Denne artikkelen kommer fra Vett nr. 2 2026 Sikkerhet og suverenitet i en urolig verden. Kjøp heftet her!
De siste to årene, etter at Trump ble innsatt som president for andre gang, har verdensøkonomien vært preget av økt proteksjonisme og innføring av straffetoller. I denne situasjonen kan Norge i verste fall komme i en skvis mellom stormaktene. Enkelte har pekt på at Norge bør knytte seg tettere til EU for å sikre Norges markedsadgang i en mer usikker verdensøkonomi. I denne diskusjonen må man også huske å se på hva Norge mister dersom vi ikke har mulighet til å føre en selvstendig handelspolitikk.
Høsten 2026 har handelskrigen mellom Canada og USA vært det tydeligste eksempelet på hvordan handelspolitikken har tilspisset seg etter at Trump har innført en rekke staffetoller i sin andre presidentperiode. Handelskonflikten mellom USA og Canada har gått gjennom mange runder etter at USA innførte 25 prosent toll på flere canadiske varer i begynnelsen av 2025. Et av USAs argumenter for tollen var at Canada hadde for dårlig vakthold ved grensa til USA.
Mens mange land har vært forsiktige med mottiltak mot USA, så har Canadas statsminister Mark Carney vært tydelig på at man må slå tilbake på Trumps «angrep». I august brøt forhandlinger mellom USA og Canada sammen. I etterkant av dette ila USA Canada en 50 prosent toll, og Canada slo tilbake med samme mynt, altså nye staffetoller mot USA[1].
Handelskrigen mellom USA og Canada er særlig tilspisset, men også resten av verden blitt påvirket av USAs tollpolitikk. Dette inkluderer både EU og Norge.
Toll er en avgift som blir betalt når varer tas inn eller ut fra et tollområde, oftest en landegrense. Toll innføres som regel for å verne om egen industri og næring, fordi tollen gjør at importvarer blir dyrere.
Straffetoll er en importavgift som innføres mot et annet land, som en økonomisk sanksjon eller et politisk pressmiddel.
USA innførte på sommeren i 2025 en tilleggstoll på 10 prosent for alle land. I denne omgang endte Norge opp på samme tollsats som EU, men i slutten av juli 2026 offentliggjorde USA nye tollsatser på varer fra en rekke land.
Norske varer som omfattes blir ilagt en tilleggstoll på 12,5 prosent. Denne tollen blir ilagt Norge i stedet for den globale tilleggstollen på 10 prosent. USAs begrunnelse for den nye tollsatsen er at Norge, sammen med en rekke andre land, ikke har et godt nok forbud mot import av varer produsert ved hjelp av tvangsarbeid. Norges utenriksminister, Espen Barth Eide, var tydelig ute mot tollen og har kritisert måten USA bruker tollsatser mot Norge og andre land. Videre har han sagt seg uenig i begrunnelsen for innføringen av tollen.
Eide argumenterer for at tvangsarbeid er forbudt i Norge, åpenhetsloven pålegger virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger blant annet med tanke på tvangsarbeid. Videre har EU vedtatt et forbud mot varer som er fremstilt ved tvangsarbeid, som trer i kraft i 2027. Eide viser til at Norge har vært tydelige overfor USA på at vi skal innføre det samme forbudet samtidig som det trer i kraft i EU. Eide mener derfor at Norge ikke bør ilegges en høyere toll enn EU[2].
Det er ikke kun fra USA Norge har blitt møtt med nye tolltiltak de siste årene. I november 2025 ga et flertall av medlemslandene i EU tilslutning til EU-kommisjonens kvoter og toll på import av ferrolegeringer. EU ønsket å verne om produksjonen innad i unionen, og spesielt Polen, Slovakia, Spania og Frankrike jobbet for tiltakene. Norge og Island ble ikke unntatt.
Ferrolegeringer er ulike sammensetninger av jern og andre metaller, som brukes i produksjonen av blant annet rustfritt stål og støpejern. Nesten halvparten av EUs import av ferrolegeringer kommer fra Norge og Island.
WTO-regelverket åpner for at man i enkelte situasjon kan innføre toll for å verne om egen industri, men tiltakene skal gjelde likt for alle tredjeland. Dette har vært argumentasjonen for at Norge og Island måtte bli møtt med tolltiltaket i likhet med andre tredjeland. Likevel, Norge og Island er gjennom EØS-avtalen en del av EUs indre marked, og EU kunne brukt dette som en begrunnelse for unntak fra tollen. En lignende argumentasjon ble brukt da Norge og Island ble unntatt fra EUs ståltoll i oktober 2025, men EU valgte ikke å bruke denne argumentasjonen i saken om ferrologeringstoll[3].
Konsekvensene av tollen er fortsatt usikre. Tiltakene fra EU innebærer en tollfri kvote på 75 prosent av eksporten årlig, samtidig har tollen skapt mer usikkerhet for næringen og utsatt nye investeringer. Uavhengig av de faktiske konsekvensene for norsk ferrolegeringsindustri, så viser tollen fra EU at EØS-avtalen ikke beskytter norske arbeidsplasser selv om regjeringa alltid søker å tilpasse seg EU.
Toll er en avgift som blir betalt når varer tas inn eller ut fra et tollområde, oftest en landegrense. Toll innføres som regel for å verne om egen industri og næring, fordi tollen gjør at importvarer blir dyrere.
