En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.
Politisk redaktør Frithjof Jacobsen i Dagens Næringsliv rundet av fjoråret med å skrive at norsk europadebatt nå befinner seg «et godt stykke under jorden». Formuleringen hans springer ut av den såkalte løkrunden, der norske politikere på tvers av høyre/venstre-aksen før jul satte ned foten for EU-regelverk om kadmium som ville skapt store problemer for løkproduksjonen i Mjøsregionen. Jordsmonnet her kan føre til at løken kan inneholde mer av det skadelige stoffet enn EUs regelverk tillater.
Leser man Jacobsens tekst, kan det virke som om landbruksinteressene i regionen dermed har trumfet selvfølgelige hensyn til menneskers helse, ve og vel. En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er imidlertid svakt begrunnet.
EUs regelverk er satt ut fra europeiske dyrkingsforhold, og det er satt grenseverdier på en haug av matvarer – ikke bare løk. Dermed er det ingen overraskelse at denne forordningen ikke er tilpasset norske forhold. Å innføre den for løk i Norge vil virke mot sin egen hensikt og øke inntaket av kadmium i befolkningen. Dette er fordi løkprodusenter vil tvinges til å slutte å produsere løk og heller produsere hvete på den samme jorden. Hvete tar opp i seg mer kadmium enn løk, og det foreslåtte grensesnittet for kadmium i hvete i de nye reglene er over tre ganger så høyt som i løk (0,1 mg/kg).
Det gunstigste for folkehelsen er at det produseres planter med lavt opptak av kadmium på områder med høy forekomst av kadmium.
Et mer egnet tiltak for å redusere inntaket av kadmium i den norske befolkningen hadde vært å gjøre grep over jordbruksforhandlingene som stimulerer til kalking av kornarealer.
Løkkonsumet i Norge er dessuten lavere enn i EU. Den norske debatten bør dreie seg om hva som passer for Norge, og hvem som skal bestemme over matpolitikken vår.
At stortingsflertallet stenger døren for EUs regelverk i denne omgang er udramatisk, og vi kan alle fortsatt være like enige om at næringsinteresser ikke skal trumfe hensyn til nordmenns helse. Politikken må imidlertid være fundert på norske forhold og demokratiske politiske prosesser i Norge.
Innlegget stod også i DN 8. januar 2026.
