EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Bygg og anlegg står for store klimautslipp både i Norge, EU og globalt, og utslippene må ned fra sektoren, men EUs energidirektiv for bygninger er ikke tilpassa lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge. De rigide kravene betyr stort forbruk av materialer og en bruk og kast-tilnærming til bygg, hvilket er dårlig for en helhetlig miljøpolitikk. 

Direktivet er basert på en energimerkingsordning. A skal tilsvare nullutslippsbygg og G skal tilsvare de 15% minst energieffektive byggene. Dersom direktivet blir implementert i Norge forplikter vi oss til at alle eksisterende bygg skal bli energiklasse E innen 2030, og energiklasse D innen 2033. Næringsbygg og offentlige bygninger må oppnå samme karakter innen 2027 og 2030. Målet er at bygningsmassen skal være utslippsfri innen 2050. Energimerkingen baserer seg på teoretiske beregninger, ut ifra antagelser man har om bygget basert på for eksempel byggeår. Direktivet åpner for å unnta kravene for deler av bygningsmassen med begrunnelse i verneverdi. 

Det er store variasjoner mellom landene i EU/EØS både når det gjelder bygningsmasse og klima. Det gjør det vanskelig å ha en standard som er gunstig for alle. Tiltak for mindre energiforbruk i norske bygg må være tilpassa klima, byggeteknikk og andre lokale forhold. Alle skal ha et godt sted å bo. Ofte eies boligene med dårligst energieffektivitet av folk med dårligst råd. Kostandene fra bygningsenergidirektivet må ikke føre til økte bokostnader, spesielt ikke for de som allerede har minst. Derfor må det offentlige bidra med gode støtteordninger. 

Nei til EU krever: 

  • Norge kan ikke tilslutte seg EUs bygningsenergidirektiv. 
  • Norge må forhandle med EU om unntak for direktivet, slik at man får tilpassa regelverket til norske forhold. Dersom forhandlingene ikke fører frem, må Norge bruke vetoretten i EØS. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

En verden utenfor EØS

05. sep. 2024

NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.

Dommernes drømmer

01. sep. 2024

Efta-domstolen vil ha flere dommere og mer myndighet, men avdekker indirekte en nøkkel for å åpne handlingsrommet i EØS-avtalen.

Norge går i minus overfor EU

22. aug. 2024

Ifølge NHO tjener Norge enormt på EØS-avtalen, men i handelsbalansen er det EU som går i pluss.

Nei til EUs høringsuttalelse om EØS-utredningen

12. aug. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om EØS-utredningen (NOU 2024:7)   

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Er demokrati mer enn bare kakepynt?

06. aug. 2024

«Alle» er enige i at EØS-avtalen gir Norge et betydelig demokratisk underskudd. Men hensynet til økonomiske verdier synes langt viktigere enn verdien av demokratiet.

Når naturen taper

30. juli 2024

EUs nye lov om naturrestaurering oppfyller ikke de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen fra Montreal.

Sommerles med EØS

29. juli 2024

Dansk satire gir et ekstra filter for å lese Eldring-utvalgets EØS-utredning.