Opprinnelsesgarantiordningen

En viktig del av EUs energipolitikk siden årtusenskiftet er den såkalte opprinnelsesgarantiordningen. Dette er en merkeordning som går ut på at strømleverandører og -kunder kan betale kraftprodusenter for å forsikre seg om at andelen fornybar kraft som produseres er lik den mengden kraft kunden bruker. Opprinnelsesgarantier skal dermed stimulere til fornybar kraftproduksjon. Én opprinnelsesgaranti tilsvarer 1 MWh strøm og gjelder for ett år, og leverandører av garantiene godkjennes for fem år av gangen.[1] 

Alle kraftleverandører i EU er pålagt å informere sine kunder om hvordan strømmen de har levert er produsert gjennom en såkalt varedeklarasjon. Dette har de vært forpliktet til siden 2009 som følge av EUs el-direktiv.[2] 

Norge har gjennom EØS vært pålagt opprinnelsesgarantiordningen siden 2004. Opprinnelsesgarantiordningen er en sentral del av fornybardirektivet i EUs fjerde energipakke, der det er blitt revidert.

EUs fjerde energipakke har de siste årene vært et omdiskutert tema i norsk politikk, og førte til at Senterpartiet gikk ut av regjeringen i januar 2025. På tross av å være såpass omstridt, ligger fornybardirektivet i EUs fjerde energipakke an til å bli tatt inn i EØS-avtalen. Dette er uheldig og problematisk av flere grunner.

Problemene med opprinnelsesgarantiordningen

Siden energimiksen i EU består av både fossile og fornybare energikilder, har det ikke vært mulig, og heller ikke meningen, å knytte opprinnelsesgarantiene direkte til den krafta som faktisk leveres og brukes i forlengelsen av dem. Om en kunde kjøper én opprinnelsesgaranti, innebærer ikke garantien at den 1MWh med kraft som faktisk ender opp i kundens strømuttak stammer fra en fornybar energikilde. Den forplikter bare kraftprodusenten til å produsere 1MWh fornybar kraft – uavhengig av hvor strømmen går til slutt. Dette gjør at en opprinnelsesgaranti i essens er et finansobjekt. Den er et verdipapir som kan selges videre og spekuleres i.

Opprinnelsesgarantiordningen og norsk industri

Opprinnelsesgarantiordningen har vist seg å være lukrativ for norske kraftprodusenter. Siden de nesten utelukkende produserer fornybar energi, er det europeiske markedet av strømleverandører og -kunder en gavepakke til dem når det gjelder salg av opprinnelsesgarantier.

Ifølge Hafslunds årsrapport fra 2023, ga opprinnelsesgarantiene da selskapet inntekter på 800 millioner kroner.[3] De samlede inntektene hos norske kraftprodusenter er anslått til rundt seks milliarder kroner dette året.[4] 

Disse enorme inntektene har vært viktige for de kommunene som eier offentlige vannkraftverk. Like fullt illustrerer dette at ordningen ikke passer norske forhold. Opprinnelsesgarantier er myntet på et europeisk marked der energimiksen inneholder et betydelig innslag av ikke-fornybare energikilder.  I Norge tas det med rette for gitt at strømmen kommer fra fornybare energikilder. Dermed gir det liten mening for norske kraftkunder å betale ekstra for en opprinnelsesgaranti.

Dette er den viktigste bakgrunnen for at det i mange år har eksistert en bred og klar motstand mot opprinnelsesgarantiordningen i norsk industri. Industrien har støtet på problemer fordi opprinnelsesgarantier ses som nødvendig dokumentasjon på at industriproduksjonen er utslippsfri. Det er helt opplagt at dette er tilfellet i norsk industri også uten en opprinnelsesgarantiordning. Norsk industri taper et naturlig konkurransefortrinn når de likevel må bevise det.

For norske industribedrifter er opprinnelsesgarantier i utgangspunktet nemlig helt meningsløst å bruke penger på. De medfører bare en unødvendig ekstra kostnad. Som følge av geografisk nærhet til kraftproduksjonen, er det norske bedrifter som i stor grad faktisk bruker den fornybare krafta som produseres i Norge. De havner nå i en skvis selv om de produserer med fornybar kraft helt uavhengig av opprinnelsesgarantiordningen. Andre europeiske strømkunder kan på sin side kjøpe seg til god samvittighet mens norske kraftprodusenter tjener seg rike på det. Norske industribedrifter må i praksis ta støyten, gjennom økte kostnader, for ikke-fornybar kraftproduksjon i EU i stedet for at ordningen faktisk fører til en reell omstilling til fornybare energikilder i unionen.

Opprinnelsesgarantiordningens framtid

Opprinnelsesgarantiordningen utvides i det reviderte fornybardirektivet i EUs fjerde energipakke. I tillegg til å omfatte elektrisitet, skal ordningen nå også omfatte andre fornybare energikilder som hydrogen og biogass.[5] Den ser også ut til å få en større plass i EUs overordnede klimastrategi Fit for 55, som ble vedtatt i 2023 og legger opp til at opprinnelsesgarantier skal få en større rolle i kraftavtaler.

Dette viser at opprinnelsesgarantiordningen er kommet for å bli for EUs vedkommende. Ulempene ordningen fører til for norsk industri tilsier imidlertid at den må avskaffes i Norge. Norske myndigheter kan ikke akseptere at ordningen sementeres og utvides gjennom en implementering av fornybardirektivet i EUs fjerde energipakke. Norske myndigheter har ved flere anledninger lovet å skrote ordningen, først under den blå-blå regjeringen i 2016 og deretter i Hurdalsplattformen i 2021. Nå er det på høy tid at dette faktisk gjøres.

Noter

[1] Fornybar Norge, «Fakta om opprinnelsesgarantier», https://www.fornybarnorge.no/tall-og-fakta/sporsmal-og-svar/hvorfor-har-vi-opprinnelsesgarantiordningen-i-norge/, besøkt 13.03.2025.

[2] Norsk institutt for bærekraftsforskning, «Opprinnelsesgarantier for biogass i Norge», https://norsus.no/wp-content/uploads/OR-32.21_-Opprinnelsesgarantier-for-biogass.pdf, besøkt 13.03.2025.

[3] Hafslund, «Årsrapport 2023», https://aarsrapport2023.hafslund.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/03/Hafslund-Arsrapport-2023_full-rapport.pdf, besøkt 13.03.2025.

[4] Halvard Haukeland Fredriksen, «Norge tjener milliarder på opprinnelsesgarantier – men ordningen kan koste oss dyrt», https://www.altinget.no/eu/artikkel/norge-tjener-milliarder-paa-opprinnelsesgarantier-men-ordningen-kan-koste-oss-dyrt, besøkt 13.03.2025.

[5] Regjeringen, «Spørsmål og svar om fornybardirektivet», https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/eueos_og_energi/sporsmal-og-svar-om-fornybardirektivet/id3047839/, besøkt 13.03.2025.

Stort bilde i toppen: Garantert fornybar: Lutufallet kraftverk i Trysilelva. (Foto: PeltonMan, CC BY-SA 3.0, Wikimedia Commons)