Store deler av Norge har de siste årene opplevd historiske høye og svingende strømpriser. Tilkoblingen til EUs energiunion med felles energimarked har fratatt Norge politisk kontroll over krafta.

EUs fjerde energipakke innebærer at energibyrået ACER får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring. Handlingsrommet for å regulere krafteksporten blir enda mindre. Det norske fortrinnet med rimelig og fornybar kraft forsvinner når strømprisen settes på børs i et felles EUmarked. Fornybardirektivets krav om hurtigbehandling er et angrep på demokrati og naturhensyn.

Steg for steg innebærer tilknytningen til EUs energiunion svekket nasjonal myndighet på energiområdet.

Forord

Krafta til beste for befolkning og verdiskaping

Diskusjonen rundt krafta har vært løpende med til dels sterke påstander om hvordan ting henger sammen de siste åra. Det har til og med ført til at Senterpartiet valgte å gå ut av regjering nå i vinter, etter at Arbeiderpartiet presset gjennom å legge fram deler av Energipakke 4.

I dette Vett-heftet skal vi forklare sammensatte saker som opprinnelsesgaranti og flaskehalsinntekter. Vi skal se på Energipakke 3 som ble vedtatt i 2018 og konsekvensene av den. Videre beskriver vi Energipakke 4, og hva som vil være konsekvenser om den blir vedtatt, da særlig i forhold til miljø, industri og suverenitet.

Vi har helt siden krafta ble tatt på børs sett en utvikling med mer ustabil og stadig høgere strømpris.

Dette eskalerte for fullt i løpet av høsten 2021. I all hovedsak på grunn av nye utenlandskabler med større kapasitet enn tidligere og et dysfunksjonelt energisystem i deler av Europa, først og fremst i Tyskland. På grunn av dette ble det siste budet på det europeiske børsbaserte systemet for omsetting av kraft førende for prisen på strøm også i Norge.

Galskapen i dette system blir ytterligere tydelig når det er Sørvest-Norge som får de høgeste strømprisene. NO2, som dette området kalles, er jo nettopp samme område som har ofret store naturområder for å etablere de flerårsmagasinene som er sjølve arvesølvet i norsk kraftforsyning.

Det dette virkelig dreier seg om, er hvordan komme tilbake til en situasjon der krafta igjen har til hovedmål å være til det beste for befolkning og næringsliv. Noe det ble lagt grunnlaget for med hjemfallsrett og konsesjonslover for over 100 år sia.

Krafta må igjen tjene samfunnsbygging og ikke kortsiktige markedsinteresser.

Einar Frogner
Leder i Nei til EU