Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.
Det kan virke som regjeringen synes det ikke må bli for mye tid til familiehygge, spill og tegneserier i romjula. Allerede 5. januar har Energidepartementet satt fristen for høring om EUs bygningsenergidirektiv fra 2024. Regelverket er en ny og mer inngripende versjon av et av direktivene fra EUs fjerde energipakke, som ble vedtatt av et delt Stortinget før sommerferien etter at saken hadde sprengt Ap/Sp-regjeringen.
Utslippene fra byggsektoren må ned for å nå internasjonale klimaforpliktelser, men EUs bygningsenergidirektiv er ikke tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for boligeiere i Norge. Kravene betyr høyt forbruk av materialer og en bruk og kast-tilnærming til bygg, som svekker en helhetlig miljøpolitikk.
Bygningsenergidirektivet har energikrav til nye og eksisterende bygg, og omfatter både næringsbygg og boliger. Det kan gjøres unntak for blant annet vernede bygg, forsvaret samt midlertidige og små bygninger.
Fra 2030 skal alle nye bygninger være nullutslippsbygg, og det samme gjelder allerede fra 2028 for offentlige bygg. Direktivet fastsetter vilkår for hva som er et nullutslippsbygg.
Både for eksisterende yrkesbygg og boliger skjerpes kravene over tid. For boliger skal den gjennomsnittlige energibruken per kvadratmeter i boligmassen reduseres med minst 16 prosent i 2030 sammenlignet med 2020, og deretter i 2035 med minst 20-22 prosent.
Det er store variasjoner mellom landene i EU/EØS når det gjelder bygningsmasse, energibruk og klima. EU-landene bruker mye gass til oppvarming. Kraftproduksjonen i EU har en høy andel fossile energikilder, slik at også strømmen som brukes har en annen energi- og klimaprofil enn i Norge.
Over 30 prosent av de energirelaterte klimautslippene i EU er fra bygninger. Energien brukt i norske bygg er derimot for det meste fornybar, og det er forbudt å installere oljefyr og andre fossile energiløsninger. Energidepartementet opplyser i høringsbrevet at bygg utgjør om lag 1 prosent av Norges utslipp.
Forskjellene gjør at bygningsenergidirektivet på mange måter ikke er egnet for Norge. Det er for eksempel ikke formålstjenlig med en ensidig tilpasning til EUs metoder for å vurdere energiytelse og kostnadseffektivitet, slik direktivet foreskriver.
Tiltak for mindre energiforbruk i norske bygg må være tilpasset klima, byggeteknikk og andre lokale forhold. Direktivet gir noe handlingsrom for hvordan energibruken skal reduseres i eksisterende boliger, men setter stigende prosentvise mål for redusert energibruk i boligmassen som vil bety at boligeiere må gjøre nye investeringer – uten at direktivet avklarer hvem som skal dekke kostnadene.
Norges Bank har beregnet at kostnadene med å oppfylle kravene kan bli 450 000 kroner i gjennomsnitt for en bolig (notatet «Energiomstilling av bolig kan bli en netto kostnad for gjennomsnittshusholdningen», 05.12.2024). Grunnlaget for beregningene er bygningsenergidirektivet og regjeringens handlingsplan for energieffektivisering fra 2023. I notatet står det at boligeierne blir «pålagt å gjøre en oppgradering som for de fleste vil ligge et sted mellom 100 000 og 600 000 kroner avhengig av boligens størrelse».
Kostnadene fra bygningsenergidirektivet vil uten betydelige statlige tiltak og støtteordninger føre til økte bokostnader, som spesielt vil være tungt å bære for de som allerede har minst. Analysen til Norges Bank viser at 10 prosent av boligeierne ikke har råd til å gjennomføre tiltakene som kreves. Renovering av utleieboliger vil dessuten normalt bety økt husleie.
Direktivet sier at landene skal overvåke sosiale virkninger, særlig for de mest sårbare husholdningene, og treffe «hensiktsmessige økonomiske tiltak». Høringen som er lagt ut sier ikke noe om hvordan regjeringen vil håndtere dette. Skal det lages nye ordninger med teknisk rådgivning, støtte til rehabilitering av boliger eller andre virkemidler? Spørsmålene henger i lufta.
Grunnlaget for høringen er selve direktivteksten i foreløpig norsk utgave. Den kan være tung å fordøye. Departementet burde ha utarbeidet et høringsnotat som beskriver mulige unntak fra direktivet eller andre tilpasninger for norske forhold, redegjør for kostnader og vurderer energi- og klimagevinsten i forhold til kostnadene.
Departementet gir heller ikke noe svar på hvorfor regler om energibruk i norske bygg skal være en del av EØS-avtalen. Direktivet handler ikke om grensekryssende spørsmål, som er det EØS var ment å gjelde for.
I stedet for å innføre bygningsenergidirektivet i EØS-avtalen kan regjeringen velge å oppdatere det norske regelverket og lage en plan for finansiering.
Da kan de delene av EU-direktivet som er mest formålstjenlig benyttes, samtidig som befolkningen skjermes mot økte bokostnader.
Teksten er trykt i Klassekampen 20. desember 2025.
Stort bilde i toppen: Energiminister Terje Aasland. (Foto: Agnete Brun / Energidepartementet.)
