Store deler av Norge har de siste årene opplevd historiske høye og svingende strømpriser. Tilkoblingen til EUs energiunion med felles energimarked har fratatt Norge politisk kontroll over krafta.

EUs fjerde energipakke innebærer at energibyrået ACER får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring. Handlingsrommet for å regulere krafteksporten blir enda mindre. Det norske fortrinnet med rimelig og fornybar kraft forsvinner når strømprisen settes på børs i et felles EUmarked. Fornybardirektivets krav om hurtigbehandling er et angrep på demokrati og naturhensyn.

Steg for steg innebærer tilknytningen til EUs energiunion svekket nasjonal myndighet på energiområdet.

Forord

Krafta til beste for befolkning og verdiskaping

Diskusjonen rundt krafta har vært løpende med til dels sterke påstander om hvordan ting henger sammen de siste åra. Det har til og med ført til at Senterpartiet valgte å gå ut av regjering nå i vinter, etter at Arbeiderpartiet presset gjennom å legge fram deler av Energipakke 4.

I dette Vett-heftet skal vi forklare sammensatte saker som opprinnelsesgaranti og flaskehalsinntekter. Vi skal se på Energipakke 3 som ble vedtatt i 2018 og konsekvensene av den. Videre beskriver vi Energipakke 4, og hva som vil være konsekvenser om den blir vedtatt, da særlig i forhold til miljø, industri og suverenitet.

Vi har helt siden krafta ble tatt på børs sett en utvikling med mer ustabil og stadig høgere strømpris.

Dette eskalerte for fullt i løpet av høsten 2021. I all hovedsak på grunn av nye utenlandskabler med større kapasitet enn tidligere og et dysfunksjonelt energisystem i deler av Europa, først og fremst i Tyskland. På grunn av dette ble det siste budet på det europeiske børsbaserte systemet for omsetting av kraft førende for prisen på strøm også i Norge.

Galskapen i dette system blir ytterligere tydelig når det er Sørvest-Norge som får de høgeste strømprisene. NO2, som dette området kalles, er jo nettopp samme område som har ofret store naturområder for å etablere de flerårsmagasinene som er sjølve arvesølvet i norsk kraftforsyning.

Det dette virkelig dreier seg om, er hvordan komme tilbake til en situasjon der krafta igjen har til hovedmål å være til det beste for befolkning og næringsliv. Noe det ble lagt grunnlaget for med hjemfallsrett og konsesjonslover for over 100 år sia.

Krafta må igjen tjene samfunnsbygging og ikke kortsiktige markedsinteresser.

Einar Frogner
Leder i Nei til EU

Fjerde energipakke

EUs fjerde energipakke svekker suverenitet og folkestyre.

Av Morten Harper

EUs fjerde energipakke er et omfattende regelverk som består av fire forordninger og fire direktiver. Pakken har trådt i kraft i EU, men er til dels erstattet av nye regelverk som EU har vedtatt. Som utgangspunkt skal fjerde energipakke også tas inn i EØS-avtalen, men Norge kan bruke vetoretten og avvise hele eller deler av pakken. Fjerde energipakke består av:

• Den reviderte ACER-forordningen (2019/942)
• Den revidert elektrisitetsforordning (2019/943)
• Det reviderte elmarkedsdirektivet (2019/944)
• Forordning om beredskap i elektrisitetssektoren (2019/941)
• Forordning om styringssystem for energiunionen (2018/1999)
• Det reviderte fornybardirektivet (2018/2001)
• Det reviderte bygningsenergidirektivet (2018/844)
• Det reviderte energieffektiviseringsdirektivet (2018/2002)

Pakken som sprengte regjeringen

Da Arbeiderpartiet ville gjennomføre fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet i EØS-avtalen, og nektet å utsette saken til etter valget, gikk Senterpartiet i januar ut av regjering. Arbeiderpartiet sier de ikke ønsker å innføre resten av fjerde energipakke verken nå eller i stortingsperioden 2025-2029. Nei til EU har krevd at vetoretten brukes mot hele pakken.

Mer myndighet til ACER

Med fjerde energipakke får energibyrået ACER, EU-kommisjonen
(eller EØS-tilsynet ESA) og ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), enda mer myndighet på bekostning av nasjonal kontroll på energiområdet.

For eksempel kan ACER opprette lokale kontor i andre land, for tettere oppfølging av EU-regelverket, også mot et lands egen vilje. ACER kan kreve utlevert all informasjon fra både foretak og myndigheter, og gi bøter hvis byrået mener informasjonsplikten er brutt. I tillegg kan ACERs forlengede arm RME ilegge store bøter til foretak i Norge som ikke følger EU-reglene eller pålegg fra ACER. Energi er et viktig samfunnsområde, med stor betydning både for næringsliv og innbyggere. Dette er en suverenitetsavståelse som er mer enn «lite inngripende». Derfor må det være en forutsetning at Stortinget behandler fjerde energipakke etter Grunnlovens § 115, med krav om tre fjerdedels flertall.

Strømpris ute av kontroll

Målet for energiunionen er at krafta skal flyte fritt i EUs indre marked, som en femte frihet. Dette skal ut fra markedslogikken gi like strømpriser i hele området. Vi har allerede sett at tredje energipakke gjør det svært vanskelig å regulere krafteksporten. Gjennom fjerde energipakke lager EU et nettsystem der nasjonale reguleringer skal bli så godt som umulig. Vi blir pålagt å gjøre minst 70 prosent av eksportkapasiteten tilgjengelig for markedet. For Norge betyr dette økt strømpris, som kan gjøre norsk kraftkrevende industri ulønnsom og produksjonen flyttes til andre verdensdeler.

Fjerde energipakke har av EU blitt kalt «ren energi»-pakken. Norge mister derimot viktige verktøy for miljøtiltak. Norsk industriproduksjon basert på klimavennlig, fornybar kraft kan bli utkonkurrert. EUs energiunion er en pådriver for mer vindkraft på land og effektkjøring av vannkraftverk, som er en trussel mot norsk natur. Fornybardirektivet vil svekke demokratiet ved at utbyggingsprosjektene skal behandles raskere, med en tidsfrist for konsesjon på bare to år.