Regjeringen kunngjorde arbeidet med Norgesmodellen 13. januar. Målet er «sunnere konkurranse og et mer seriøst arbeidsliv»[1]. Blant kravene som nevnes er bruk av fagarbeidere og lærlinger, krav til språkferdigheter og tiltak som gir bedre kontrollmuligheter. Det skal lages «nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser»[2], men det vil skje gradvis og først for bygg- og anleggsbransjen og renhold. Regjeringen sier den vil hente inspirasjon fra eksisterende innkjøpsmodeller, som Oslomodellen og Skiensmodellen.

I 2015 lanserte KS, Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening (BNL) og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) anbefalte seriøsitetsbestemmelser til bruk innenfor bygg og anlegg. Fellesforbundet og BNL varslet i 2019 et ønske om at bestemmelsene skal bli en nasjonal standard – en «Norgesmodell». På denne bakgrunn har BNL og Fellesforbundet utarbeidet et utkast til reviderte bestemmelser.

Forslaget setter krav til medlemskap i leverandørregister, at minst 10 prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger, minst 50 prosent av fagarbeidere, ansettelse i minst 80 prosent stilling, maks to ledd underleverandører (maks ett ledd ved delte entrepriser), begrenser bruk av innleie, samt krever betaling for reise, kost og losji. I forslaget er det lagt inn forbehold for å tilfredsstille EØS-avtalen, som at utenlandske arbeidere med utdannelse er likestilt med norsk fagutdanning og at manglende lærlinger kan løses ved å bruke lærlinger fra Norge. Advokatfirmaet Wiersholm, som har vurdert forslaget på oppdrag fra KS, mener likevel at mange av forslagene er tvilsomme i forhold til EØS-avtalen.[3]

Mafiabekjempelse må også være proporsjonal

Det har siden november 2019 foregått en skriftlig prosess mellom ESA – overvåkingsorganet for EØS – og Norge angående begrensninger for antall underleverandører.[4] I forskriften om offentlige anskaffelser ble det i 2016 innført krav om at en entreprenør kan ha maksimalt to underleverandører. Kravet skal sikre bedre kontroll av virksomhetene og med arbeidsvilkårene. Ifølge ESA er bestemmelsen i strid med EU-direktivet om offentlige anskaffelser og EØS-avtalen.

ESA mener kravet begrenser den åpne konkurransen om offentlige anskaffelser, og at hensikten med bestemmelsen kan oppnås på måter som er mindre inngripende.

Sentralt i ESAs anførsler står Vitalidommen (C 63/18 Vitali). I sin kamp mot mafiaen hadde Italia fastsatt at de som fikk et offentlig anbud ikke kunne gi mer enn 30 prosent videre til underentreprenører. EU-domstolen sa at kamp mot økonomisk kriminalitet var et legitimt unntak fra EUs regler. Men loven besto likevel ikke proporsjonalitetstesten. Nemlig om det samme formål kunne oppnås ved mindre restriktive midler. Krav om nødvendighet og proporsjonalitet går igjen i EUs direktiv. Konkret mente domstolen at slike midler måtte vurderes fra sak til sak. Det var ulovlig å lage en lov som gjaldt alle offentlige anskaffelser.

Departementet svarer på Vitalidommen

Departementet har svart godt for seg til ESA. For det første mener de Vitalidommen ikke kan brukes mot den norske forskriften. Italias regelverk omfatter alle sektorer, de norske bestemmelsene bare bygning og renhold. Fordi kriminalitet her er spesielt utbredt. Det forklares at vedtaket er en følge av erfaring med at lange kjeder er uoversiktlige og vanskelig å kontrollere. At de kriminelle er blitt bedre organisert og nettopp opererer i de nederste ledd med fiktive fakturaer, hvitvasking og skatteunndragelser. At en vurdering fra sak til sak ikke vil være like effektiv, og i tillegg mer arbeidsom både for de som lager anbudet og de som vinner det. Departementet mener at dersom nasjonalstatene ikke selv kan vurdere hva som er nødvendig i kampen mot arbeidslivskriminalitet, så er unntakene i direktivene å anse som ugyldige og uten innhold.

