Island er langt unna et EU-medlemskap

Det er for tiden svært lite debatt på Island om vi skal bli medlem av EU eller ikke. De som går inn for EU-medlemskap har forsøkt å bruke dagens høye inflasjon og rentenivå på Island for å fremme sin sak, og hevder at euroen bør innføres, men med ganske begrenset suksess. I motsetning til de fleste andre, anser de trolig ikke den nå gradvis avtagende inflasjonen som en udelt positiv utvikling. Det er åpenbart at de frykter dette vil føre til enda lavere sannsynlighet for å lykkes med deres målsetning.

De prøvde også med liten suksess å bruke den russiske invasjonen av Ukraina til å foreslå at Island måtte bli med i EU for ytterligere å sikre landets sikkerhet. Imidlertid ble det snart klart for de fleste at EU rett og slett ikke er noen trygg havn. Ikke minst siden en rekke av medlemslandene klarte å bli avhengige av russisk energi til tross for utallige advarsler gjennom årene. Ledende personer i EU, som deres toppdiplomat Josep Borrell, har innrømmet at de dermed faktisk har finansiert Russlands krigføring.

I 13 år på rad, fra 2009-2022, var det et solid flertall mot EU-medlemskap i hver meningsmåling som ble offentliggjort på Island. Dette endret seg etter invasjonen av Ukraina, og de som gikk inn for EU-medlemskap ble målt med et relativt lite forsprang. Spesielt lite var forspranget med tanke på de ideelle omstendighetene for EU-vennlig propaganda, selv om den er mer eller mindre ubegrunnet. Krig i Europa og både høy inflasjon og høye renter. Dette har imidlertid ikke gitt den oppslutningen de som er for å bli med i EU hadde håpet på.

Ett parti krever EU-medlemskap

De fleste av Islands politiske partier avviser ideen om å bli med i EU. Inkludert de to partiene som danner den nåværende midlertidige regjeringen, det konservative Uavhengighetspartiet (Sjálfstæðisflokkurinn) og det landbruksorienterte Fremskrittspartiet (Framsóknarflokkurinn). Det samme gjelder Senterpartiet (Miðflokkurinn), Folkepartiet (Flokkur fólksins) og Venstrebevegelsen – De grønne (Vinstrihreyfingin – grænt framboð). De to førstnevnte, spesielt Senterpartiet, har ved mange anledninger også kritisert Islands EØS-medlemskap.

Det er bare ett politisk parti på Island som aktivt oppfordrer til å bli med i EU, Det liberale reformpartiet (Viðreisn), som har rundt 10 prosent oppslutning på meningsmålinger og har vært i opposisjon i årevis. I mellomtiden har Den sosialdemokratiske alliansen (Samfylkingin) ifølge meningsmålinger mer enn doblet sin oppslutning siden valget i 2021. De har lagt på is sin tidligere iver for EU-medlemskap, selv om partiet ikke har endret standpunkt. Ledelsen har sagt at saken er for splittende og ikke relevant.

Den sosialdemokratiske alliansen har for tiden en oppslutning på rundt 26 prosent på meningsmålingene. Neste parlamentsvalg avholdes 30. november, etter beslutningen om å oppløse regjeringen 13. oktober. Selv om sosialdemokratene og de liberale skulle danne den neste regjeringen, vil de mest sannsynlig trenge støtte fra minst ett parti som er motstandere av EU-medlemskap for å sikre det flertallet i Alltinget som er nødvendig for å ta skritt i retning av et nytt forsøk på å få Island inn i EU.

Den dødsdømte islandske EU-søknaden

Etter Islands finanskrise høsten 2008, som fikk landets tre største banker til å kollapse med enorme økonomiske konsekvenser og som utløste frykt i befolkningen, så politikere for EU-medlemskap dette som en mulighet til endelig å kunne fremme sin sak. Tross alt har EU alltid brukt kriser for å fremme sin integreringsprosess, slik unionens viktigste grunnlegger, den franske diplomaten Jean Monnet, hadde sett for seg. Likevel var de som gikk inn for EU-medlemskap splittet på flere måter.

Mange tilhengere av EU-medlemskap mente omstendighetene var langt fra ideelle. Spesielt på grunn av det faktum at daværende regjering, dannet av sosialdemokratene og Venstrebevegelsen, var delte i spørsmålet. Det sistnevnte partiet var og er motstandere av å bli med i unionen. De kritiske røstene mente at en søknad dermed ville gjøre mer skade enn gagn for deres sak. Andre, som var enige om at situasjonen absolutt ikke var ideell, mente at det sannsynligvis aldri ville komme en bedre sjanse.

