Bildeutsnitt fra tv-serien "Game of Thrones". (Foto: HBO.)

Mellom is og ild

Svartmalingen av akutt sårbarhet for Norge sprekker i dagslys.

Med sin besettelse om å overta Grønland har Donald Trump løftet sine mange tidligere referanser til tv-serien Game of Thrones ut av fiksjonen, selv om utspillene fra Det hvite hus nesten ikke er til å tro. Trump tar rollen som en gammel utgave av Joffrey Baratheon, den forfengelige barnekongen som uten skrupler inntar jerntronen.

Den bitre virkeligheten etterlater ikke tvil om nødvendigheten av å bygge strategisk uavhengighet i Europa. EU-toppmøtet i forrige uke ble i så måte en ny demonstrasjon av hvor handlingslammet EU-ledelsen er overfor USA. Det eneste oppløftende var en erklært støtte til Danmark og Grønland. Samtidig ville EU-lederne sette fart på gjennomføringen av den utskjelte handelsavtalen med USA.

 

Striden om Grønland har gitt en påminnelse om hvor sentrale nordområdene er både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Norge er stort i nord, det er ikke EU. EU-kommisjonen arbeider med en ny Arktis-strategi for å gjøre EU relevant, men det er ingen av EUs medlemsland som har kyststatsrettigheter i Arktis. Selv om det er Danmark som gjennom riksfellesskapet ivaretar utenriks- og sikkerhetspolitikken for Grønland, er Grønland utenfor EU. Gjennom en folkeavstemning i 1982 valgte grønlenderne å forlate EU.

Ved siden av Grønland og Norge, er det Russland, USA og Canada som omkranser Polhavet. Russlands krig mot Ukraina har satt samarbeidet i Arktis i fryseboksen. Samtidig som Norge er krystallklar i fordømmelsen av Russlands aggresjon, og er en stor støttespiller for Ukraina, greide likevel Norge og Russland på slutten av fjoråret å enes om en ny fiskeriavtale. Den er avgjørende både for å høste ressursene og langsiktig bestandsforvaltning.

Som et fredelig motstykke til stormaktene i øst og vest har Norge dessuten et godt utgangspunkt for bygge et interessefellesskap i Nord-Atlanteren med Grønland, Island og Færøyene. Tall fra Eurostat viser at Norge og Island er Europas to største fiskerinasjoner, med den økonomiske og strategiske verdien det gir. 

 

I fjor sommer signerte Norge og Danmark en ny avtale om styrket forsvarssamarbeid. Her kan Norge for eksempel bidra med overvåkingsfly som dekker Grønland og havet omkring. De siste årene har Norge inngått nye forsvarsavtaler med blant andre Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Sterke bilaterale bånd med særlig nordeuropeiske allierte gir Norge et ekstra lag av sikkerhet og samarbeid, uavhengig av hvordan USA plasserer seg.

Norge har også et bredt samarbeid med EU, samlet i en partnerskapsavtale om forsvars- og sikkerhetspolitikk fra 2024. Avtalen dekker blant annet krisehåndtering, forsvarsindustri, romfart og hybride trusler.

Siden Russlands angrep på Ukraina for snart fire år siden har det snarere blitt regelen enn unntaket at de viktige initiativene for sikkerhet i Europa kommer fra land i en koalisjon av villige utenfor rammen av EU, og her deltar Norge aktivt. De sentrale NATO-landene Storbritannia, Canada og Tyrkia er som Norge ikke medlem av EU.

 

Norge har ikke mistet strategisk betydning for USA. Russlands atomvåpen og tungt bevæpnede ubåter på Kolahalvøya, anses fortsatt som den største militære trusselen mot USA. Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom USA og Norge – med amerikanske baser som er problematiske for norsk suverenitet, men gunstige sett fra USA, ble dessuten forhandlet frem under Trumps første presidentperiode.

I motsetning til mange EU-land har Norge en god energisikkerhet. EU godkjente denne uken planen om et trinnvis forbud mot import av gass fra Russland. Norge er den største leverandøren av gass til EU. Samtidig har importen av gass fra USA økt kraftig, og utgjorde i sommer 27 prosent av EUs import. Dette passer med EUs forpliktelse i handelsavtalen med USA om å kjøpe amerikansk energi for 750 milliarder dollar på tre år. Flere rapporter og fagnotater nå i januar påpeker derimot at dette er et sårbarhetsproblem for EU, senest den britiske tenketanken Chatham House denne uken.

Nesten to år etter Norge inngikk EU på tirsdag en handelsavtale med India. Samtidig er det harde uenigheter i handelspolitikken mellom EU-kommisjonen og parlamentet, og mellom medlemslandene, som kan gjøre EU lite handlekraftig.

 

Utenfor EU og tollunionen kan Norge rammes av nye handelsrestriksjoner, men ut fra det EU-kommisjonen uttaler og sentrale EU-lands egeninteresse, er det ikke grunn til å overdrive risikoen. Norge har dessuten bedre forutsetninger enn de fleste andre til å håndtere en handelskonflikt. Krona som egen valuta kan absorbere økonomiske sjokk. Et fungerende trepartssamarbeid og tillit til myndighetene betyr noe hvis det blir prekært for bedrifter eller en sektor. Vår gunstige energisituasjon kan også brukes til å ivareta næringsliv som rammes.

Game of Thrones lever videre på skjermene med nye forløpere. Den beste avkoblingen fra virkelighetens drama er likevel George R. R. Martins opprinnelige bokserie A Song of Ice and Fire. Det er en fantastisk historie om vennskap og allianser – og at vi gjør klokt i å vokte oss for unioner.

Stort bilde i toppen: Bildeutsnitt fra tv-serien "Game of Thrones". (Foto: HBO.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hvis vi ikke lenger kan stole på Nato, bør vi samarbeide med likesinnede

29. jan. 2026

I stedet for å legge alle eggene i en kurv, slik vi har gjort med Nato, og slik ja-sida vil at vi skal gjøre med EU, bør vi tenke strategisk og fleksibelt, skriver Heming Olaussen.

Vårt nei står seg godt

27. jan. 2026

EU-tilhenger ser ut til å ignorere de negative konsekvensene et medlemskap ville hatt for Norge, skriver Einar Frogner.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

Faktaark om sikkerhetspolitikk

19. jan. 2026

USAs utenrikspolitikk under Donald Trump har skapt usikkerhet om NATO, og i Norge tar enkelte til orde for et EU-medlemskap i lys av den nye situasjonen. Hvorfor er ikke et EU-medlemskap svaret? Og hvorfor står Norge fortsatt trygt utenfor EU?

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Regjeringens plan for Norge må følges opp med mottiltak mot EUs toll

18. des. 2025

Regjeringen vil være en garantist for EØS-avtalen, men det er viktigere å sikre norsk næringsliv mot handelshindringer

EU-tollen knekker hovedargumentet for EØS

17. des. 2025

EUs toll på norske ferrolegeringer må føre til en bred diskusjon om alternativer til EØS som sikrer suverenitet, sysselsetting, miljø og næringsliv.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

31 år siden EU-neiet i folkeavstemninga – Gratulerer! 

28. nov. 2025

Motstanden mot EU og EØS øker, viser to nye meningsmålinger som kom rett før 31-årsdagen for folkeavstemningen i 1994. 

Lundteigen – her er mitt politiske liv

24. nov. 2025

Lundteigen har til sammen vært folkevalgt på Stortinget i seks perioder, denne høsten gikk han av som stortingsrepresentant.

Et EU-kritisk storting må sette foten ned mot EU-tilpasning på tvers av nasjonale interesser

11. nov. 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 9. november 2025.