Fellesforbundet er med sine 175 000 medlemmer det største fagforbundet i privat sektor. Nestleder Stian Pettersen Sagvold påpeker at Fellesforbundets landsmøte i 2023 vedtok en offensiv strømpolitikk for å sikre nasjonal kontroll over krafta, for å sikre at strøm skal fortsette å være en strategisk samfunnsressurs under demokratisk politisk kontroll.

– Et av grepene vi mener må til for å gjenvinne kontroll over krafta er frikobling fra EUs energiunion gjennom utmelding av energibyrået ACER. Grunnen til det er at vi mener prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa, forklarer Sagvold.

Utsatt energipakke

Tre av direktivene i EUs fjerde energipakke ble vedtatt av Stortinget i fjor. Regjeringen har sagt at den ikke vil innføre resten av pakken denne stortingsperioden. 

– At regjeringa la vekk fem av åtte direktiver og forordninger anser vi som en stor seier, sier Sagvold, og legger til:

– Da vi gikk ut av landsmøtesalen i 2023, gjorde vi det med et klart vedtak i hånda: Husholdninger skal ha en politisk fastsatt pris på et nødvendig strømforbruk. Vi mente at vanlige folk ikke skal kastes rundt av markedet. At regjeringen innførte norgespris for husholdningene var viktig for tilliten blant folk til at systemet jobber for dem. Selv om regjeringen har forbedret regimet for fastpriskontrakter for næringslivet gjenstår det fortsatt et stort stykke arbeid for å sikre lave, forutsigbare strømpriser også for bedriftene.

Nestlederen mener Fellesforbundet har fått store gjennomslag i kraftpolitikken de siste årene, men det gjør ikke at de hviler:

– Vi jobber fortsatt på for å sikre nasjonal kontroll over strømmen, og lave forutsigbare priser for folk og bedrifter.

Et bedre fastprissystem

Sagvold forteller at Fellesforbundet har to hovedmåter for å få gjennomslag, enten gjennom LO eller gjennom politisk påvirkningsarbeid.

– Vi må være helt ærlige: På LO-kongressen tapte vi ACER-saken. Et stort flertall på LO-kongressen stemte ned vårt forslag om å frikoble Norge fra energiunionen og gå ut av ACER, konstaterer Sagvold.

– Vi må også erkjenne at vi er langt unna et politisk flertall på Stortinget for disse to sakene. Da konsentrerer vi oss i første omgang om de kraftpolitiske sakene der vi er nærmest å få gjennomslag: Et bedre fastprissystem gjennom et statlig strømselskap, som kan kjøpe inn store mengder kraft på vegne av fellesskapet, og tilby folk og bedrifter stabile, lave strømpriser. Mer kraft og nett i hele Norge. En tydelig prioritering av krafta, der vi sier nei til kryptovaluta og unyttig datalagring. Og begrense strømeksport til utlandet.

Alliansebygging i Industriaksjonen

Med utspring i ulike deler av fagbevegelsen, har Industriaksjonen markert seg som en sterk offentlig stemme for nasjonal kontroll med kraftmarkedet og å stanse integreringen av Norge i EUs energiunion.

– Strømprisen har alt å si for konkurransekrafta. Spesielt for kraftkrevende industri, men også andre næringer som landbruk og gartneri. Høy strømpris fører dessuten til økte utgifter for oss som forbrukere. Vi har jo hørt om bakeri som går konkurs på grunn av kostnadene, forteller styremedlem i Industriaksjonen, Ståle Knoff Johansen, som er konserntillitsvalgt i Aker ASA / Fellesforbundet.

Johansen påpeker at den kraftkrevende industri i løpet av få år skal reforhandle sine langsiktige kraftavtaler:

– Med høye strømpriser i markedet har vi ikke noen garanti for at de nye avtalene vil ivareta nødvendig konkurransekraft. For høye strømpriser reduserer investering i teknologi og arbeidsplasser, og det blir fraflytting fra distriktene. Vår produksjon vil da bli overtatt av produsenter i andre deler av verden med en produksjon som er mindre basert på fornybar kraft. Så her er det et globalt klimaperspektiv også.

– Det er selvsagt ikke bare privat sektor som påvirkes hvis hjørnesteinsbedrifter legges ned med fraflytting som konsekvens. Offentlig ansatte er avhengige av at industrien har billig strøm som konkurransefortrinn for å unngå tap av skatteinntekter og reduksjon i offentlige tjenester. Derfor er alliansebyggingen mellom offentlig og privat sektor i Industriaksjonen en viktig brikke i arbeidet med å få normalisert kraftprisen til vår kraftkrevende industri.    

Kraft som infrastruktur

Industriaksjonen er kritisk til dagens børsdrevne kraftmarked.

– Vi har gått fra et system der krafta prises etter produksjonskostnaden, til et marked der strømprisen settes ut fra den dyreste gassen nede i Europa og hva en strømtrader på kontinentet vil betale gjennom børs. I stedet vil vi ha tilbake et system der krafta ikke er en hvilken som helst vare som pizza og syltetøy. Kraft er en nødvendig del av infrastrukturen i samfunnet. Andre stater gjør strategiske grep for å beskytte sin industri. Vi krever politisk styring og nasjonal kontroll over krafta. Et av de viktigste tiltakene er å avvikle tilknytningen til EUs energibyrå ACER, forklarer Johansen.

Industriaksjonen satte ned Alternativ energikommisjon som motsvar til regjeringens energikommisjon, og har et etablert samarbeid med Natur og Ungdom. Slagordet er «sammen for en offensiv industripolitikk». Johansen utdyper:

– Den landbaserte industrien har stor betydning for teknologi, verdiskapning, bosetting og et høyproduktivt arbeidsliv med sterk medbestemmelse og uten løsarbeid. Vi har arbeidet mye med strømpriskrisen, og da i første rekke konsekvenser for kraftkrevende industri, men utfordringene handler generelt om fastlandsindustrien, også foredlingsindustrien.

Handlingsrommet i EØS

Industriaksjonen tar ikke stilling for eller mot EØS-avtalen, og vil bruke handlingsrommet i EØS for å unngå prissmitte fra Europa.

– Englandskabelen er utenfor EU så den kan vi forhandle når vi vil. Tysklandskabelen har i vilkårene at hvis det oppstår uforutsette ulemper så kan dette tas opp. Prissmitten er en alvorlig konsekvens og grunnlag for reforhandling, sier Johansen, og legger til:

– Hvis vår tilknytning til EU hadde vært en handelsavtale, ville vi hatt full frihet på strømregulering, men realiteten er at vi er del av EØS. Vi ser land i EU der de gjør egne reguleringer, som Tyskland og Frankrike. Vi vil utfordre norske politikere på å si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og melde oss ut av energibyrået ACER for å kunne bestemme kraftpolitikken av hensyn til industri, arbeidsplasser og forbrukere.

Verken norgespris eller regjeringens lovnad om ikke å innføre resten av energimarkedspakken denne stortingsperioden er godt nok, mener Johansen:

– Industriaksjonen vil ha et veto fra Norge i EØS, nå ligger resten av pakken bare på vent. Har norgespris gitt oss mer nasjonal kontroll? Har den gitt oss billigere strømpris? Den har ikke gjort det. Norgespris er en støtteordning. I realiteten betaler vi hele strømprisen, men deler av den over skatteseddelen. Norgespris og strømstøtte blir på en måte brød og sirkus.