En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.
Hensikten med forslaget til EU-forordning, som er merket EØS-relevant, er å hindre at ulovlig innhold blir delt. Det vurderes å innføre såkalt «chat control», som vil innebære obligatorisk kontroll også av krypterte meldingstjenester som Whatsapp og Signal. Datatilsynet mener forslaget undergraver privat kommunikasjon.
Privat korrespondanse er beskyttet av Grunnloven
Senterpartiets stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand tar saken opp i et spørsmål til digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung. Strand ber om svar på hvordan forslaget til EU-forordning, som skal gi myndigheter og EU adgang til kryptert kommunikasjon mellom privatpersoner, står seg i forhold til Grunnloven § 102 om respekt for privatlivet.
I begrunnelsen for spørsmålet, skriver representanten: «Nordmenns private korrespondanse er beskyttet av Grunnloven §102 og har forrang for EØS-avtalens forpliktelser. Norge kan dermed ikke avgi suverenitet som svekker denne rettigheten uten å bryte Grunnloven. Samtidig er det forståelig at man ønsker tiltak for å bekjempe vederstyggeligheten som er barnepornografi.»
Statsråden venter på EU og svarer ikke om grunnlovsbrudd
Statsråd Karianne O. Tung bekrefter i svaret datert 1. september at forslaget til EU-forordning «innebærer såkalt «chat control» av person-til-person kommunikasjonstjenester, også der det brukes ende-til-ende-kryptering.» Tung mener videre at «kriminalitetsbekjempelseshensyn [må] veies nøye opp mot person- og kommunikasjonsvernet».
Statsråden er avventende til hvordan Norge og regjeringen skal håndtere saken. Tung svarer ikke direkte på spørsmålet om mulig brudd på Grunnloven, og viser til at forordningen ikke er vedtatt ennå i EU: «Forslaget til forordning om forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nett, inkludert elementet om «chat control», er fortsatt til behandling i EU. Det er derfor usikkert om forordningsforslaget vil bli vedtatt, og i så fall med hvilket innhold. Det er først når rettsakten eventuelt er vedtatt i EU at det fra norsk side kan tas endelig stilling til om den er relevant og akseptabel, og om den er aktuell for innlemming i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.»
Lovforslag om digitale tjenester
Departementet sendte i juli forslag til lov om digitale tjenester på høring, med frist for innspill 1. oktober. Loven skal gjennomføre EU-forordningen om digitale tjenester (DSA).
Stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) har stilt følgende spørsmål om gjennomføringen til Karianne O. Tung: «Hvordan har statsråden tenkt å sikre at staten ikke bryter Grunnloven dersom Norge inkorporerer DSA i EØS-avtalen?» Sem-Jacobsen påpeker blant annet at Grunnloven § 100 går lengre i beskytte nordmenns ytringsfrihet enn det som gjelder i EU-retten.
Sem-Jacobsen skriver videre: «DSA inneholder bestemmelser som regulerer ytringsfriheten og den offentlige samtale og vedtakskompetanse til Kommisjonen for sikre disse bestemmelsene. Videre gis EFTA-domstolen og EU-domstolen kompetanse til å tolke disse bestemmelsene og dermed hvor langt ytringsfriheten rår. Norge vil være pålagt av hensyn til rettsenheten i EØS å tolke likt som EU-domstolen og EFTA-domstolen. Det vil sette Norge i en skvis dersom vi blir pålagt av praksis i EU/EØS å innskrenke ytringsfriheten i Norge i strid med Grunnloven.»
I svaret datert 20. august bestrider statsråd Tung at gjennomføringen av DSA vil ha inngripende konsekvenser, og skriver: «Jeg mener at DSA på en god måte balanserer hensynene til å beskytte ytringsfrihet og å etablere regler for å beskytte innbyggerne mot ulovlig innhold på nett. Jeg mener videre at norske brukere og norsk næringsliv bør ha den samme beskyttelsen på internett som brukere og næringsliv i EU.»
Stort bilde i toppen: Marit Knutsdatter Strand (Sp), Karianne O. Tung (Ap) og Åslaug Sem-Jacobsen (Sp). (Foto: Trond A. Isaksen (bildet i midten) og Stortinget.
