På tampen av 2025, onsdag 10. desember, la EU-kommisjonen frem forslaget til en plan for å bygge ut strømnettet i Europa. Denne nettpakken (European Grids Package) omfatter også infrastruktur for hydrogen og gass. Energidepartementet sendt lille julaften ut på høring forslagene til ny forordning om retningslinjer for transeuropeisk energiinfrastruktur og til endringsdirektiv om effektiviserte konsesjonsprosedyrer, med høringsfrist 17. februar.

Den nye lovpakken om energinettet har som mål å fjerne mange av de såkalte flaskehalsene som finnes for den frie flyten av strøm mellom landene i EUs kraftmarked. Kommisjonen mener dette vil sikre mer billig og miljøvennlig kraft, men som strømkunder særlig på Sørvestlandet og Østlandet har erfart, vil økt overføringskapasitet også bety mer prissmitte.

– Mer makt til EU

For å få bygd ut flere forbindelser mellom landene vil kommisjonen flytte makt til EU-nivå. Nettavisen Altinget skriver at «EU-kommisjonens forslag vil snu dagens situasjon på hodet. Det skal ikke lenger være de enkelte medlemslandene som sender inn sine planlagte prosjekter, men kommisjonen som skal bestemme hvor det er størst behov for å utvide nettet. En slik oversikt skal legges frem hvert fjerde år.» Energikommisær Dan Jørgensen bekrefter til Altinget:

– Ja, dette betyr mer makt til EU.

Mye av kraftsamarbeidet i Europa skjer gjennom ENTSO-E, som er organet for nettsystemoperatørene og der Statnett deltar fra Norge. EU-kommisjonens nye nettpakke vil kunne begrense ENTSO-Es rolle, og i stedet legge mer av styringen til kommisjonen og EUs energibyrå ACER.

Motorveier for energi

For å få fortgang i sammenkoblingen av strømnett, ønsker EU-kommisjonen at landene skal gå sammen om flere «prosjekter av felles interesse», som skal garanteres raskere saksbehandling og tilgang på finansiering. Et EU-fond kalt Connecting Europe Facility setter i perioden 2028 til 2034 av omkring 30 milliarder euro til prosjekter som dette. Norge deltar per i dag ikke i dette fondet. 

EU-kommisjonen har allerede utpekt åtte prioriterte forbindelser, såkalte motorveier for energi. Her ligger blant annet strømledninger mellom Danmark og Tyskland samt mellom Litauen og Polen, men de fleste er nye forbindelser i Sørøst-Europa. Det er ikke lagt inn nye forbindelser fra Norge i EU-kommisjonens kart.

Norge som «partnerland»

Nettavisen Energi & klima skriver at «pakken innebærer en revisjon av regelverket for transeuropeiske energinett (TEN-E), som Norge ikke er en del av. Norge har foreløpig vurdert at TEN-E ikke er EØS-relevant. Men EU vurderer at de implementerende rettsaktene og direktivet for tillatelser er EØS-relevante.»

EU-kommisjonen vil dessuten styrke integreringen av «partnerland» som Norge. For å fremskynde nye utenlandsforbindelser vil kommisjonen ikke bare utrede hvilke fordeler et prosjekt har for EUs medlemsland, men også fordelene for Norge. På den måten kan kommisjonen påvirke hvilke prosjekter som anses samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Energi & klima skriver videre at «dersom kommisjonen ser at det ikke bygges flere transnasjonale kabelforbindelser, forbeholder den seg nå retten til å selv legge ut et anbud, etter konsultasjoner med regioner og systemoperatører».