Flaskehalsen peker på ACER
EUs fjerde energipakke vil ytterligere strupe mulighetene for å redusere nettleia ved hjelp av flaskehalsinntekter.
Vett 1 2025
Denne artikkelen kommer fra Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke
En av forutsetningene da Stortinget våren 2018 vedtok EUs tredje energipakke var at flaskehalsinntekter fortsatt skulle kunne brukes til å redusere nettleia. Flere energiministre har både den gang og siden insistert på at disse inntektene i sin helhet kan brukes til formålet.
Problemet er at en av forordningene i denne «pakka» – grensehandelsforordningen (714/2009) – ikke tillater bruk av flaskehalsinntektene etter forgodtbefinnende. EU-forordninger som tas inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen skal gjengi forordningen ordrett, uten rom for tilpasninger.
Handler om milliarder
Bare i januar 2025 tok Statnett inn over 1,7 milliarder kroner i flaskehalsinntekter på kraftforbindelsene i Norge og mot utlandet. Ikke siden september 2022 har flaskehalsinntektene vært høyere. I ekstremåret 2022 var flaskehalsinntektene på nær 22 milliarder kroner, i 2024 lå de på under halvparten (10,3 milliarder). Av dette stammer 2,2 milliarder kroner fra mellomlandsforbindelsen til England og 1,6 milliarder fra kabelen til Tyskland.[1]
Disse inntektene oppstår som følge av «propper» i systemet, eller flaskehalser, som begrenser strømflyten fra et lavprisområde til et høyprisområde i andre enden av forbindelsen. Dette skaper i perioder store differanser i kraftprisene i de respektive budsonene, og denne differansen ligger til grunn for beregning av flaskehalsinntektene.
Flaskehalsinntekter
Flaskehalsinntekter oppstår når etterspørselen støter an mot kapasitetsbegrensninger i overføringsnettet mellom to områder (for eksempel mellom Norge og Sverige). Disse begrensningene skaper prisforskjeller mellom områdene, og nettselskapene tjener penger på å auksjonere bort overføringskapasiteten til markedsaktører.
Eksempel: Hvis kraftprisen i Norge er 60 øre/kWh og i Sverige 100 øre/kWh, kan systemoperatørene tjene på å selge overføringskapasiteten til markedsaktører som ønsker å overføre kraft fra Norge til Sverige. Prisforskjellen i dette eksemplet (100 - 60 = 40 øre/kWh) utgjør flaskehalsinntektene. De blir delt likt mellom norske Statnett og Svenska Kraftnät.
Prosessen forutsetter et tett samspill mellom kraftbørser (NEMO-er) og systemoperatørene (som Statnett). Beregningene er helautomatisert ved hjelp av priskoblingsalgoritmene i systemet PCR EUPHEMIA som etter ren markedslogikk fordeler kapasitet etter tilbud og etterspørsel fra dag til dag og time for time. Fra juni i år (2025) foretas kalkulasjonene hvert kvarter for å utnytte nettkapasiteten og prismekanismene maksimalt.[2]
De tidligere sikkerhetsmarginene i nettet er nå kraftig redusert for optimal utnyttelse, selv om dette øker risikoen for såkalte blackouts. En rekke systemfeil etter innføring av flytbasert markedskobling i Norden, har fått det nordiske koordineringssenteret RCC til å øke sikkerhetsmarginene noe.[3]
Redusert nettleie er et sistevalg
Reguleringmyndigheten for Energi (RME) passer på at Statnett etterlever kravene som grensehandelsforordningen i tredje energipakke lister opp. RME presiserer at inntektene fra utenlandsforbindelsene etter artikkel 16 nr. 6 skal brukes slik:
«a) Som garanti for at den tildelte kapasiteten faktisk er tilgjengelig, og/eller
b) Til nettinvesteringer som bevarer eller øker samkjøringskapasitetene, særlig i nye forbindelsesledninger. Dersom inntektene ikke kan benyttes effektivt til disse formålene, kan de benyttes som en inntekt som RME skal ta i betraktning når vi godkjenner metoden for beregning av nettariffer og/eller fastsettelse av nettariffer. En slik bruk krever godkjenning fra RME. Resten av inntektene skal settes på en separat internkonto inntil de kan benyttes til formålene fastsatt i første ledd bokstav a) og b).»[4]
Det vil si at å bruke flaskehalsinntektene til å redusere nettleia er et sistevalg. Inntektene kan heller ikke brukes til å bygge ut strømnettet der det i dag ikke er tilstrekkelig kapasitet (jf. Riksrevisjonens kritikk[5]), med mindre slik utbygging samtidig øker «samkjøringskapasiteten» mot utlandet.
