Strømprisen i Midt-Norge er nesten åtte ganger høyere enn for ett år siden, ifølge tall fra Vassdrags- og energidirektoratet NVE. Mens strømprisen er høy og vannmagasinene har blitt lave, er det fortsatt en betydelig nettoeksport av strøm ut fra Norge.

Norgespris lindrer prishoppet for privatpersoner, men hjelper ikke næringsliv og kommuner. Det blir dyrt å lage brød og agurker når strømprisen svinger rundt 1,5 krone per kilowattime.

Når ulike talspersoner fra kraftbransjen skal forklare høye strømpriser, peker de gjerne på vær og vind. Selv om en snøfattig vinter har betydning for strømprisen, er det andre grunner enn naturlige variasjoner til at Trøndelag og store deler av landet ellers sitter i strømprisfella.

Gjennom å innføre mange av EUs energiregler i EØS-avtalen har Norge blitt del av EUs energiunion, der vi eksporterer strøm og importerer høye priser. Kraftmarkedet på kontinentet har stor sårbarhet og ustabilitet, med høy risiko for voldsomme prisutslag. Selv om fornybarproduksjonen har økt, er det fortsatt slik at høy pris på gass betyr høy strømpris i EU. Denne sårbarheten ser vi igjen i kjølvannet av konflikten om Hormuzstredet.

Høykapasitetskabelen NordLink mellom Norge og Tyskland og North Sea Link til Storbritannia har medført en sterkere prissmitte enn vi tidligere har sett. Strømprisen i Norge har blitt løsrevet fra produksjonskostnadene på norsk kraft. Dette er et marked som har kortsluttet, til gunst for de som selger strøm – og ugunst for alle oss som bruker strøm.

Bit for bit, energipakke for energipakke har EU gjort nasjonal politisk styring av kraftmarkedet svært krevende, og til dels forbudt. Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er EU-byrået ACERs forlengede arm, sier vi ikke kan regulere krafteksporten av hensyn til pris, bare hvis det er nødvendig for forsyningssikkerhet. Det offentlige Strømprisutvalget har også påpekt at EØS-avtalen med EUs energiregler setter begrensninger for nasjonale reguleringer.

Sørvest-landet er tettest påkoblet det europeiske kraftmarkedet og har vært hardest rammet av høye priser. Denne delen av Norge er til og med innlemmet i den såkalte Hansaregionen for kapasitetsberegning sammen med Tyskland, Polen og Nederland, som fastsetter rammene for kraftflyten i kabelforbindelsene.

EUs tredje energimarkedspakke, som stortingsflertallet vedtok, er fulgt opp med innføring av såkalt flytbasert markedskobling, der målet er å utjevne strømprisene i Nord-Europa. Poenget er at kapasiteten i flere regioner skal vurderes samlet. Et eksempel er hvis strømprisen i Sør-Sverige er lavere enn på Østlandet. Da skulle man tro at prisen på Østlandet kunne reduseres gjennom import, men med den flytbaserte koblingen skal det likevel eksporteres hvis svenskene kan selges kraften videre til Danmark med høyere pris. Begrunnelsen for denne «markedskoblingen» er å utnytte kabelforbindelsene bedre. Problemet for norske strømforbrukere er at dette i hovedsak gir økte priser.

Det meste av Trøndelag var en stund forskånet for mye av prishoppene. Den nye kraftlinjen mellom Aurland og Sogndal har økt kapasiteten for utveksling, og ett år etter at den ble satt i drift er det liten tvil om at vi har fått mer prissmitte sørfra. Tiltak som regulerer kraftutvekslingen med utlandet sørpå, vil derfor også kunne få ned strømprisen igjen her i Trøndelag.

En fordel med politiske beslutninger, i motsetning til naturgitte variasjoner, er at det kan gjøres nye beslutninger som retter opp problemene man har skapt. De siste årenes vedvarende strømpriskrise viser med all tydelighet at det trengs regulering av kraftutvekslingen med utlandet og et annet system for prissetting enn dagens kraftbørs.

Stortinget har nå fått et representantforslag om å få kontroll med kraftmarkedet gjennom å bruke beskyttelsesbestemmelsene i EØS-avtalens artikkel 112. For å hindre skadevirkninger på samfunnet av høye og ustabile strømpriser, settes EØS-avtalens hovedregler om fri strømflyt til side. Forslaget skal sikre strømpriser for både privatpersoner og næringsliv til en makspris på 35 øre/kWh. Eksport av overskuddskraft skal skje når norske forbrukeres og industriens behov er dekket.

Forslaget viser at det er mulig å gjøre noe med strømpriser som har løpt løpsk. Det er et spørsmål om politisk vilje til å ta tilbake kontrollen med krafta som et gode for samfunnet og et fortrinn for norsk næringsliv.

Kronikken er publisert hos Trønder-Avisa / Trønderdebatt 2. november 2026.