EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Bygg og anlegg står for store klimautslipp både i Norge, EU og globalt, og utslippene må ned fra sektoren, men EUs energidirektiv for bygninger er ikke tilpassa lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge. De rigide kravene betyr stort forbruk av materialer og en bruk og kast-tilnærming til bygg, hvilket er dårlig for en helhetlig miljøpolitikk. 

Direktivet er basert på en energimerkingsordning. A skal tilsvare nullutslippsbygg og G skal tilsvare de 15% minst energieffektive byggene. Dersom direktivet blir implementert i Norge forplikter vi oss til at alle eksisterende bygg skal bli energiklasse E innen 2030, og energiklasse D innen 2033. Næringsbygg og offentlige bygninger må oppnå samme karakter innen 2027 og 2030. Målet er at bygningsmassen skal være utslippsfri innen 2050. Energimerkingen baserer seg på teoretiske beregninger, ut ifra antagelser man har om bygget basert på for eksempel byggeår. Direktivet åpner for å unnta kravene for deler av bygningsmassen med begrunnelse i verneverdi. 

Det er store variasjoner mellom landene i EU/EØS både når det gjelder bygningsmasse og klima. Det gjør det vanskelig å ha en standard som er gunstig for alle. Tiltak for mindre energiforbruk i norske bygg må være tilpassa klima, byggeteknikk og andre lokale forhold. Alle skal ha et godt sted å bo. Ofte eies boligene med dårligst energieffektivitet av folk med dårligst råd. Kostandene fra bygningsenergidirektivet må ikke føre til økte bokostnader, spesielt ikke for de som allerede har minst. Derfor må det offentlige bidra med gode støtteordninger. 

Nei til EU krever: 

  • Norge kan ikke tilslutte seg EUs bygningsenergidirektiv. 
  • Norge må forhandle med EU om unntak for direktivet, slik at man får tilpassa regelverket til norske forhold. Dersom forhandlingene ikke fører frem, må Norge bruke vetoretten i EØS. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Hvem skal bestemme over norsk energi?

30. jan. 2025

Nå står kampen om fjerde energimarkedspakke. Den skal vi stoppe!

Boligkrav i Energipakke 4

27. jan. 2025

Bygningsenergidirektivet i Energipakke 4 setter nye krav om selvregulerende temperaturstyring og inspeksjoner av alle varmeanlegg.

Nei til fjerde energimarkedspakke!  

27. jan. 2025

Vi står midt i en regjeringskrise. Ap og Sp blir ikke enige om EUs fjerde energimarkedspakke.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Enda en seier for innleiereglene  

22. jan. 2025

Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen er å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen!

Regjeringen ønsker å overkjøre landbruket og miljøet

08. jan. 2025

Vi ønsker en avtale som kommer folk og klima til gode - ikke en som bare tjener snevre økonomiske interesser.

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

Islendingene sier nei til EU

06. jan. 2025

Det er flere på Island som er mot enn for et EU-medlemskap, viser en ny meningsmåling. Samtidig er det også flertall for å holde en folkeavstemning.

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.