raskere innføring av EU-regelverket. Hvis valgresultatet gir en regjering på rødgrønn side som er avhengig av MDG, skaper det usikkerhet om handlingsrommet i EØS vil bli brukt.
Fremskrittspartiet har programfestet at «vi må i større grad utnytte handlingsrommet og benytte reservasjonsretten for å sikre norske interesser», men er det eneste partier på borgerlig side som vil bruke handlingsrommet. Høyre sier tvert imot at de vil ha en raskere gjennomføring av EU-regler, og Venstre ønsker «et så bredt og dypt samarbeid med EU som mulig». Selv om Fremskrittspartiet ligger an til å bli det største partiet, tilsier dette at handlingsrommet blir blokkert ved et borgerlig flertall.
Hull i Arbeiderpartiets kraftgaranti
Som dagens storting, vil det det nye Stortinget være delt i spørsmål om politisk kontroll med krafta og tilknytningen til EUs energiunion. Denne splittelsen går gjennom blokkene.
Det ligger ikke an til flertall for å innføre de fem resterende rettsaktene i EUs energipakke 4 etter at Stortinget i juni vedtok tre av direktivene, men heller ikke flertall for å bruke vetoretten. Senterpartiet, SV, Rødt og Fremskrittspartiet støtter veto. Arbeiderpartiet har erklært at de ikke vil innføre det som gjenstår av energipakken i kommende periode.
Det som likevel er et åpent spørsmål, er hvordan Arbeiderpartiet stiller seg til de nye versjonene av fornybardirektivet og bygningsenergidirektivet, som er vedtatt i EU, men ikke innført i EØS. Direktivene er omstridt på grunn av hurtigspor for utbygging av vindkraft på land og kostbare energitiltak i hus.
Kollisjon om kritiske råvarer
En sak som har fått mindre oppmerksomhet enn energipakkene, men som også har politisk sprengkraft, er EU-forordningen om kritiske råvarer. Forordningen er utformet etter EUs behov for mineralressurser, og hvis et prosjekt blir klassifisert som strategisk av EU, vil det legge et press på nasjonale myndigheter om å godta gjennomføring. Forordningen fastsetter korte tidsfrister for behandlingen av strategiske prosjekter, som er utfordrende for lokaldemokratiet, urfolksrettigheter og naturhensyn.
På borgerlig side er alle partiene for å innføre forordningen. Senterpartiet, SV og Rødt vil brukte vetoretten, men det vil ikke Arbeiderpartiet og MDG. Igjen ser vi et skille mellom blokkene i viljen til å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen. Hvorvidt forordningen blir stanset, vet vi likevel ikke før etter eventuelle regjeringsforhandlinger.
Kronikken er opprinnelig publisert hos Altinget 2. september 2025.
Stort bilde i toppen: Stortingsbygningen (Foto: Stortinget)
