Gå til hovedinnhold
Alexander Fossen Lange, rådgiver for samfunnskontakt i Nei til EU

Skal de folkevalgte kobles mer på regjeringens arbeid med EØS-regler?

10. sep. 2026
En rapport med forslag til endringer i arbeidet til det såkalte Europautvalget skal snart opp til behandling i Stortinget.

Stortinget satte i desember i fjor ned en arbeidsgruppe som skulle vurdere en reform av det såkalte Europautvalget. Dette utvalget er et konsultasjonsorgan på Stortinget som skal gi regjeringen råd når nye rettsakter skal tas inn fra EU gjennom EØS-avtalen og det foregår forhandlinger mellom Norge og EU eller EFTA. Utgangspunktet for Rødt sitt forslag var at regjeringen i dag ofte er sent ute med å informere og konsultere utvalget, noe som igjen fører til mangelfulle prosesser og diskusjoner. Dette er noe som også ble påpekt av Eldring-utvalget, som vurderte Norges erfaringer med EØS-avtalen i en rapport fra 2024.

Arbeidsgruppa besto av Trine Lise Sundnes (Ap), som ledet utvalget Tor Mikkel Wara (FrP), Nikolai Astrup (H), Ingrid Fiskaa (SV), Bengt Fasteraune (Sp), Bjørnar Moxnes (R), Jørgen H. Kristiansen (KrF) og Guri Melby (V). Den avga sin rapport i juni, og samtlige medlemmer gikk her inn for en rekke anbefalinger for hvordan Europautvalget skal innrettes i fremtiden.

Arbeidsgruppas anbefalinger
Rent overordnet går arbeidsgruppa inn for at Europautvalget involveres tidligere og mer løpende om regjeringens arbeid med EØS-relevante rettsakter. I rapporten står det:

«Målsettingen er at det skal være reelle konsultasjoner på et så tidlig tidspunkt at Europautvalget vil kunneuttale seg om regjeringens (foreløpige) posisjoner, også når EØS-relevante rettsakter og andre aktuelle saker som er sentrale for norske interesser, er på forslagsstadiet i EU.»[1]

Arbeidsgruppa ber i forlengelsen av dette også om at regjeringen i større grad systematiserer hvorvidt rettsaktene er relevante for norske interesser. Den påpeker at regjeringens informasjon ofte har vært overordnet, og at det har fremstått vilkårlig hvor mye betydning rettsaktene har for norske interesser. Et sentralt poeng er at Europautvalget skal konsulteres på et så tidlig tidspunkt at norske synspunkter fortsatt kan ha en innflytelse på utformingen av regelverket.

Helt konkret innebærer dette at utvalget skal konsulteres innen tre måneder, og helst innen åtte uker, etter at EU-kommisjonen har lagt fram et forslag, og regjeringen skal her redegjøre for sine foreløpige posisjoner. Videre skal regjeringen, innen tre måneder etter EU har gjort et vedtak, gjøre rede for den aktuelle rettsaktens EØS-relevans og betydning for norske interesser. Fristene skal gjøre at Europautvalget får en viktigere og mer reell rolle i å gi råd til regjeringen om hva Norge skal mene i de ulike sakene.

I tillegg til disse fristene ber arbeidsgruppa om at behovet for konsultasjonene med Europautvalget tas inn i departementenes utredningsinstruks. Strukturen på utvalget skal også endres ved at medlemmene i utvalget skal velges av partiene selv, og at alle partiene på Stortinget skal være representert.

Rent formelt innebærer disse forslagene en endring i Stortingets forretningsorden §17, som regulerer Europautvalgets mandat.

Ligger det an til en tettere involvering av Norges folkevalgte i EU-saker?
Rødts opprinnelige forslag om å vurdere Europautvalgets rolle var et ledd i en større innsats for å bygge ut Stortingets kontrollfunksjon i EØS-saker, og dermed også Norges handlingsrom ovenfor EU. Partiet fikk også gjennomslag for å innføre såkalt «nabosjekk» i vår, som pålegger regjeringen å informere Stortinget om hvordan EU-regelverk praktiseres i andre EU-land før det eventuelt innføres i Norge.[2]

Rapporten om Europautvalgets rolle vil snart behandles i Stortinget, og partiene har høringsfrist den 14. september for å komme med eventuelle innspill. Med tanke på enigheten i arbeidsgruppa og alle partiene som var representert her, er det imidlertid vanskelig å se for seg at Stortingets endelige vedtak i saken vil avvike vesentlig fra rapportens anbefalinger.

[1] Rapport til Stortingets presidentskap fra Arbeidsgruppen til å vurdere hvordan Europautvalget skal innrettes for fremtiden, Dokument 19-rapport, Stortinget, s. 19. https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2025-2026/dok19-202526.pdf

[2] Moxnes, Bjørnar. «Bygg ut handlingsrommet», Rødt, 10.08.2026. https://roedt.no/blogg/bygg-ut-handlings-rommet, besøkt 10.09.2026.