Innstramming med fjerde energipakke
Den nyere grensehandelsforordningen i fjerde energipakke (elektrisitetsforordningen 2019/943) legger enda strammere føringer og innskjerper rapporteringsplikten. Det blir presisert at utbygging, forbedring og optimalisering av linjenettet har førsteprioritet (artikkel 19).
Først når dette målet er nådd «på tilfredsstillende vis», kan resterende flaskehalsinntekter «tas med i betraktning» av reguleringsmyndigheten når den beregner og/eller fastsetter nettariffen. Overskytende inntekter skal settes inn på en separat konto i påvente av at de kan brukes til de prioriterte formålene nevnt foran. Det er RME og i siste instans energibyrået ACER som vurderer om formålene er «tilfredsstillende ivaretatt».
Et utfyllende krav i er at inntektene skal brukes til å «optimalisere bruken av eksisterende mellomlandsforbindelser» (artikkel 19.2). Denne bestemmelsen kan bli vendt imot en eventuell norsk beslutning om ikke å fornye og oppgradere to av de fire Danmarkskablene over Skagerrak.
Skyggeregnskap
Om et begrenset beløp unntaksvis brukes til å redusere nettleia, krever det godkjenning fra RME og i siste instans fra energibyrået ACER.
I sin årlige rapportering til RME opererer Statnett med det de kaller et «skyggeregnskap». RME har siden 2020 verifisert Statnetts rapport, sist for 2023. Av godkjenningsbrevet fra RME framgår det at vel 4 milliarder i inntekter på utenlandsforbindelsene til Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland har gått med til kostnader relatert til nye og gamle nettinvesteringer og kjøp av reserver. De spesifiserte postene gjengitt fra rapporten tilsier ikke at noen av disse midlene er brukt til å redusere nettleien.[6]
Enn så lenge mener Statnett og RME at de balanserer innafor rapporteringskravene. Det kan bli en vanskeligere øvelse med den reviderte forordningen i fjerde energipakke. For her er rapporteringskravene enda strengere. Hvis flaskehalsinntekter er benyttet ved beregning av nettleie, skal den årlige rapporten til RME og ACER gjøre rede for hvordan Statnett oppfylte prioriteringene om utbygging og sikring av økt overføringskapasitet.
Elektrisitetsforordningen i fjerde energipakke, artikkel 19.2
1. […] Fremgangsmåten for fordeling av disse inntektene kan revideres av reguleringsmyndighetene og skal verken vri tildelingsprosessen til fordel for en part som ber om kapasitet eller energi, eller minske insentivet til å redusere kapasitetsbegrensninger.
2. Følgende formål skal prioriteres ved fordeling av inntekter som følge av tildeling av overføringskapasitet:
- sikre tilgjengeligheten av tildelt kapasitet, inkludert kompensasjon for bindende kapasitet, eller
- opprettholde eller øke overføringskapasiteten ved å optimalisere bruken av eksisterende mellomlandsforbindelser gjennom samordnede, avhjelpende tiltak der det er hensiktsmessig, eller dekke kostnader som følge av nettinvesteringer som er relevante for å redusere kapasitetsbegrensninger på mellomlandsforbindelser.
3. Når de prioriterte målene fastsatt i punkt 2 er tilfredsstillende oppnådd, kan inntektene brukes som inntekter som skal tas i betraktning av reguleringsmyndighetene når de godkjenner metoden for beregning av nettariffer eller for fastsettelse av nettariffer, eller begge deler. Resten av inntekten skal settes inn på en egen internkonto inntil den kan brukes til de formål som er nevnt i punkt 2.
Midlertidig forskrift
I 2022 innførte Energidepartementet en midlertidig forskrift[7] om bruk av flaskehalsinntekter. Den var – selvsagt – ført i pennen av RME. Forskriften skulle dempe virkningene av høye strømpriser ved å bremse opp for økt nettleie. Varigheten var opprinnelig ut 2023, siden er den utvidet til å gjelde ut 2025.
Den midlertidige forskriften slår fast at formålet er «å etablere en midlertidig ordning for omfordeling av flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia fra Statnett SF til regionale og lokale nettselskaper for å redusere sannsynligheten for økt nettleie på grunn av høye kraftpriser».
