Forordninger skal innføres ordrett, og gir derfor et mindre handlingsrom enn direktiver, der landene har noe slingringsmonn i hvordan de gjennomfører bestemmelsene. Gråsoner i EØS-regelverket kan gi rom for nasjonale fortolkninger og praksis. Handlingsrommet er ikke en gitt størrelse, men er avhengig av nasjonale myndigheter som utfordrer EØS-forpliktelsene i konkrete saker. 

En viktig del av handlingsrommet er at Norge har en avtalefestet rett til å reservere seg mot nytt regelverk fra EU, også kalt vetoretten. Det er ingen krav om begrunnelse for å bruke vetoretten. 

Bruke aktivt handlingsrommet i EØS-avtalen, herunder vetoretten mot uønskede EU-regler?

Vil du heller svare på andre spørsmål?