EU og ESA skal vurdere forslag til nasjonale reguleringer før de blir vedtatt.

«Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi

EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.

Direktivforslaget KOM(2016) 821 inneholder en varslingsplikt som skjerper inn bestemmelsene som allerede ligger i Tjenestedirektivet. Tjenestedirektivet ble, til tross for heftig motstand fra fagbevegelsen, tatt inn i norsk rett i 2009. Dette direktivet for tjenestesektoren i det indre markedet omfatter blant annet byplanlegging, energi- og vannforsyning og avfallshåndtering. Arbeidsrett, sosial- og helsetjenester, finansielle tjenester og transport er unntatt.

På bakgrunn av motstanden mot Tjenestedirektivet fikk Stoltenberg-regjeringen i 2009 tatt inn en protokolltilførsel der «Norge understreker at nasjonale myndigheter fortsatt har kompetanse til å avgjøre i hvilken utstrekning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tjenestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktelser de skal underlegges.» Dette tillegget er neppe verdt papiret det er skrevet på.

Massive protester i EU

Fra organisasjoner, kommuner og borgermestere over hele Europa kommer det protester mot forslaget fra EU-kommisjonen. Bystyret i Amsterdam sier i en uttalelse at direktivforslaget «skader på alvorlig vis autonomien til lokale styringsorganer og utgjør derfor en trussel mot lokaldemokratiet».

– Forslaget utgjør en trussel mot lokaldemokratiet, sier bystyret i Amsterdam

Organisasjoner og lokale myndigheter i EU mener at direktivet strider mot EUs eget såkalte nærhetsprinsipp og respekten for regionale myndigheter som er omtalt i Lisboatraktaten. Et eget felleseuropeisk opprop krever «demokratisk rom for kommunene til å beskytte innbyggernes interesser» og vil derfor stanse det nye meldingsdirektivet. 

Kommisjonen vil stramme inn

Også i dag er det meldingsprosedyrer når nasjonale organer innfører endra krav eller tillatelser på tjenesteområdet. Men som oftest er regelverket allerede på plass før EU eller ESA rekker å komme med innvendinger.

I det gjeldende direktivet er det presisert at meldingsplikten til Kommisjonen ikke er til hinder for at medlemsstatene faktisk vedtar de nye bestemmelsene. Samtidig har Kommisjonen fullmakt til i løpet av tre måneder å anmode medlemsstaten om å oppheve bestemmelsene hvis de er allerede er vedtatt (Tjenestedirektivet artikkel 15.7).

EU vil handle «proaktivt» før de nasjonale politiske prosessene resulterer i endelig vedtak

Dette er ikke tilstrekkelig, mener EU, fordi «mulighetene for medlemsstater, Kommisjonen og interesserte parter til å intervenere på en proaktiv måte i forkant av vedtak av en nasjonal lovgivning er begrenset». 

Altså vil EU handle «proaktivt» før de nasjonale politiske prosessene resulterer i endelige vedtak. 

EØS/EFTA legger seg mer enn flate

Mer oppsiktsvekkende er at de tre EFTA-statene opptrer «mer katolske enn paven».

sjekkliste
Forhåndssjekk fra ESA?

Island, Liechtenstein og Norge er betenkte over Kommisjonens rolle og foreslår å endre eller slette ordlyden i Tjenestedirektivet om at Kommisjonen kan gjøre vedtak, begrunnet med at Kommisjonen så langt ikke har benyttet seg av denne fullmakten.

Til gjengjeld tilbyr de seg å la sitt «eget» overvåkingsorgan ESA forhåndskontrollere prosessen før vedtak blir fattet. Dette skal angivelig gi en mer åpen og gjennomsiktig lovprosess.

«For at den skal være effektiv, bør en reformert meldingsprosedyre legge til rette for nødvendig veiledning fra henholdsvis EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA), før nye åtgjerder trer i kraft», kommenterte EFTAs faste komité allerede i november 2016. Holdningen ble bekreftet i en ny EFTA-kommentar 15. februar 2019 hvor EU-parlamentet, Kommisjonen og medlemsstatene oppfordres til å innføre en ny meldingsprosedyre.

