Islandsk utvalg utreder EØS

Nei til EU møtte denne uken et islandsk regjeringsoppnevnt utvalg som utreder deltakelsen i EØS-avtalen. Rapporten skal komme til høsten.

Utvalget som utreder Islands deltakelse i EØS besøker Norge denne uken, og på onsdag møtte de leder Kathrine Kleveland og utredningsleder Morten Harper på Nei til EUs kontor i Oslo. Det regjeringsoppnevnte utvalget skal vurdere fordeler og ulemper for Island ved EØS-avtalen.

Kleveland og Harper orienterte om norske erfaringer med EØS-avtalen, og redegjorde for hvorfor Nei til EU mener Norge bør gå ut av EØS. Under den lille timen ble også utsettelsen av ACER-saken i Alltinget og kontakten mellom Island og Norge kommentert. Alternativer til dagens EØS-avtale var et viktige tema på møtet. Utvalget fikk overlevert «Alternativrapporten» samt flere av Nei til EUs publikasjoner om EØS, og ikke minst jubileumsboken «Folket sa nei» om EU-kampens historie i Norge.

Utvalget er ledet av Björn Bjarnason, tidligere justisminister og kunnskapsminister fra Selvstendighetspartiet. Utvalgsmedlemmene Kristrún Heimisdóttir, advokat og tidligere direktør i Federation of Icelandic Industries, og Bergþóra Halldórsdóttir, direktør i Promote Iceland, deltok også på møtet, sammen med sekretæren Pétur Gunnarsson.

Det var Alltinget som for et drøyt år siden ba regjeringen utrede EØS-avtalens virkninger, og utvalget ble nedsatt i fjor høst. De skal levere sin rapport i september.

Hovedbilde (fra venstre til høyre, rundt bordet): Björn Bjarnason, Kristrún Heimisdóttir, Pétur Gunnarsson, Bergþóra Halldórsdóttir, Kathrine Kleveland og Morten Harper. Foto: Eivind Formoe / Nei til EU. 

reLATERT

Se alle arrangementer

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.