EU og EØS i partienes utkast til arbeidsprogram

I utkastene har Rødt, SV, Sp og Frp klare standpunkter på at de vil forbli utenfor EU. MDG, Venstre og høyre vil inn i EU, mens Ap sier de vil ha ny landsmøtebehandling om EU-spørsmålet dersom det skulle bli aktuelt. Krf har ikke lansert sitt programutkast enda. 

Både Sp og Rødt er tydelig på at de vil gå ut av EØS i programutkastene sine.

Det er verdt å merke seg at programmene skal vedtas på partienes landsmøter i 2025, så det som omtales i denne nettsaken er kun utkastene til programmer. 

Ellers er kun noen av hovedpoengene relatert til EU og EØS i partienes arbeidsprogram tatt med i denne saken. De fleste programutkastene omtaler EU og EØS mer enn det som blir dratt frem i denne saken. 

Nei til EU har tidligere sendt ut innspill til partienes programprosess. Les disse her.

Rødt

Rødt sitt forslag til arbeidsprogram behandles nå av lokallagene i Rødt, før det endelig vedtas på landsmøtet 28. februar til søndag 2. mars 2025.

Les programutkastet deres her.

I deres programutkast peker de på hvordan EØS-avtalen svekker folkestyret: «Det er en ensidig avtale som tvinger Norge til å innføre direktiv på direktiv som EU vedtar, selv om Norge ved folkeavstemninger har sagt nei til EU-medlemskap. Alt for lenge har Norge vært nødt til å gå på tvers av norske lover og tariffavtaler for å tilpasse oss EUs «frie flyt». Dette både undergraver folkestyret og påtvinger oss usolidariske løsninger» (s. 88).

Rødt er tydelige på at de vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. De ønsker: «At EØS-avtalen sies opp og erstattes med en handelsavtale. Før dette skjer, må reservasjonsretten i avtalen benyttes overfor EU-direktiver som svekker fagbevegelsen og faglige rettigheter. Det må settes makt bak kravet om at norske lover og avtaler skal ha forrang framfor EUs regler» (s 11).

Ellers ønsker de blant annet å si til EUs fjerde energimarkedspakke og melde Norge ut av EUs energibyrå (s. 57).

SV – sosialistisk venstreparti

Medlemmer, lokallag, fylkeslag og utvalg i SV kan komme med endringsforslag til programforslaget frem til 1. desember. Programmet vedtas på landsmøtet i 14.-16. mars 2025.

Les programutkastet deres her.

SV vil holde Norge ute av EU, og utvide handlingsrommet i EØS-avtalen i løpet av den neste stortingsperioden. De vil: «bruke den neste stortingsperioden på å utvide handlingsrommet i EØS-avtalen. SV er imot norsk EU-medlemskap» (s 56). Dette punktet har ført til usikkerhet rundt SVs EØS ståsted, da SV i sitt nåværende arbeidsprogram har et tydeligere vedtak om at SV vil ha en ny avtale med EU som skal erstatte dagens EØS-avtale. Partiledelsen har sagt at EØS-kritikken består og er nedfestet i prinsipprogrammet. 

Ellers har SV med at de vil: «si nei til EUs 4. energimarkedspakke, og melde Norge ut av EUs energiunion og ACER» (s. 44). De mener at Norge ikke skal knytte seg tettere opp mot EU militært. De vil «at Norge ikke blir enda sterkere knyttet til EUs “forsvarsunion” og oppbygging av en EU-hær» (s. 62).

Arbeiderpartiet

Programkomiteens utkast til partiprogram er på høring i organisasjonen frem til 1. desember. Deretter leveres endelig utkast til sentralstyret innen 8. januar.

Les programutkastet her.

På dittforslag.no kan alle komme med forslag til programmet eller stemme på andres forslag. Dittforslag.no er åpent frem til høringsfristen går ut 1. desember. (Det har forøvrig kommet inn flere folke-forslag som går på Norges tilknytning til EU og EØS).