Uhørt angrep på demokratiet

Konsekvensene av dette er åpenbare. Det har innbyggerne og regionale myndigheter i EU forstått. For norske myndigheter er inngrepet enda grovere, ettersom en organisme vi ikke er medlem av i realiteten vil filtrere norske lover, regler og anbudskrav allerede før de blir fremmet i de respektive politiske eller forvaltningsmessige organene.

I sin høringsuttalelse i april 2017 understreket LO at «en viktig endring i forhold til dagens regelverk er at EØS-statene nå vil pålegges å melde fra om lov- og forskriftsendringer minst tre måneder før de vedtas. LO er sterkt bekymret for at dette vil innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser».

Ikke bare er dette et grovt inngrep i demokratiet og det kommunale sjølstyret, det vil dessuten få en rekke bieffekter. Offentlige myndigheter vil innføre en strengere selvjustis for ikke å risikere å komme på kant med EU og ESA. Innblandinga fra sensurinstansene i EØS vil dessuten bli usynlige for folk flest, de vil foregå som del av den interne administrative saksbehandlingsprosessen.

Totalt uakseptabelt

Politikere, byråkrater og folk flest vil ha små muligheter til å gjøre sin stemme hørt og be om endringer. Svaret vil bli at handlingsrommet allerede er uttømt i samråd med ESA. Politisk debatt og demokratiske beslutningsprosesser blir redusert til en mekanisk øvelse.

For makthaverne kan det være bekvemt at ting går stille for seg, istedenfor at EU-kommisjonen eller ESA blander seg i ettertid ved å kreve at regelverk og lover oppheves eller endres. Den typen innblanding provoserer naturligvis den offentlige opinionen.

Direktivforslaget og EFTA-komiteens tilrådinger er totalt uakseptable og må avvises av Stortinget. Alt annet vil være en hån mot demokratiet, en garanti for økt politikerforakt og struping av det fra før av trange handlingsrommet i EØS. 

Les også:

Du kan fritt reprodusere og spre denne artikkelen forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: EU og ESA skal vurdere forslag til nasjonale reguleringer før de blir vedtatt. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Forsvar arbeidsmiljøloven og innleieforbudet mot ESA! 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.

Ingen kur for alt

07. nov. 2023

Hva er virkninger og bivirkninger av EUs nye helseunion?

Til forsvar for en tapt sak

07. nov. 2023

Etter Acer-dommen i Høyesterett er vernet om norsk myndighet og suverenitet i Grunnloven satt ut av spill.

I dag tenker jeg på EØS-avtalen!

02. nov. 2023

Jonas og Erna vet så altfor godt at å sitte stille i båten gjør at EØS-avtalen vil bli utvidet med ca. 2 direktiver og en rekke forordninger hver eneste dag. Det blir så mye at folk flest ikke har kapasitet til å følge strømmen av rettsakter inn i norsk lovverk.

Dramatisk skifte om EØS, ACER og innleie i Fellesforbundet

27. okt. 2023

– Vedtakene på Fellesforbundets landsmøte er svært viktige, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU. 

Et vellykket møte med tema: EØS-avtalen og kommunene

16. okt. 2023

Det ble et vellykket møte på Gjøvik -med 34 tilstedeværende. Sted: Samfundet. Tema: EØS-avtalen og kommunene. Innleder: spesialrådgiver fra Fagforbundet og Kommunekonsult Fanny Voldnes.

EØS, et pyramidespill?

11. okt. 2023

Da Gro i 1992 skrev under EØS-avtalen var det for å sikre oss en EU-tilknytning selv om vi skulle si NEI i 1994. Det kan det være lite tvil om. Hun visste at denne avtalen om en del år ville vokse seg så mye sammen med norsk lovverk at det vil bli vanskelig å komme seg helt ut av avtalen selv om den en gang blir oppsagt.