Torsdag 22. oktober fremmet Terje Kollbotn et nytt representantforslag på vegne av Rødt, som inviterer til bredt samarbeid om å ta tilbake nasjonal styring over krafta. Forslaget vil bane vei for et linjeskifte i norsk kraftpolitikk, og er sendt til energi- og miljøkomiteen. I pressemeldingen understreker Kollbotn at målet er å invitere alle partier og representanter, både i komiteen og på Stortinget ellers, til å løse de store utfordringene i kraftsektoren. 

Forslaget tar utgangspunkt i at strøm skal behandles som kritisk infrastruktur og ikke en vanlig vare. Det ber om et offentlig omsetningssystem for strøm med priser basert på produksjonskostnadene og nødvendige påslag, innenfor en makspris. Resultatet vil bli at prissmitten fra EUs kraftmarked stoppes og norsk næringsliv får bedre konkurransevilkår. Kraftutvekslingen skal først og fremst bygge på likeverdig bytte av volum med naboland over tid, i tråd med tradisjonell nordisk kraftutveksling . 

Dette retningsskiftet innen kraftpolitikken tar i bruk vernetiltakene i EØS-avtalens artikkel 112. Dette handlingsrommet må brukes fordi prissmitte fra EUs kraftmarked fører til norsk avindustrialisering og svekket forsyningssikkerhet. Målet er en endring av EUs tredje energimarkedspakke. Det haster ikke minst for kraftkrevende industri. Bedriftene må vite i god tid hvilke vilkår som venter når langtidsavtalene på kraft skal fornyes rundt 2030. 

Å behandle strøm som et fellesgode krever også at vi tar stilling til hvem som får bruke den. Kontroll over kraftpolitikken må følges av kontroll over tildelingen. Her utfylles Kollbotns forslag av to datasenterforslag som allerede ligger i energi- og miljøkomiteen. Rødts Dokument 8:6 S vil midlertidig stanse ny tildeling av strøm- og nettkapasitet til datasentre. Forslaget vil innføre et nasjonalt konsesjonssystem. Dette er et direkte supplement til Kollbotns forslag, fordi det gir virkemidler til å prioritere bruken av kraft og nett.

SVs Dokument 8:9 S om konsesjonssystem for etablering av datasentre utfyller dette med krav om arbeiderrettigheter, åpenhet om eiere, kunder og bruk av spillvarme. Det foreslår også prioriteringskriterier i nettkøen. 8:9 S gir et godt grunnlag for samarbeid på tvers av partiene. 

Samlet sett peker disse tre forslagene, mot en nødvendig rekkefølge: Første grep er å få nasjonal kontroll over kraftpolitikken og prisdannelsen på strøm. Neste steg er å få kontroll over prioritet og tildelingen av kraft. Kraft må kunne prioriteres til husholdninger, industri, beredskap og andre formål som gir varig samfunnsnytte. 

Med slik styring kan vi også få større utbytte av energieffektivisering. Kraft som frigjøres gjennom bedre bygg og mindre energisløsing, reduserer presset for nye naturinngrep. Uten kontroll over tildelingen risikerer vi at besparelsene spises opp av nye datasentre. Gevinsten av energisparing må sikres for fellesskapet. Her ligger mulighetene for et mye sterkere miljø- og naturvern, noe som burde få miljøorganisasjonenes støtte. 

Forslagene bør gripes av partier, fagbevegelse, næringsliv og miljøbevegelse. Å gjøre strøm til et fellesgode gir et samlende utgangspunkt for et nødvendig retningsskifte i kraftpolitikken.