Straffetoll er en importavgift som innføres mot et annet land, som en økonomisk sanksjon eller et politisk pressmiddel.
Da EU innførte tollen på ferrolegering, var det en stund en debatt om norsk medlemskap i EUs tollunion. Norsk industri, den største landsforeningen i NHO, var blant stemmene som løftet den debatten. De viste til at eksportindustrien i Norge trenger markedstilgang for å få solgt varene sine. Spesielt i en verden hvor EU utfordres av USA, Russland, Kina og andre land i Asia. En tettere tilknytning til EU, ville skape mer forutsigbarhet, var argumentasjonen[5].
Høsten 2025 fremmet Arild Hermstad fra MDG dette representantforslaget: «Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre en utredning om fordeler og ulemper med medlemskap i EUs tollunion, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Det var kun MDGs og Venstres stortingsrepresentanter som stemte for forslaget, og det falt dermed med stort flertall[6].
LO var tydelig ute mot norsk deltagelse i tollunionen, og pekte på at tollunionen i hovedsak er det som skiller oss som EØS-land fra fullt medlemskap[7]. Et medlemskap i EUs tollunion ville gjort at Norge ikke lenger hadde en selvstendig handelspolitikk. Dessuten ville vi mistet muligheten til å verne om vår egen matproduksjon. Import- og tollvernet for norske landbruksvarer og norske mat- og drikkevarer er helt nødvendig for landbruket og matindustrien vår. Altså ville vi mistet noen av de viktigste grunnene til å si nei til norsk EU-medlemskap, uten at vi hadde blitt EU-medlemmer.
Samtidig må Norge stå opp for at når vi er EØS-medlem, da skal vi ha tilgang til EUs markeder. I møte med EU må Norge heller ikke glemme at vi er et land med viktige eksportvarer og naturressurser. Norge er et lite, men samtidig kjøpesterkt marked for EU.
EU og Storbritannia er svært viktige eksportmarkeder for oss. USA har vært vårt viktigste marked utenfor Europa, særlig for deler av sjømatnæringen. I en situasjon med mer proteksjonisme kan Norge i verste fall bli klemt mellom tolltiltak fra EU og USA, som gjør det vanskeligere for oss å eksportere varene våre.
Samtidig har vi store muligheter i handelspolitikken ved ikke å være EU-medlem. Ikke minst kan vi løfte stemmen for rettferdig verdenshandel. Utenfor EU kan Norge føre en selvstendig handelspolitikk, hvor vi kan fremme åpenhet, menneskerettigheter og bærekraft.
En selvstendig handelspolitikk gjør det mulig for oss å tilpasse handelsavtaler etter norske behov, men som også ivaretar miljø og menneskerettigheter. Samtidig som vi kan jobbe for at dagens handelsavtaler blir ivaretatt, kan vi også jobbe for å utvide handel med andre markeder, blant annet i Asia og Afrika. Handelsavtalen mellom Norge og India er et godt eksempel på dette. I en verdensøkonomi med mer kamp mellom stormaktene bør Norge se etter muligheter i dette sporet, slik at vi blir mindre avhengige av USA og EU.
[1] 2026.08.23. NRK. Canadas statsminister erklærer handelskrig mot USA. https://www.nrk.no/urix/canadas-statsminister-erklaerer-handelskrig-mot-usa-1.17998582
[2] 2026.07.24. Regjeringen. USA innfører ny tollsats for norske varer. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/usa-innforer-ny-tollsats-for-norske-varer/id3169293/
[3] 2025.11.25. Morten Harper. EUs jerntoll mot Norge. https://neitileu.no/aktuelt/eus-jerntoll-mot-norge
[4] Hentet 25.09.26. Store norske leksikon. EUs tollunion. snl.no. https://snl.no/EUs_tollunion
[5] 2026.01.13 Norsk industri. EUs tollunion – er det mulig for Norge å bli med? https://www.norskindustri.no/dette-jobber-vi-med/internasjonalt/aktuelt/eus-tollunion--er-det-mulig-for-norge-a-bli-med/
[6] 2025.10.13 Stortinget. Voteringsoversikt for sak: Trontaledebatt. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=104588&dnid=1
[7] 2026.01.19. Steinar Schjetne. Bør Norge med i EUs tollunion? Ikke aktuelt, sier LO. https://www.frifagbevegelse.no/nyheter/bor-norge-med-i-eus-tollunion-ikke-aktuelt-sier-lo/453463
Stort bilde i toppen: Stille før stormen: USAs president Donald Trump og Canadas statsminister Mark Carney på møte i Det hvite hus mai 2025. Forholdet deres har kjølnet ytterligere siden den gang.
© Foto: The White House, Public domain, via Wikimedia Commons
Vest-Sahara er Afrikas siste koloni, og har vært ulovlig okkupert av Marokko i snart 50 år. I denne episoden av Standpunkt tar Alexander Fossen Lange en prat med Erik Hagen fra Støttekomiteen for Vest-Sahara om EUs kontroversielle rolle i konflikten.
EUs handelsavtale med USA svekker unionens mål om strategisk autonomi og styrking av europeisk forsvarsindustri.
EU har kommet med forslag om ny forordning om industriutvikling (IAA). Jeg har flere bekymringer for hvordan lovverket vil påvirke norsk industri, natur og lokalt demokrati, skriver Nei til EU-leder Einar Frogner.
Grønlandsleiret 31
0190 Oslo
neitileu@neitileu.no
Telefon: 22 17 90 20
