
Østfold Nei til EU på kraftmarkering
Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Nei til EU leverte i november søksmål mot statsminister Erna Solberg om å ikke gjennomføre EUs energipakke 3 fordi stortingsvedtaket om norsk tilslutning til ACER er ugyldig og skulle ha vært behandlet etter Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse. Regjeringsadvokaten har nå i et tilsvar til Oslo tingrett bedt om at søksmålet må avvises. Nei til EU mener derimot at det er godt begrunnet at saken bør opp for domstolen.
– Når Staten hevder at ACER-søksmålet er et abstakt rettsforhold, reagerer vi sterkt. Hvis EUs Energimarkedspakke 3 innføres i Norge, vil det ha konkrete følger.
Kathrine Kleveland var i kveld på TV2-nyhetene og forklarte hvorfor søksmålet opprettholdes.
– Det er udemokratisk at Staten i sitt svar ikke liker at organisasjoner, som de kaller «politiske særinteresser», bruker domstolene til å etterprøve stortingsvedtak.
Hvis EUs Energispakke 3 innføres, vil suverenitetsavgivelse på et så viktig område frata oss mulighet til å bestemme egen strømpris, favorisere egen industri og ha kontroll over nye utenlandskabler.
– Vi er for kortreist strøm og bekymret for energitap og effektkjøring ved flere utenlandskabler.
- Det er udemokratisk at Staten i sitt svar ikke liker at organisasjoner, som de kaller «politiske særinteresser» bruker domstolene til å etterprøve stortingsvedtak.
Staten vil nå få en frist fra Oslo tingrett til å uttale seg en gang til, så blir det avgjort om saken blir avgjort skriftlig eller om det blir holdt et rettsmøte. Nei til EU har bedt om muntlig forhandling.
Les mer om søksmålet og gi ditt bidrag!
Bildet over: Kathrine Kleveland var i kveld på TV2-nyhetene: – Vi er redd for å miste muligheter til å bestemme egen strømpris, favorisere egen industri og ha kontroll over nye utenlandskabler.

Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.

Selv om EU-regler forbyr konkurransevridende offentlig støtte og styring av strømprisen, er det en rekke EU-land som har ulike former for strømstøtte både til husholdninger og næringsliv, viser en gjennomgang fra Stortingets utredningsseksjon.