EU og ESA skal vurdere forslag til nasjonale reguleringer før de blir vedtatt.

«Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi

EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.

Direktivforslaget KOM(2016) 821 inneholder en varslingsplikt som skjerper inn bestemmelsene som allerede ligger i Tjenestedirektivet. Tjenestedirektivet ble, til tross for heftig motstand fra fagbevegelsen, tatt inn i norsk rett i 2009. Dette direktivet for tjenestesektoren i det indre markedet omfatter blant annet byplanlegging, energi- og vannforsyning og avfallshåndtering. Arbeidsrett, sosial- og helsetjenester, finansielle tjenester og transport er unntatt.

På bakgrunn av motstanden mot Tjenestedirektivet fikk Stoltenberg-regjeringen i 2009 tatt inn en protokolltilførsel der «Norge understreker at nasjonale myndigheter fortsatt har kompetanse til å avgjøre i hvilken utstrekning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tjenestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktelser de skal underlegges.» Dette tillegget er neppe verdt papiret det er skrevet på.

Massive protester i EU

Fra organisasjoner, kommuner og borgermestere over hele Europa kommer det protester mot forslaget fra EU-kommisjonen. Bystyret i Amsterdam sier i en uttalelse at direktivforslaget «skader på alvorlig vis autonomien til lokale styringsorganer og utgjør derfor en trussel mot lokaldemokratiet».

– Forslaget utgjør en trussel mot lokaldemokratiet, sier bystyret i Amsterdam

Organisasjoner og lokale myndigheter i EU mener at direktivet strider mot EUs eget såkalte nærhetsprinsipp og respekten for regionale myndigheter som er omtalt i Lisboatraktaten. Et eget felleseuropeisk opprop krever «demokratisk rom for kommunene til å beskytte innbyggernes interesser» og vil derfor stanse det nye meldingsdirektivet. 

Kommisjonen vil stramme inn

Også i dag er det meldingsprosedyrer når nasjonale organer innfører endra krav eller tillatelser på tjenesteområdet. Men som oftest er regelverket allerede på plass før EU eller ESA rekker å komme med innvendinger.

I det gjeldende direktivet er det presisert at meldingsplikten til Kommisjonen ikke er til hinder for at medlemsstatene faktisk vedtar de nye bestemmelsene. Samtidig har Kommisjonen fullmakt til i løpet av tre måneder å anmode medlemsstaten om å oppheve bestemmelsene hvis de er allerede er vedtatt (Tjenestedirektivet artikkel 15.7).

EU vil handle «proaktivt» før de nasjonale politiske prosessene resulterer i endelig vedtak

Dette er ikke tilstrekkelig, mener EU, fordi «mulighetene for medlemsstater, Kommisjonen og interesserte parter til å intervenere på en proaktiv måte i forkant av vedtak av en nasjonal lovgivning er begrenset». 

Altså vil EU handle «proaktivt» før de nasjonale politiske prosessene resulterer i endelige vedtak. 

EØS/EFTA legger seg mer enn flate

Mer oppsiktsvekkende er at de tre EFTA-statene opptrer «mer katolske enn paven».

sjekkliste
Forhåndssjekk fra ESA?

Island, Liechtenstein og Norge er betenkte over Kommisjonens rolle og foreslår å endre eller slette ordlyden i Tjenestedirektivet om at Kommisjonen kan gjøre vedtak, begrunnet med at Kommisjonen så langt ikke har benyttet seg av denne fullmakten.

Til gjengjeld tilbyr de seg å la sitt «eget» overvåkingsorgan ESA forhåndskontrollere prosessen før vedtak blir fattet. Dette skal angivelig gi en mer åpen og gjennomsiktig lovprosess.

«For at den skal være effektiv, bør en reformert meldingsprosedyre legge til rette for nødvendig veiledning fra henholdsvis EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA), før nye åtgjerder trer i kraft», kommenterte EFTAs faste komité allerede i november 2016. Holdningen ble bekreftet i en ny EFTA-kommentar 15. februar 2019 hvor EU-parlamentet, Kommisjonen og medlemsstatene oppfordres til å innføre en ny meldingsprosedyre.

Uhørt angrep på demokratiet

Konsekvensene av dette er åpenbare. Det har innbyggerne og regionale myndigheter i EU forstått. For norske myndigheter er inngrepet enda grovere, ettersom en organisme vi ikke er medlem av i realiteten vil filtrere norske lover, regler og anbudskrav allerede før de blir fremmet i de respektive politiske eller forvaltningsmessige organene.

I sin høringsuttalelse i april 2017 understreket LO at «en viktig endring i forhold til dagens regelverk er at EØS-statene nå vil pålegges å melde fra om lov- og forskriftsendringer minst tre måneder før de vedtas. LO er sterkt bekymret for at dette vil innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser».

Ikke bare er dette et grovt inngrep i demokratiet og det kommunale sjølstyret, det vil dessuten få en rekke bieffekter. Offentlige myndigheter vil innføre en strengere selvjustis for ikke å risikere å komme på kant med EU og ESA. Innblandinga fra sensurinstansene i EØS vil dessuten bli usynlige for folk flest, de vil foregå som del av den interne administrative saksbehandlingsprosessen.

Totalt uakseptabelt

Politikere, byråkrater og folk flest vil ha små muligheter til å gjøre sin stemme hørt og be om endringer. Svaret vil bli at handlingsrommet allerede er uttømt i samråd med ESA. Politisk debatt og demokratiske beslutningsprosesser blir redusert til en mekanisk øvelse.

For makthaverne kan det være bekvemt at ting går stille for seg, istedenfor at EU-kommisjonen eller ESA blander seg i ettertid ved å kreve at regelverk og lover oppheves eller endres. Den typen innblanding provoserer naturligvis den offentlige opinionen.

Direktivforslaget og EFTA-komiteens tilrådinger er totalt uakseptable og må avvises av Stortinget. Alt annet vil være en hån mot demokratiet, en garanti for økt politikerforakt og struping av det fra før av trange handlingsrommet i EØS. 

Les også:

Du kan fritt reprodusere og spre denne artikkelen forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: EU og ESA skal vurdere forslag til nasjonale reguleringer før de blir vedtatt. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.