EU-kommisjonen har erklært boligkrise i europeiske storbyer, og skal komme med en boligpolitisk plan. Har EU virkemidlene til å skape et mer inkluderende boligmarked?
I de fleste store byer i Europa ser vi at boligprisene har økt kraftig de siste årene, og det er mangel på boliger. I gjennomsnitt har boligprisene i Europa økt med 48 prosent siden 2010, og leieprisene med 22 prosent, ifølge opplysninger innhentet av den danske avisen Politiken. I byer som Barcelona og Berlin har det vokst frem sterke protestbevegelser mot døgnutleie, ikke minst gjennom Airbnb, som presser opp prisene på langtidsleie og kjøp av bolig.
Dette er bakgrunnen for at EU-kommisjonen nå arbeider med en boligpolitisk plan. EUs generelle regler for fri konkurranse og begrensninger i offentlig støtte griper også inn i boligsektoren, tilsvarende for Norge gjennom EØS-avtalen, men boligpolitikk har ellers blitt ansett som et domene for medlemslandene.
Stort tema i flere valg
Boligmangel og høye priser har seilt opp som et stort tema i flere valg, og det er en tendens til at den krevende situasjonen mange opplever styrker partier på ytre høyre. Vi ser det blant annet i Nederland med Geert Wilders Frihetsparti og i Portugal med høyrepopulistiske Chega som ble nest største parti i årets valg. I Spania sier unge velgere at boligkrisen er den viktigste grunnen til at de stemmer på Santiago Abascals parti Vox.
EU-kommissær Dan Jørgensen, som er dansk sosialdemokrat og har ansvar for å utarbeide den nye boligplanen, forteller til Politiken at et siktemål med planen er å motvirke fremgangen til ytre høyre.
En sosial krise
I talen om EUs tilstand i september, beskrev kommisjonspresident Ursula von der Leyen boligkrisen som en sosial krise som river i stykker Europas sosiale struktur, svekker samholdet og truer konkurranseevnen.
På EU-toppmøtet i oktober var boligpolitikk for første gang et sentralt tema. Her ga EUs stats- og regjeringssjefer tilslutning til at EU-kommisjonen raskt legger frem «en ambisiøs og omfattende europeisk plan for rimelige boliger», som de selv formulerer det. Det kan bli krevende å koordinere EUs politiske initiativ med landenes nasjonale politikk, og i uttalelsen fra toppmøtet heter det at planen «har som mål å støtte og utfylle medlemsstatenes innsats».
Det forventes at kommisjonen vil legge frem sitt forslag til boligplanen i løpet av 2025. Samtidig planlegger ministrene i rådet for sysselsetting, sosialpolitikk, helse og forbrukersaker å vedta konklusjoner om bolig i begynnelsen av desember, og EU-parlamentets spesialkomité for boligkrisen (HOUS) skal komme med en rapport om boligsituasjonen i EU.
Plattformøkonomiens problemer
Før planen er lagt frem, vet vi ikke så mye om hvordan EU konkret vil håndtere høye leiepriser og boligspekulasjon. I intervjuet med Politiken varsler Dan Jørgensen tiltak direkte rettet mot korttidsutleie. Det vil være en interessant utvikling, fordi EU har blitt kritisert for det stikk motsatte: at plattformøkonomiens selskaper som Airbnb har utnyttet EU-regelverk for å slå tilbake europeiske land eller storbyers forsøk på regulering.
Den aktivistiske tankesmien Corporate Europe Observatory (CEO) i Brussel har i flere rapporter undersøkt hvordan selskaper som Airbnb driver en intensiv lobbyvirksomhet overfor kommisjonen og andre sentrale organer i EU for å påvirke både tolkningen av regler og utviklingen av nytt regelverk. (Se rapportene UnFairbnb. How online rental platforms use the EU to defeat cities’ affordable housing measures, Corporate Europe Observatory mai 2018, og Über influential? How the gig economy's lobbyists undermine social and workers' rights, Corporate Europe Observatory og AK Europa september 2019.)
Det er særlig netthandelsdirektivet fra 2000 og tjenestedirektivet fra 2006 som har vært nyttige redskap for Airbnb. Netthandelsdirektivet gjør det vanskelig å innføre reguleringer av plattformene på grunn av det såkalte hjemlandsprinsippet, det vil si at man skal anvende regelverket som gjelder der et selskap er etablert. Tjenestedirektivet setter et forbud mot «kvantitative restriksjoner». Det kan hjelpe Airbnb og lignende leieplattformer med å stanse reguleringer som vil begrense bruken av plattformen.
Dette er problemer som en ny boligplan må ta tak i, hvis EU skal komme nærmere et inkluderende boligmarked.
- Artikkelen er opprinnelig publisert i tidsskriftet Samfunn & økonomi nr. 2 2025, og ble skrevet før EU-kommisjonen la frem forslaget til boligplan 16. desember 2025.
Stort bilde i toppen: Foto: EU-kommisjonen. Illustrasjonsbilde til "The European Affordable Housing Plan".