Ap er tydelig på at de vil beholde dagens EØS-avtale. Ap vil: «Sikre at bedrifter og næringsliv har trygg og friksjonsfri tilgang til sine viktigste markeder gjennom EØS-avtalen» (s. 7). EØS blir trukket frem for at den gagner norsk næringsliv: «Norge er avhengig av et solid, lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv, og norske bedrifter sitter på et enormt eksportpotensial. Handelsavtaler skaper forpliktende samarbeid som gagner norsk næringsliv, og EØS-avtalen er vår viktigste. Den ligger fast» (s. 16). Likevel, så ønsker Ap å benytte seg mer av handlingsrommet som ligger i avtalen. Ap vil: «Støtte opp mot EØS-avtalen, og i større grad benytte handlingsrommet som ligger i den» (s.16).

Når det kommer til debatten rundt norsk EU-medlemskap, så skal spørsmålet være oppe til landsmøtebehandling, dersom det blir aktuelt: «Arbeiderpartiet er tilhenger av et sterkt politisk samarbeid i Europa. Ved to tidligere folkeavstemninger har vi derfor anbefalt å si ja til norsk medlemskap. Samtidig er det rom for ulike syn i EU-spørsmålet. Dersom et medlemskapsspørsmål skulle bli aktuelt, skal det være gjenstand for ny landsmøtebehandling i Arbeiderpartiet» (s. 94).

Senterpartiet

Programkomiteens utkast er sendt ut på høring i partiorganisasjonen med høringsfrist 8. november 2024. Før programkomiteen legger fram sitt endelige forslag til nytt prinsipp- og handlingsprogram innen 10. januar 2025. Forslaget sendes deretter på ny høring i partiets fylkeslag, Senterungdommen, Senterkvinnene, Samepolitisk Råd og landsmøtets delegater, med høringsfrist 14. februar 2025.

Les programutkastet her. 

Senterpartiet er tydelig på at folkestyret svekkes når Norge knyttes opp mot EU. De vil: «Være garantist mot norsk EU-medlemskap og gå mot alle forsøk på å fremme en norsk søknad om EU-medlemskap» (s. 118).

Sp vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU. Sp vil: «Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger.» (s.118) De peker på hvordan EØS-avtalen utfordrer norsk selvråderedd: «Senterpartiet mener dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk sjølråderet på mange viktige politikkområder. Senterpartiet mener Norge ikke må avgi suverenitet til EU» (s. 118).

Ellers går de imot 4. energimarkedspakke: «For å hindre ytterlegare avgjeving av norsk suverenitet over norsk energipolitikk, seier Senterpartiet nei til EU si fjerde energimarknadspakke. Senterpartiet vil ha nasjonal kontroll over norsk energipolitikk» (s. 32)

På arbeidslivspolitikken vil Sp: «Sikre at norsk arbeidslivslovgivning, norske tariffavtalar og ILO-konvensjonar har forrang framfor EU-retten» (s 18).

Miljøpartiet de grønne

Miljøpartiet de grønne har allerede hatt programutkastet sitt ute på høring. Programkomiteens endelige forslag publiseres i januar.

Les førsteutkastet deres til arbeidsprogram her.

 I programutkastet til MDG er det et flertall av programkomiteen som ønsker at Norge skal: «Gå inn for nye forhandlinger med EU med sikte på norsk EU-medlemskap, der avtalen må godkjennes ved folkeavstemning» (s. 143). Et mindre bestående av en person har tatt ut dissens på medlemskapsspørsmålet.

Ellers ønsker hele komiteen å «Bevare EØS-avtalen, ta igjen etterslepet på gjennomføringen av EØS-relevante regler» (s. 143).

I MDGs programutkast peker komiteen på samarbeid opp mot EU som en viktig del av klimaarbeidet, MDG vil: «Samarbeide tett med EU om utvikling og gjennomføring av klimapolitikken, ta initiativ til et felles mål om et fossilfritt Europa innen 2040, og knytte Norge til EUs nye klimalov om konkrete utslippsreduksjoner frem mot 2050.» og «Bidra til og gå inn i forpliktende overnasjonale avtaler med EU som setter mest mulig ambisiøs standard for klima, natur og ressurspolitikk i Europa. Slike avtaler bør samtidig gi rom for at enkeltland kan gjennomføre enda mer ambisiøs politikk» (s. 143).

Kristelig folkeparti

Kristelig folkeparti laserer sitt utkast til program i begynnelsen av desember 2025. Fristen for fylkeslag til å sende inn endringsforslag er februar 2025, før landsstyret behandler innkomne endringsforslag i mars 2025 og landsmøtet behandler programmet i april 2025.

