Hva er greia med løk og kadmium?

Tidligere denne måneden prøvde regjeringen å innføre en EU-forordning som ville gjøre det vanskeligere å få solgt løk som er dyrket i området rundt Mjøsa, men en nesten fullstendig opposisjon på Stortinget stoppet innføringen for i år. Hva handler saken om og hvorfor ble den stoppet?

22. des. 2025 | KJETIL MARSTRANDER

Bakgrunn for saken

Saken går tilbake til 2021 når EU forordning 1881/2006 ble oppdatert. Den gangen ble innføring i EØS utsatt i påvente av ferdigstilling av et forskningsprosjekt. Siden det har EU-loven endret seg igjen og nå handler det om EU forordning 2023/915.

Innføring i Norge vil endre forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler og reduserer øvre grenser for hvor mye av disse stoffene som kan være i mat og drikke. Endringene innebærer en reduksjon i tillat kadmiuminnhold, såkalt grensesnitt, i flere matplanter. Grensesnittet blir målt i milligram kadmium per kg matvare. De fleste av disse endringene er ukontroversielle i Norge med unntak av endringene for løk.

Grensesnittene for ulike matvarer er basert på hva som er antatt mulig å få til og er ment å hensynta lokale forhold i EU-landene. Norge er ikke hensyntatt her, men må allikevel i utgangspunktet innføre regelverket siden vi er del av EØS-avtalen. Norge kan forhandle om unntak eller avvise regelverket med henvisning til vetoretten.

Tillat grensesnitt for kadmium i soya endres ikke og vil være 7 ganger høyere enn det som blir tillatt for løk, men å endre på det kunne blitt et problem for EUs nye handelsavtale med Mercosur.

Om kadmium og folkehelse

Kadmium er et helseskadelig tungmetall som skiller seg sakte ut fra kroppen, nivået av kadmium vil derfor bygge seg opp gjennom hele livet. For høye nivåer av kadmium i kroppen skader hovedsakelig nyrene, men kan også skade skjelettet og lungene.

European Food Safety Authority (EFSA) har kalkulert en tolererbar ukentlig mengde (TWI) kadmium som kan tas inn uten at det blir helseskadelig. Denne ble i 2009 redusert fra 7 til 2,5 mikrogram per kg kroppsvekt per uke.

EFSA beregnet i 2009 og 2012 at inntaket av kadmium i Europa ligger rundt TWI, det var derfor behov for tiltak som reduserte inntaket trygt under TWI. Det er lite kunnskap om inntaket i Norge, men vi kan estimere basert på nivåer i blod og urin at inntaket er omtrent som i resten av Europa. Det er derfor gode grunner til å redusere inntaket av kadmium også i Norge.

Om kadmium og kosthold

Mest kadmium finner du i innmat fra dyr, og i skjell og krepsdyr, spesielt i brunt krabbekjøtt. Solsikkekjerner har også et høyt innhold av kadmium. Mesteparten av kadmiumet vi får i oss gjennom livet kommer allikevel fra mat vi spiser mye av. 27% av kadmiumet vi blir eksponert for i Europa kommer fra korn, mens mindre enn 2% kommer fra løk.

Virkningen av å innføre forordningen i EØS

Løk får sitt grensesnitt for tiltatt kadmium redusert fra 0,05 til 0,03 mg/kg. Store mengder løk produseres i dag på områder rundt Mjøsa med alunskifer, som er rik på tungmetaller. Løkprodusentene på disse områdene er allerede flinke til å følge anbefalt praksis med å ta hyppige jordprøver og kalke jorden slik at jordens pH ligger nær 7, da vil løken ta opp så lite kadmium som mulig. Løken som dyrkes har et kadmiuminnhold som gjør at det er en stor risiko for at enkelte partier med løk kan bli avvist med innføring av de nye grenseverdiene. Dette er en for stor økonomisk risiko for den enkelte produsent å ta. Det er ingen forsikring som dekker denne typen tap.

Å innføre denne forordningen når det gjelder løk i Norge vil virke mot sin egen hensikt og øke inntaket av kadmium i befolkningen fordi løkprodusenter vil tvinges til å slutte å produsere løk og heller produsere hvete på den samme jorda. Hvete tar opp i seg mer kadmium enn løk, og det foreslåtte grensesnittet for kadmium i hvete i de nye reglene er over tre ganger så høyt som i løk (0,1 mg/kg). Det gunstigste for folkehelsen er at det produseres planter med lavt opptak av kadmium på områder med høy forekomst av kadmium. Et mer egnet tiltak for å redusere inntaket av kadmium i den norske befolkningen hadde vært å gjøre grep over jordbruksforhandlingene som stimulerer til kalking av kornarealer.

Utsettingen av saken

Saken er EØS-relevant. Regler om matvaretrygghet er omfattet av EØS-avtalen selv om jordbruk er utenfor EØS. Så lenge vi er del av EØS-avtalen skal forordningen som utgangspunkt bli innført på et tidspunkt, hvis ikke Norge bruker vetoretten i EØS. Nå har et flertall på Stortinget bestående av alle partiene med unntak av Arbeiderpartiet og Venstre bestemt at innføring av de nye reglene skal utsettes til 1/7/2027. Regjeringen har derfor utsatt gjennomføringen i EØS, og dette er nå et tema for drøftinger mellom Norge og EU. Utsettelsen kan bidra til at løkprodusentene i de utsatte områdene fortsatt kan produsere løk.

Det er ikke slik at hele området med alunskifer rundt Mjøsa har store mengder kadmium. Det er stor variasjon i forekomsten av kadmium bare på kvadratmeter. Grønsaksprodusentene rundt Mjøsa driver veldig spesialisert produksjon. For å unngå plantesykdommer er det derfor mye rullerende bruk av leiejord hvor man typisk ikke er tilbake på den samme jorda før 7 år har gått. Produsentene har derfor ikke mulighet til å kjenne hver kvadratmeter av jorda de dyrker og hvor det er store mengder kadmium eller ikke. Det foregår nå kartleggingsprosjekt som kan gjøre det mulig å velge bort jorder eller deler av jorder der faren er stor for å overskride grenseverdiene for løk slik at produsentene fortsatt kan fortsette produksjonen sin dersom resultatene kommer før løken skal settes for vekstsesongen 2027.

Utsetting av saken endrer ikke det faktum at hvis de nye EU-reglene blir innført via EØS vil de jordene med store forekomster av kadmium i framtiden bli dyrket med planter som tar opp i seg mer kadmium enn det løk gjør, som vil øke innholdet av kadmium på det norske matfatet.