Mens de sistnevnte vant frem, ble det de andre som fikk rett. Splittelser i regjeringen ble et stort problem for prosessen med å søke medlemskap, med både statsråder og parlamentsmedlemmer som offentlig motsatte seg medlemskapssøknaden. Ved regjeringens bord ble situasjonen spesielt vanskelig fordi prosessen blant annet krever at regjeringer gradvis åpner og lukker individuelle forhandlingskapitler. Selv EU luftet gjentatte ganger sine dype bekymringer over splittelsen.

Mer motstand gitt et tredje alternativ

Samtidig er islendingenes støtte til Islands deltagelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) gradvis nedadgående. Mens det fortsatt er flertall for EØS-avtalen på meningsmålinger, har oppslutningen gått betydelig ned gjennom årene. Dessuten har meningsmålinger angående enkeltaspekter ved avtalen vist et flertall imot. Det gjelder for eksempel å overføre makt over energispørsmål til EU-institusjoner og å gi forrang til EU-lovgivning innført gjennom EØS-avtalen over nasjonale lover.

Det er ennå ikke foretatt meningsmålinger som ber folk velge mellom EØS-avtalen og en omfattende frihandelsavtale på Island, i motsetning til i Norge hvor flere har sagt at de ønsker å erstatte EØS-avtalen med en frihandelsavtale. Når spørsmålet handler om EØS-avtalen alene, tror nok mange at det å avvise den vil bli oppfattet som støtte til EU-medlemskap. Men når det oppgis et annet alternativ, går de for det i stedet. Situasjonen er sannsynligvis den samme på Island.

Det var en heftig debatt på Island om EUs tredje energipakke, som dessverre ble vedtatt av Alltinget i 2019. Det forventes en enda hardere debatt om den fjerde pakken som så langt ikke har vært mye diskutert i den politiske debatten. I mellomtiden har det vært to forsøk på å få gjennom i Alltinget et lovforslag om EØS-avtalens protokoll 35, som gjelder EU-lovgivningens forrang over nasjonale lover.[1] Det siste forslaget om dette kom i høst, og ventes å mislykkes til slutt fordi regjeringen ble oppløst og det er besluttet å holde nytt valg i november.

Å erstatte EØS er ikke bare en teori

Det er ingen kø av land som venter på å bli med i EØS-avtalen eller signere lignende avtaler med EU. Det er ikke slik at Island, Norge og Liechtenstein nyter godt av en privilegert, eksklusiv ordning som ikke er tilgjengelig for andre land. Tvert imot har både Storbritannia og Sveits gjentatte ganger avvist forsøk fra EU på å få dem med i EØS. Verdens land, ikke minst de største økonomiene med sine enorme økonomiske interesser, velger i stedet å forhandle frem omfattende frihandelsavtaler.

Dessuten er det ikke en uprøvd teori å erstatte EØS-avtalen med en omfattende frihandelsavtale. Det har både Island og Norge allerede gjort med Storbritannia, deres nest største handelspartner. Og ingen masseødeleggelser inntraff. Faktisk er våre interesser godt sikret. Siden dette var mulig, kan vi også erstatte EØS-avtalen med EU. Å innlede slike samtaler vil ikke kreve at vi først forlater EØS. Hvis våre politikere står fast på et krav om en frihandelsavtale, vil det trolig også være politisk vilje i Brussel.

Debatten på Island pleide å være helt fokusert på enten et EU-medlemskap eller å forbli en del av EØS som de to alternativene. De siste årene har det imidlertid vært en økt debatt om muligheten for å erstatte EØS-avtalen med en frihandelsavtale. Enten alene eller sammen med de andre EFTA-landene, inkludert Sveits. Tiden er absolutt inne for at EFTA igjen får en felles ordning for handelen med EU. En moderne og omfattende frihandelsavtale, slik resten av verden foretrekker.

Teksten er oversatt fra engelsk av Morten Harper.

Note

[1] Mens den norske EØS-loven § 2 sier i klartekst av EØS-avtalens regler har forrang, har ikke Island innført en slik bestemmelse. Protokoll 35 har et tolkningsrom som Island har brukt: «I tilfelle av mulig konflikt mellom gjennomførte EØS-regler og andre lovregler forplikter EFTA-statene seg til om nødvendig å innføre en lovregel om at EØS-reglene skal gå foran i disse tilfellene.» EØS-tilsynet ESA har ment at Island ikke oppfyller sine EØS-forpliktelser.

Stort bilde i toppen: Handelsavtale: – Det er ikke en uprøvd teori å erstatte EØS-avtalen med en omfattende frihandelsavtale. Det har både Island og Norge allerede gjort med Storbritannia, skriver Hjörtur J. Guðmundsson. I bakgrunnen ser vi Islands parlament, Alltinget, i Reykjavik. (Foto: Privat)