Energieffektiviseringsdirektivet i fjerde energipakke endrer energieffektiviseringsdirektivet fra 2012, som ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Ap-regjeringen vil våren 2025 ta begge direktivene inn i EØS.

Direktivet setter et energieffektiviseringsmål på 32,5 prosent på EU-nivå innen 2030 (artikkel 1). Landene skal angi sine bidrag til kuttmålet som del av de nasjonale klima- og energiplanene. Målet er satt som et øvre tak på samlet energibruk i 2030.

Norsk Industri skriver i en høringsuttalelse at «det er et grunnleggende problem at effektivisering skal måles som absolutt reduksjon av energibruk i økonomien»[1]. Direktivet kan begrense næringsutvikling. Norsk Industri mener sparemålet vil hemme klimatiltak som karbonfangst- og lagring fordi dette krever mye energi.

EU-kommisjonen kan foreslå ytterligere tiltak for å nå målet. Regjeringen sier den arbeider for at Norge ikke skal knyttes til EUs felles mål.[2] 

Energileverandører må kutte

Direktivets energispareobligasjonsmekanisme pålegger energileverandørene å kutte energiomsetningen med 0,8 prosent per år i perioden 2021–2030 ut fra gjennomsnittsforbruk i årene 2016–18 (artikkel 7). Ifølge Norsk Industri vil dette redusere det årlige energisalget i Norge slik at forbruket blir omkring 15 TWh lavere i 2030.[3]

Det stilles krav om at målere for fjernvarme, fjernkjøling og varmt tappevann skal kunne fjernavleses (artikkel 9c). Kravet om målere gjelder også bygg med sentralvarme eller felles kjøling. 

Noter

[1] Norsk Industri 22.02.2019, https://www.regjeringen.no/contentassets/0dec892bf753473ca05063271e160241/norsk-industri-energieffektivisering.pdf

[2] Energidepartementet 23.01.2025, https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/eueos_og_energi/sporsmal-og-svar-om-energieffektiviseringsdirektivet/id3084549/

[3] Norsk Industri 22.02.2019.