ESA viker ikke en tomme

ESAs svarbrev i juni 2020 er usedvanlig krast. ESA avviser all argumentasjon fra departementet, og slår fast at forskriften er i strid med EØS-avtalen. Overvåkingsorganet ser forskjellen på norsk forskrift som gjelder bare i bygning og renhold og den italienske. ESA mener også formålet å bekjempe økonomisk kriminalitet, tilfredsstiller unntaksbestemmelsene i direktivene. De sier seg heller ikke uenig i at forskriften sikrer konkurranse om anbudene.

Men det holder ikke. Fordi forskriften etter ESAs mening ikke består proporsjonalitetstesten. ESA mener at formålet kan oppnås med mindre restriktive midler. Som EU-domstolen mener ESA det fra anbud til anbud skal vurderes om antall ledd skal begrenses eller ikke. Ut fra arbeidets karakter og hvilke firma som er involvert. Alternativt at det skal pålegges den som får anbudet å sørge for at det ikke blir kriminalitet lengre nede i systemet.

Det vil ganske opplagt ikke fungere, ansvaret blir uklart og pulverisert. Men om det vil fungere eller ikke er ikke ESA så opptatt av. Det som gjelder, er at det finnes mindre restriktive tiltak. Ikke om de fungerer.

ESA får blod på tann – går løs på Skiensmodellen og Oslomodellen

I juni 2020 sendte ESA også et nytt brev til regjeringen. Denne gang ber de om opplysninger om lokale kommunale vedtekter ved kommunale anskaffelser. De mest kjente er Skiensmodellen og Oslomodellen.

ESA går lenger enn å ta for seg antall ledd underleverandører. De stiller spørsmål ved krav til at alle transaksjoner skal skje over bankkonto. De stiller spørsmål ved krav om faste ansettelser. ESA mener det ikke kan kreves faste ansettelser når arbeidet er midlertidig.

Nesten alt arbeid i bygning er midlertidig i den forstand at de er helt avhengig av at bedriften får oppdrag og vinner anbud. Men likevel har det, før bemanningsbransjens inntog, vært bare faste ansettelser og heltidsarbeid. Overtallighet har vært løst ved at arbeidstakere lånes ut til de som får anbud, samt permittering og oppsigelser om nødvendig. Det er etter ESAs mening slett ikke sikkert at denne norske modellen består proporsjonalitetstesten.

Alvorligste angrep på arbeidslivet siden Lavaldommen

ESA angriper det nest viktigste verktøyet mot sosial dumping etter allmengjøring og det viktigste verktøyet mot økonomisk arbeidslivskriminalitet. Regjering, kommuner, fagbevegelse og arbeidsgivere har stått sammen i forsvar for norsk forskrift og modeller uten å vike en tomme. I sitt svar til ESA i oktober 2020 argumenterer regjeringen for at seriøsitetsmodellene både er passende og nødvendige tiltak for å oppnå målet om å bekjempe arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og uakseptable arbeidsvilkår.[5]

ESA opplyser nå i starten av februar at det ikke er gjort videre formelle skritt siden brevene i 2020, men at man fortsatt er i dialog med norske myndigheter. Hvis ESA ikke aksepterer de norske argumentene og lukker saken, kan ESA gi Norge pålegg om å avvikle eller endre bestemmelsene. Hvis dette avvises eller ikke følges opp fra norsk side, kan ESA reise sak for EFTA-domstolen. En dom her er bindende for Norge i EØS.

Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU. Arne Byrkjeflot er politisk rådgiver.

Teksten er hentet fra skriftserien Vett nr. 1-2022.
 

• Les Vett 1-2022: Kan arbeidslivet reddes ut av EØS-fella? (pdf)
• Kjøp papirutgave av Vett 1-2022 i Nei til EUs nettbutikk

Noter