Gå til hovedinnhold
18. juni 2025

Bruke aktivt handlingsrommet i EØS-avtalen, herunder vetoretten mot uønskede EU-regler?

18. juni 2025
EØS-avtalen har både rettslig og politisk et visst handlingsrom for nasjonale prioriteringer. Hvor stort dette handlingsrommet er varierer i ulike saker og samfunnsområder.

Forordninger skal innføres ordrett, og gir derfor et mindre handlingsrom enn direktiver, der landene har noe slingringsmonn i hvordan de gjennomfører bestemmelsene. Gråsoner i EØS-regelverket kan gi rom for nasjonale fortolkninger og praksis. Handlingsrommet er ikke en gitt størrelse, men er avhengig av nasjonale myndigheter som utfordrer EØS-forpliktelsene i konkrete saker. 

En viktig del av handlingsrommet er at Norge har en avtalefestet rett til å reservere seg mot nytt regelverk fra EU, også kalt vetoretten. Det er ingen krav om begrunnelse for å bruke vetoretten. 

Bruke aktivt handlingsrommet i EØS-avtalen, herunder vetoretten mot uønskede EU-regler?

 

Vil du heller svare på andre spørsmål? 

Stort bilde i toppen: Utsnitt av forsiden til Vett nr. 1 2023

© Illustrasjon: Jørgen Bitsch

Relatert

Nei-folk frå Island vitjar Hordaland Nei til EU

Nei-folk frå Island vitjar Hordaland Nei til EU

26. juli 2026

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...