Ved siden av Washington er Brussel antakeligvis det maktsentret i verden med størst tetthet av private aktører som påvirker de politiske beslutningsprosessene. Jeg skriver antakeligvis, fordi lobbyisme ofte foregår uten offentlig innsyn, og registreringen av påvirkningsarbeidet er varierende og mangelfull.

Det er over 17 500 profesjonelle lobbyister, konsulentselskaper, bedrifters myndighetskontakter og organisasjoner som arbeider for å fremme sine interesser i Brussel, ifølge EUs eget register. I seg selv er det ikke noe suspekt ved dette. Tvert imot er interessepåvirkning en del av demokratiet, og kan bidra til verdifull realitetsorientering før beslutninger fattes. I praksis ser vi likevel at lobbyismen gir enkelte interesser, og da særlig de kapitalsterke, så stort gjennomslag at reguleringene som vedtas ikke ivaretar best mulig samfunnsnytte.

Få kjenner lobbyismen i Brussel bedre enn de aktivistiske tankesmiene Corporate Europe Observatory og LobbyControl. I juni lanserte de årets utgave av «The EU Corporate Lobby League». Hovedbudskapet, og advarselen, er at store selskaper bruker stadig mer penger på påvirkning, og lobbyistene oppnår større resultater enn noen gang før.

Kartleggingen omfatter de selskapene som har oppgitt et budsjett på over 1 million euro til lobbyisme overfor EU-institusjonene. Det gir et totalbeløp på mer enn 4,3 milliarder kroner (381,75 millioner euro), en økning på 50 prosent siden 2020.

På toppen av lobbyligaen troner teknologiselskapene Meta, Amazon og Apple. Til sammen bruker tekselskapene årlig 825 millioner kroner (73 millioner euro). Deretter følger finanssektoren (66,7 millioner euro) og energibransjen (52 millioner euro). Ifølge tankesmiene er det klare tegn på at pengebruken påvirker politikken, og de peker blant annet på svekkelser i EUs regulering av KI og personvern.

EU har tatt flere initiativ for lovgivning i den digitale sektoren, deriblant forordningen om digitale markeder, personvernreglene GDPR og forordningen om kunstig intelligens. Apple, Meta og X har fått bøter for brudd på EU-regler som skal ivareta konkurranse og forbrukerhensyn. EU-kommisjonen har dessuten iverksatt en prosess for strengere regulering av Amazon og Microsofts skytjenester.

Hovedbildet det siste året er likevel at EUs lover og håndheving overfor de store tekselskapene svekkes. En milliardbot mot Google har blitt utsatt. Den såkalte digital omnibus-lovpakken svekker regelverket blant annet i GDPR og KI-loven. Målet er å redusere byråkrati og kostnader for bedriftene, men endringene bærer preg av at EU-kommisjonen har akseptert retorikken fra tekselskapene om at personvern og forbrukerhensyn hindrer innovasjon.

Trump-administrasjonen presser også på for digital deregulering i Europa, som i stor grad vil gagne amerikanske selskaper. Samtidig har den snart to år gamle Draghi-rapportens budskap om mer markedsliberalisering som mottrekk til EUs tapte konkurransekraft blitt omfavnet både i kommisjonen og et EU-parlament dominert av høyresiden. 

Et satsingsområde for EU-kommisjonen er nye datasentre, der målet er å tredoble kapasiteten i løpet av de neste fem årene. Miljøkonsekvensene av datasenteretableringer kan imidlertid holdes hemmelig fordi dette anses som konfidensiell bedriftsinformasjon. Gravejournalistene i Investigate Europe har avdekket at kommisjonen kopierte bestemmelsen direkte fra Microsofts lobbypapirer (EU Observer 17. april).  

Gjennom EØS-avtalen kommer EUs digitale markedsregler også til Norge, så fremt det ikke forhandles unntak eller vetoretten tas i bruk. Begrensningene dette kan bety for nasjonale tiltak har vi nylig sett i forbindelse med forslaget om 16 års aldersgrense på sosiale medier. Regjeringen har fjernet de opprinnelige påleggene overfor tekselskapene fordi håndhevingen skal følge EUs forordning om digitale tjenester. Utenfor EU og EØS er derimot britene i ferd med å innføre aldergrense og flere krav som skal trygge brukerne.

Da EU-kommisjonen i juni presenterte strategi- og lovpakken for digital suverenitet, utnevnte den også Jim Hagemann Snabe til spesialrådgiver for industriell KI. Den driftige dansken er styreleder i Siemens, og var inntil nylig medlem av det rådgivende styret hos både Google Cloud og C3.ai, der han har en solid aksjepost. Siemens er en betydelig aktør innenfor bruk av KI til automatisering i industrien, og har drevet intens påvirkning for å svekke EUs KI-lov, for eksempel å fjerne krav til medisinsk utstyr.

Interessekonfliktene ved å være både næringslivsleder og rådgiver for kommisjonen burde være opplagt. Utrederen Bram Vranken i Corporate Europe Observatory beskriver utnevnelsen som et «maskefall», der «kommisjonen har droppet enhver pretensjon om hvem sine interesser den tjener» (EU Observer 18. juni).

Påstanden om at Norge må sitte ved bordet i Brussel er en gjenganger i EU-debatten. Hvor mye plass er det til politikk når storselskapers interesser sitter på begge sider av bordet?

Teksten er trykt i Klassekampen 4. juli 2026.