Vi har gjennomgått stortingspartienes programmer foran valget.
Valgnotat nr. 1 2021 fra Nei til EU gjennomgår partiprogrammene til:
Arbeiderpartiet (Ap)
Fremskrittspartiet (Frp)
Høyre (H)
Kristelig Folkeparti (KrF)
Miljøpartiet De Grønne (MDG)
Rødt (R)
Senterpartiet (Sp)
Sosialistisk Venstreparti (SV)
Venstre (V)
Se alle arrangementer
EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring. Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.
I stedet for å legge alle eggene i en kurv, slik vi har gjort med Nato, og slik ja-sida vil at vi skal gjøre med EU, bør vi tenke strategisk og fleksibelt, skriver Heming Olaussen.
EU-tilhenger ser ut til å ignorere de negative konsekvensene et medlemskap ville hatt for Norge, skriver Einar Frogner.
Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.
Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.
ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.
Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?
EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.
En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.
Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.
