
Minstelønnsdirektivet består
Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?
Denne artikkelen kommer fra Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke
Det reviderte elmarkedsdirektivet (2019/944) har regler for produksjon, transmisjon, distribusjon, lagring og forsyning av kraft. I fortalen er det vist til at formålet er å tilrettelegge for et konkurransebasert strømmarked over landegrensene.
Formålsparagrafen artikkel 3 legger vekt på at nasjonale tiltak ikke skal hindre grensekryssende kraftflyt eller investeringer. Markedet skal styre strømprisene.
Artikkel 8 har regler for konsesjonsbehandling av nye vind- og vannkraftverk. Det skal vektlegges om prosjektet bidrar til EUs fornybarmål. Statnett er pliktig etter artikkel 42 til å la nye kraftverk komme inn på nettet.
Direktivet viderefører kravet fra tredje energipakke om at Reguleringsmyndighet for energi (RME) skal være uavhengig av norske politiske myndigheter (artikkel 51). RME skal påse at regelverket i energipakkene etterleves og gjennomføre vedtak fra ACER, som kommer via EØS-tilsynet ESA. RME skal utvikle regionale strømmarked over landegrensene og fjerne hindre for strømhandel mellom landene (artikkel 58).
RME kan fatte bindende vedtak overfor strømselskap i Norge, og ilegge bøter til selskap som ikke følger direktivet eller vedtak fra RME eller ACER/ESA. En bot kan være opptil 10 prosent av selskapets årlige omsetning (artikkel 59).
Det opprettes regionale koordineringssentre (RCC) med transmisjonsoperatører som Statnett. RME er forpliktet til å delta i og godkjenne opprettelse av RCC. Sentrene skal sikre at EUs lover blir fulgt, spesielt på mellomlandsforbindelser.
Statnett skal annet hvert år sende over til RME en tiårig nettutviklingsplan (artikkel 52). RME skal passe på at planen er i overensstemmelse med EUs nettutviklingsplan. Et nytt krav er at også de regionale nettselskapene skal levere en nettutviklingsplan til RME (artikkel 32).

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.