I klartekst betyr dette at de formidable flaskehalsinntektene fra mellomlandsforbindelser til EU-land, som Tyskland eller Danmark, ikke omfattes av forskriften.
Metodologi på trappene
ACER vedtok i desember 2022 en oppdatert rekommandasjon (anbefaling) angående bruken av flaskehalsinntekter.[8] Dette var midt under den heftigste strømpriskrisa. Rekommandasjonen viser til bestemmelser i den reviderte ACER-forordningen (2019/942) i fjerde energipakke.
Blant påleggene er at systemoperatørene allerede året i forveien skal melde inn hvordan de har tenkt å bruke flaskehalsinntektene for kommende år. Det er med andre ord ikke nok at de rapporterer i ettertid. En hovedbegrunnelse er at dette skal forebygge at nye mellomlandsforbindelser blir utsatt på grunn av manglende nasjonal nettutbygging til tilknytningspunktene (fortalen punkt 9). Reguleringsmyndighetenes rapportering skal strømlinjeformes etter et fastlagt detaljert skjema.
Hvis Norge innfører fjerde energipakke vil følgelig Statnett og RME få problemer med å videreføre sin litt omtrentlige rapporteringspraksis.
Flytbasert markedskobling gir tapte inntekter
Flytbasert markedskobling er en metodologi som følger av CACM-forordningen, eller Kapasitetsforordningen.[9] Den er hjemlet i grensehandelsforordningen og fulgte med på lasset to år etter at Stortinget innlemmet tredje energipakke i EØS. Også CACM påvirker flaskehalsinntektene på forskjellige måter.
Med flytbasert markedskobling og innføring av Regionale koordineringssentra (RCC) blir strømflyten «optimalisert» for regionen som helhet, hvilket overstyrer den normale strømflyten mellom to naboland. En av effektene er at eksporten kan gå i «tunnel» tvers gjennom et tredjeland. Det vil si at strøm flyter gjennom et område med lavere pris enn startpunktet og videre til et område med enda høyere pris enn startpunktet.
Strøm fra NO1 (Østlandet) flyter for eksempel gjennom områder med lavere pris i Sverige (SE3) for å nå et høyprisområde i Danmark (DK1), selv om dette bryter med «vanlige» markedsprinsipper.
Kunstige flaskehalser og negative flaskehalsinntekter oppstår fordi Statnett i vårt eksempel må betale Svenska Kraftnät for å dekke tapene prisområde SE3 pådrar seg ved å bli «overfylt» med billigere strøm fra NO1, mens DK1 trekker strømmen videre.
Dette er et nettotap for Statnett, men det bokføres som en negativ flaskehalsinntekt. Statnett følger dette fordi alle nordiske systemoperatører unntatt Statnett allerede er underlagt EUs fjerde energipakke.
Noter
[1] Statnett.no, https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/tariff/flaskehalsinntekter-2024-2023-2022-og-2021.pdf
[2] Statnett.no 20.12.2024, https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nyhetsarkiv/15-minutters-tidsopplosning-i-energimarkedene-kommer-18.-mars-og-11.-juni
[3] Nordic RCC 24.01.2025, https://nordic-rcc.net/updatesnewsletters/
[4] NVE 21.05.2024, https://www.nve.no/media/17092/202406529-2-rme-verifiserer-statnetts-bruk-av-flaskehalsinntekter-i-2023-4921438_4_0.pdf
[5] Riksrevisjonens rapport av 18. mars 2025, https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2024-2025/kapasiteten-i-stromnettet/
[6] NVE 21.05.2024, https://www.nve.no/media/17092/202406529-2-rme-verifiserer-statnetts-bruk-av-flaskehalsinntekter-i-2023-4921438_4_0.pdf
[7] Midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter, FOR-2022-10-27-1806.
[8] ACERs rekommandasjon 20.12.2022, https://www.acer.europa.eu/sites/default/files/documents/Recommendations/ACER_Recommendation_01-2022_to_the_NRAs_on_the_Use_of_Congestion_Income.pdf
[9] Kommisjonsforordning 2015/1222 av 24. juli 2015 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering.
Stort bilde i toppen: Strømmer sørover: Eksempel på kraftflyten i Norden 26. februar 2025. (Grafikk: Statnett.no)
