EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Bygg og anlegg står for store klimautslipp både i Norge, EU og globalt, og utslippene må ned fra sektoren, men EUs energidirektiv for bygninger er ikke tilpassa lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge. De rigide kravene betyr stort forbruk av materialer og en bruk og kast-tilnærming til bygg, hvilket er dårlig for en helhetlig miljøpolitikk. 

Direktivet er basert på en energimerkingsordning. A skal tilsvare nullutslippsbygg og G skal tilsvare de 15% minst energieffektive byggene. Dersom direktivet blir implementert i Norge forplikter vi oss til at alle eksisterende bygg skal bli energiklasse E innen 2030, og energiklasse D innen 2033. Næringsbygg og offentlige bygninger må oppnå samme karakter innen 2027 og 2030. Målet er at bygningsmassen skal være utslippsfri innen 2050. Energimerkingen baserer seg på teoretiske beregninger, ut ifra antagelser man har om bygget basert på for eksempel byggeår. Direktivet åpner for å unnta kravene for deler av bygningsmassen med begrunnelse i verneverdi. 

Det er store variasjoner mellom landene i EU/EØS både når det gjelder bygningsmasse og klima. Det gjør det vanskelig å ha en standard som er gunstig for alle. Tiltak for mindre energiforbruk i norske bygg må være tilpassa klima, byggeteknikk og andre lokale forhold. Alle skal ha et godt sted å bo. Ofte eies boligene med dårligst energieffektivitet av folk med dårligst råd. Kostandene fra bygningsenergidirektivet må ikke føre til økte bokostnader, spesielt ikke for de som allerede har minst. Derfor må det offentlige bidra med gode støtteordninger. 

Nei til EU krever: 

  • Norge kan ikke tilslutte seg EUs bygningsenergidirektiv. 
  • Norge må forhandle med EU om unntak for direktivet, slik at man får tilpassa regelverket til norske forhold. Dersom forhandlingene ikke fører frem, må Norge bruke vetoretten i EØS. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

EU mister ansikt i FNs klimasamarbeid

26. sep. 2025

På denne ukas klimamøte i FN har ikke EU kunnet vise til troverdige ambisjoner i klimapolitikken.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.