EU ønsker med dette forslaget en enklere regulering av planter med mindre genetiske endringer. Bakgrunnen for forslaget er å styrke EUs innovasjon og konkurransekraft, samtidig som det skal bidra til bærekraftig matproduksjon. 

Nye genomteknikker (NGT) 

EU har delt NGT-planter i to kategorier. Disse skal reguleres ulikt. 

• NGT-1 er planter med mindre genetiske endringer. Endringene må kunne oppstått naturlig eller ved alminnelig planteforedling for at plantene skal klassifiseres som NGT-1. Disse plantene skal hovedsakelig regulere likt som konvensjonelt foredlede planter. Det skal ikke være særegne krav til risikovurdering, sporbarhet og merking på samme måte som andre GMO-er. Planter som er NGT-1 skal ikke merkes i butikken, men frø skal markeres og plantene skal registreres i en offentlig EU-database. 

• NGT-2 er planer med større genetiske endringer. De skal reguleres etter EUs eksisterende GMO-regelverk. 

Det nye regelverket tillater at NGT-planter kan patenteres. 

Forslaget gjelder kun for planter, ikke dyr og mikroorganismer. 

Regelverket skal først gjelde i EU fra juli 2028. 

Møte om EUs endrede GMO-regler og hva dette vil bety for Norge. 

Bioteknologirådet arrangerte forrige uke et åpent møte om de nye reglene for planter utviklet med nye gnomteknikker. Det var innledninger fra bioteknologirådet, Vitenskapskomiteen for mat og miljø, landbruks- og matdepartementet, klima- og miljødepartementet, mattilsynet, planteforedlingsselskapet Graminor og fra NIBIO. 

Opptak fra møtet ligger her: 

Generelt sett ble de nye reglene fra EU ønsket velkommen av møtedeltagerne. Departementet viste likevel til at Norge enda ikke hadde bestemt om man skulle be om tilpasninger eller unntak. I dag har Norge allerede tilpasninger i henhold til genteknologiloven.

Positive konsekvenser av de nye EU-reglene, som kom opp på møtet, var blant annet at de nye reglene kan bidra til lavere regulatoriske kostander, økt innovasjon, positive miljøeffekter og bedre betingelser for små og mellomstore foredlere. Men det ble også løftet at det kan bli mulige negative effekter for økologisk landbruk og utfordringer knytta til panentreglene. Det er også usikkerhet knyttet til hvordan reglene i praksis vil fungere. EU arbeider nå frem et gjennomføringsregelverk som vil bety mye for hvordan de nye reglene vil fungere i praksis.

GMO-nettverket på Nei til EUs landbrukskonferanse

På Nei til EUs landbrukskonferanse tidligere i høst innledet Marthe Von Krogh, daglig leder i GMO-nettverket om hva som skjer på GMO og NGT-området i EU. GMO-nettverket ønsker å bidra til en demokratisk og kunnskapsbasert debatt om genmodifiserte planter, dyr og mikroorganismer.

Marthe Von Krogh viste til at et flertall i bioteknologirådet har anbefalt at norske tilleggskrav til godkjenning av GMO-produkter bør avvikles og at Norge bør følge EU. GMO-nettverket er ikke enig i dette og mener at Norge ved en innlemmelse av EUs nye GMO-regler fortsatt må bevare nasjonal kompetanse, vurderingsevne og styring. Norge må bruke det nasjonale handlingsrommet.

 Dersom man ønsker å høre Marthes innledning kan man se i opptak her. Hennes innledning er fra 22:50 til 52:30:

Les mer om EU-reglene på bioteknologirådets hjemmesider.