Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.
Nei til EUs anke på tingrettens avvisning av ACER-søksmålet er nå til behandling for Borgarting lagmannsrett i en skriftlig prosess. Fredag 31. januar sendte Nei til EUs advokater siste prosesskriv. Lagmannsretten skal nå ta stilling til om saken kan fremmes eller ikke, og det er ventet at kjennelsen kommer om 2-4 uker.
Nei til EU påpeker i skrivet at «spørsmålet om rettslig prøving av vedtak (inkl. lovvedtak) gjort av Stortinget er et utfordrende og i stor grad uavklart rettslig spørsmål», men «som påvist i anken har Norges tilslutning til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen skapt en ny rettslig situasjon gjennom den betydelige import av lovgivning gjennom EØS-avtalens mekanismer.»
Konflikt om EUs innflytelse
Nei til EU mener denne nye situasjonen og forholdet til Grunnloven ikke kan håndteres internt i forvaltningen uten å adgang til rettslig prøving:
«EØS-komiteen legger grunnlaget for gjennomføringen. Dette foregår i en dialog mellom EØS-landene og EU der både relevansen og gjennomføringsmåten blir en del av den beslutning som senere danner grunnlaget for nødvendige samtykker og lovvedtak, nettopp slik som i ACER-saken. Det betydelige antall av grensetilfeller om avståelse av suverenitet i forbindelse med slike gjennomføringer som er forelagt Justisdepartementets lovavdeling vitner om at det er en utfordring å håndtere denne nye situasjonen innenfor en tradisjonell oppfatning om forholdet mellom Stortinget og domstolene.
Først og fremst har dette sammenheng med at EU-regelverk gjennomføres i norsk rett med en mye mer begrenset forberedelse og gjennomarbeidelse enn den tradisjonelle lovgivning som genereres nasjonalt. I tillegg skjer gjennomføring av EU-rett ofte innenfor rammene av den politiske konflikt det er i samfunnet om hvilken innflytelse EU skal ha på samfunnsutviklingen i Norge. I en slik konflikt kan den politiske viljen til gjennomføring av EU-retten fort overstige en presis forståelse av Grunnlovens rammer, materielt og prosessuelt.
I en slik sammenheng er det lite tilfredsstillende at grunnleggende suverenitetspørsmål skal håndteres internt i norsk forvaltning uten kunne gjøres til gjenstand for overprøving i rettssystemet.»
Søksmål om gyldigheten av forskrift
Som varslet i Nei til EUs prosesskriv av 17. januar er påstanden endret. Energipakke 3 er fra 1. november 2019 gjennomført i norsk rett gjennom lovendringer og forskrifter. Søksmålets opprinnelige påstand om at regjeringen må unnlate å gjennomføre energipakken, er derfor ikke lenger relevant. Nei til EU endrer innretningen på søksmålet med påstand om at den forskriften som gjennomfører ACER-forordningen kjennes ugyldig.
Etter endringen i påstanden ligger søksmålet innenfor den tilsiktede utvidelse av området for søksmålsbetingelsene som fulgte §§ 1-3 og 1-4 i den nye tvisteloven. Utvidelsen medførte at blant annet interesseorganisasjoner ble gitt adgang til å anlegge søksmål om gyldigheten av forskrifter. Utvidelsen skjedde mot Regjeringsadvokatens råd, og det ligger i sakens natur at den neste forsvarslinje, etter ikke å ha bli hørt av lovgiver, ligger i å forsøke å begrense utvidelsen så mye som mulig.
Den ene forskrift dekker ikke alene problemstillingene rundt den samlede vurderingen av myndighetsoverføringen. Endring av påstanden kan for eksempel gjøres slik: «Forskrift FOR-2019-10-24-1434 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg IV nr. 47 (forordning (EF) nr. 713/2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter), FOR-2019-10-24-1438, som gjennomfører el-forordningen (714/2009) og FOR-2019-10-24-1413, om nettregulering og energimarkedet (NEM) kjennes ugyldig.» Den endelige utformingen vil Nei til EU komme tilbake til under saksforberedelsen i hovedsaken.
Grunnleggende betydning for befolkningen
Nei til EU mener staten underspiller hvilken rolle ACER har i forhold til overvåkingsorganet ESA og reguleringsmyndigheten for energi, RME. Det er utvilsomt slik at ACER i realiteten utformer innholdet av de vedtak som ESA treffer i forhold til det norske RME. Kompetansen til å treffe bindende vedtak med effekt for norske private parter ligger dermed utenfor norske myndigheters kompetanse. Det er Nei til EU sin anførsel at den vedtakskompetanse som er tildelt ACER/ESA gir grunnlag for å treffe vedtak som kan ha store konsekvenser for det norske samfunn, både for norske husholdninger og for den delen av norsk industri som bruker store mengder elektrisk kraft i sin produksjon – i all hovedsak hjørnesteinsbedrifter i distriktene.
Nei til EU sin anførsel er at vedtak fra ACER/ESA kan ha effekt av grunnleggende betydning for befolkningen i alminnelighet. Tilgang og kostnad på elektrisk kraft er grunnleggende spørsmål for alle deler av norsk samfunnsliv. Det er nettopp disse spørsmål som ACER/ESAs vedtak kan ha innflytelse på.
- Les Nei til EUs prosesskriv 31.01.20 (pdf)
- Les også Nei til EUs prosesskriv 17.01.20 (pdf)
- Les mer om ACER-søksmålet
Støtt ACER-søksmålet: Overfør bidraget direkte til innsamlingens kontonummer 1506.06.57308. Merk innbetalingen med «Søksmål». Eller send bidrag på Vipps til 516595.