I arbeidsprogrammet for inneværende stortingsperiode (2021-2025) ønsker Krf å beholde dagens tilknytningsform til EU, altså EØS-avtalen (s.12). De ønsker ikke EU-medlemskap.

Venstre

Venstres førsteutkast til stortingsvalgsprogram 2025-2029 ble lansert 30. mai 2024. Nytt endelig forslag fra komiteen blir lansert seinest 10. november. Dette forslaget behandles i fylkesårsmøtene og vedtas av Venstres landsmøte 7.-9. mars 2025.

Les førsteutkastet til programmet her.

I venstres førsteutkast til partiprogram pekes det på hvordan en mer uforutsigbar fremtid med større usikkerhet gjør at Norges bør gå inn i EU. Videre ser Venstre på EU som Norges nærmeste partner til å håndtere klimaendringer og migrasjon, samt som Norges viktigste handelspartner: «Derfor vil Venstre at Norge skal bli med i EU og ta plass ved forhandlingsbordet der våre naboland beslutter hvordan vi skal håndtere våre felles utfordringer.» (s. 74). De ønsker folkeavstemning for å avgjøre medlemskapsspørsmålet: «Medlemskapet må avgjøres etter folkeavstemming, det må lages gode løsninger for fiskeri og landbruk og tas en separat vurdering av eventuell inntreden i eurosonen» (s. 74).  

Ellers ønsker Venstre å knytte Norge til EU på temaer innenfor energi, klima og miljø: «For å sikre konkurransekraften i norsk næringsliv, vil Venstre snarest mulig slutte Norge til EUs program for klimatoll (CBAM), fjerde energimarkedspakke og annen relevant lovgivning innen miljø og klima» (s. 7).

Høyre

Endringsforslag til høyres førsteutkast til partiprogram har frist 10. november.

Førsteutkastet til partiprogram finner du her. 

Høyre vil: «arbeide for norsk EU-medlemskap, føre en effektiv europapolitikk og forsvare EØS-avtalen» (s. 5). De argumenter for dette av en rekke grunner: «EU forsterker samarbeidet på stadig flere områder, som helseberedskap, forsvar og sikkerhet. Dette er områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen, men det er i Norges interesse å delta også her. Det er i vår interesse å komme inn så tidlig som mulig i de politiske prosessene som angår oss. Dagens vente-og-se-politikk må erstattes av en effektiv europapolitikk, hvor vi får større gjennomslag for norske interesser. Høyre mener Norge ville være best tjent med å være fullverdig medlem av EU» (s. 5).

Videre ønsker Høyre å: «redusere etterslepet i EØS-rettsakter, og raskt innføre nye når disse er klare slik at norske bedrifter får likeverdige konkurransevilkår som europeiske.» (s. 23).

Fremskrittspartiet

Høringsforslag til utkastet til Frps partiprogram har frist 30. november 2024. Nytt partiprogram for perioden 2025-2029 skal behandles og vedtas på landsmøtet 2.-4. mai 2024.

Les programutkastet her.

Frp ønsker ikke Norsk EU-medlemskap: «Den Europeiske Union (EU) ble i sin tid opprettet med formål om å fremme fred, frihet og samhandel i Europa. I den senere tid har imidlertid EU utviklet seg i overnasjonal retning. Man har beveget seg vekk fra de opprinnelige tankene, og mot et overnasjonalt byråkrati i Brussel som legger hindringer i veien for folk flest. Derfor er Fremskrittspartiet imot norsk medlemskap i EU, og mener at Norge for ofte ukritisk godtar det som vedtas av EU» (s. 11).

Videre ser Frp på EØS-avtalen som viktig for Norsk næringsliv, samtidig som de ønsker å gjøre endringer i avtalen for å ivareta norske interesser: «EØS-avtalen sikrer norsk adgang til EUs indre marked, og er av vital betydning for norsk næringsliv. Det er viktig med forutsigbarhet og klare regler for handel i EØS-området. Vi vil arbeide for å forbedre EØS-avtalen for å sikre norske interesser, og i langt større grad ivareta norske interesser før EØS-relevante beslutninger fattes i EU» (s. 11).

Videre ønsker Frp at: «Norge skal si nei til avtaler som eksempelvis EUs fjerde energimarkedspakke som flytter kontroll over energiressursene ut av landet» (s. 62).