Boligkrav i Energipakke 4

Bygningsenergidirektivet 2018 er del av den omstridte Energipakke 4. Fra før er Bygningsenergidirektivet 2010 tatt inn i EØS-avtalen, men det skjedde ikke før i 2023. I denne prosessen fremgikk det av regjeringens EØS-notat at «Norsk standpunkt er at bygningsenergidirektivet er i grenseområdet for hva som må innlemmes i EØS-avtalen.» Man var altså i tvil om direktivet var EØS-relevant. Direktivet fastsetter krav og reguleringer av bygninger i Norge som ikke er et grensekryssende spørsmål, som er det EØS-avtalen var ment å gjelde for. Hver gang Norge aksepterer direktiver som er i «grenseområdet» så eser EØS-avtalen utover, og det gjør det vanskeligere å avvise senere beslektede direktiver.

Island har et midlertidig unntak fra 2010-direktivet. Dette er begrunnet i at Island har en ganske ny bygningsmasse og at nesten all oppvarming kommer fra lokal fornybar energi. EØS-komiteens vedtak fra 2022 presiserer at unntaket ikke fritar Island når bygningsdirektivet 2018 skal innføres.

Rehabilitering av alle bygninger

Bygningsdirektivet 2018 artikkel 2a krever at landene skal lage en langsiktig strategi for rehabilitering av alle bygninger, både private boliger og næringsbygg, med mål om å gjøre bygningsmassen energieffektiv og karbonfri i 2050. Strategien skal legge til rette for oppgradering av eksisterende bygningsmasse til «nesten-null-energibygninger».

Kostnadene ved dette og kostnadsfordeling går bestemmelsen ikke inn på. For å nå målet i 2050 skal strategien inneholde et veikart med tiltak og målbare indikatorer for fremdrift også i 2030 og 2040.

EU-kommisjonen kom i 2019 med en retningslinje om (blant annet) kravene til strategien som skal lages. Kommisjonen har i bygningsenergidirektivets artikkel 23 fullmakt til å vedta delegerte rettsakter til utfylling av direktivet.

Krav om selvregulerende temperaturstyring

Artikkel 8 setter krav om at alle nye bygninger skal ha selvregulerende temperaturstyring for hvert rom, og likeledes eksisterende bygninger når varmekilden skiftes ut. Bestemmelsen lyder (i dansk utgave):

«Medlemsstaterne kræver, at nye bygninger, hvis det er teknisk og økonomisk muligt, udstyres med selvregulerende enheder til separat regulering af temperaturen i hvert rum eller, hvis det er begrundet, i et angivet opvarmet område af bygningsenheden. I eksisterende bygninger stilles der krav om installation af sådanne selvregulerende enheder, når varmeproducerende enheder udskiftes, såfremt det er teknisk og økonomisk muligt.»

Det er altså unntak hvis et slikt styringssystem ikke er «teknisk og økonomisk mulig». I fortalen til direktivet, punkt 21, angis det at 10 prosent av de samlede utgifter til varmeanlegget kan være grensen for «mulig» kostnad.

Krav om klargjøring for elbil-lading

Artikkel 8 inneholder også krav både for boliger og næringsbygg om ladeplasser for elbiler. Kravet gjelder boligeiendommer med mer enn ti parkeringsplasser:

«For så vidt angår nye beboelsesejendomme og beboelsesejendomme, der gennemgår større renovering, og som har mere end ti parkeringspladser, sikrer medlemsstaterne, at der etableres kabelføringsinfrastruktur, dvs. rør til elektriske kabler for hver parkeringsplads, for at der på et senere tidspunkt kan opsættes ladestandere til elektriske køretøjer for hver parkeringsplads…»

Det stilles også krav til næringsbygg som har mer enn ti parkeringsplasser:

«For så vidt angår nye erhvervsbygninger og erhvervsbygninger, som gennemgår større renovering, og som har mere end ti parkeringspladser, sikrer medlemsstaterne, at der opsættes mindst én ladestander som omhandlet i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/94/EU og etableres kabelføringsinfrastruktur, dvs. rør til elektriske kabler, for mindst hver femte parkeringsplads, for at der på et senere tidspunkt kan opsættes ladestandere til elektriske køretøjer…»

I tillegg skal landene sette krav om et minimum av ladeplasser for alle næringsbygg som har over 20 parkeringsplasser innen 1. januar 2025. Landene kan gi små og mellomstore bedrifter, slik de er definert av EU-kommisjonen, unntak fra kravene til næringsbygg.

Inspeksjon av varmeanlegg

Artikkel 14 utvider kravet om jevnlig inspeksjon til å gjelde alle typer varmeanlegg, for eksempel varmepumper, men kravet gjelder ikke anlegg med nytteeffekt under 70 kW. Det vil derfor ikke være aktuelt for vanlige eneboliger, men for boligblokker og næringsbygg. Bestemmelsen sier blant annet:

«Medlemsstaterne træffer de nødvendige foranstaltninger til at gennemføre regelmæssige eftersyn af de tilgængelige dele af varmeanlæg eller anlæg til kombineret rumopvarmning og ventilation med en nominel nytteeffekt på over 70 kW, som f.eks. varmeproducerende enheder, kontrolsystemer og cirkulationspumpe(r), der anvendes til opvarmning af bygninger. Eftersynet skal omfatte en vurdering af den varmeproducerende enheds effektivitet og dimensionering i forhold til bygningens opvarmningsbehov, og, hvis det er relevant, tage hensyn til varmeanlæggets eller anlægget til kombineret rumopvarmning og ventilations kapacitet til at optimere ydeevnen under typiske eller gennemsnitlige driftsforhold.

Hvis der ikke er foretaget ændringer i varmeanlægget eller i anlægget til kombineret rumopvarmning og ventilation eller i bygningens opvarmningsbehov, siden et eftersyn er blevet gennemført i henhold til dette stykke, kan medlemsstater vælge at undlade at kræve en ny vurdering af den varmeproducerende enheds dimensionering.»

Under en del vilkår kan et land i stedet for inspeksjon sikre brukerne relevant rådgivning, men effekten av dette må dokumenteres. Det er også unntak for installasjoner som uansett er under tilsvarende tilsyn av en driftsansvarlig eller nettoperatør.

For næringsbygg med varmeanlegg (eller kombinerte varme- og ventilasjonsanlegg) med nytteeffekt over 290 kW, er det dessuten krav om at automatiserings- og kontrollsystemer er installert senest i 2025 (artikkel 14, nummer 4).

Bygningsenergidirektivet 2024

EU vedtok i 2024 et nytt bygningsenergidirektiv, som stiller mer omfattende krav til rehabilitering av boliger. Ifølge organisasjonen Huseierne kan kostnadene bli 400 000 kroner i gjennomsnitt for en bolig, og for mange atskillig mer.

Nei til EU mener direktivet mangler lokal tilpasning og ikke kan innføres. Et ja til bygningsdirektivet 2018 vil gjøre det vanskeligere å stanse 2024-direktivet.

Det er store forskjeller mellom landene når det gjelder både bygningsmasse og klima. Dette gjør det krevende å utvikle én standard for hele EU/EØS-området som er optimal for de enkelte land og regioner.

I stedet for å innføre EUs bygningsenergidirektiver i EØS-avtalen kan Norge bruke vetoretten og velge å innføre et mer tilpasset regelverk. Da kan man bruke de mest egnede delene av EU-direktivene for å redusere energiforbruket, samtidig som man skjermer folk mot økte bokostnader.

Stort bilde i toppen: Dårlig isolert hus