
Hva kan Island lære av Norge?
I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Gunnar Rutle, leder i Hordaland Nei til EU, åpnet møtet med å peke på det som nå skjer i EU og i vårt forhold til EØS: at vi slutter oss til et byrå med ansvar for en side av EU sin virksomhet i stedet for å slutte oss til enkeltlover, -direktiv eller – forordninger. Når vi slutter oss til et byrå vet vi lite om hvordan myndigheten til byrået vil utvikle seg
Halvard Haukeland Fredriksen, professor i Jus ved Universitetet i Bergen hadde et foredrag kalt «Grunnlovens grenseland – energiunionen og grunnloven». Han pekte på at Grunnlovens § 115 bare tillater myndighetsoverføring til internasjonale sammenslutninger som Norge er tilsluttet eller slutter seg til. Men det som nå er forslaget er at ACER, som er et EU-organ der Norge ikke er medlem av, skal gis mulighet for å gi pålegg til den nye Reguleringsenheten for Energi (RME), som skal være helt uavhengig av regjeringen. RME kan igjen gi pålegg til norsk kraftbransje. Dette innebærer en myndighetsoverføring som bare kan vedtas med tre fjerdedels flertall etter grunnloven § 115.
Erling Solvang, Naturvernforbundet Nordland og medlem av Vassdragsvernrådet sitt foredrag hadde tittelen Nei til salg av vårt arvesølv – ACER og konsekvenser for natur og klima. Han så bl.a. på konsekvensene som effektkjøring av kraft vil ha på flora og fauna i og rundt regulerte elver.
Ommund Stokka, Erling Solvang og Arne Byrkjeflot flankert av Toril Mongstad og Gunnar Rutle fra NtEU-styret Hordaland
Ommund Stokka fra Industri Energi snakket om viktigheten av forutsigbarhet i industriens kraftregimer og gikk inn på konsekvensene utbygging av kraftkabler til utlandet vil ha på kraftpris og norsk kraftkrevende industri.
Arne Byrkjeflot pekte på at tilslutning til ACER vil være et av de mest dramatiske politiske vedtakene i nyere norsk historie. Konsesjonslovene, som nå er omtrent 100 år gamle, hadde som hensikt å sikre at vår evigvarende kraftressurs skulle brukes til å bygge ut norsk industri. Disse lovene har blitt svekket bl.a. gjennom EØS- medlemsskapet. En tilslutning til EUs energiunion vil være spikeren i kisten på det som historisk har vært vår politikk for nasjonal bruk av kraftressursene.

I forhandlinger om EU-medlemskap er varige unntak lite sannsynlig.

Kvifor vil EU har Island som medlem?
Det er god grunn til å stilla dette spørsmålet no ca 5 veker før det islandske folket skal ta standpunkt til om landet skal (re)opna forhandlingar om medlemskap i EU. Folkerøystinga skal vera 29. august.
Spørsmålet kunne og vore stilt på vegne av Norge, men denne gongen er det Island det skal handla om.
Det viktige er at me snur merksemda og spør kva EU vil tena på å få Island som medlem. Det er diverre ei kjennsgjerning at ja-folket får dominera ordskiftet i presse og media, og derfor vert det altfor ofte lagt vekt på fordeler ved medlemskap samstundes som ulempene vert verande i det skjulte. Les meir...

Tore Flo, styremedlem i Hordaland Nei til EU, har eit flott og godt innlegg i Klassekampen 10. juli. Dette som eit svar til Ragnhild Thielemann, medlem i Europeisk Ungdom, som ønskjer ny folkerøysting om EU-medlemskap. Du kan lesa innlegget her: