Den prisverdige intensjonen bak Faktisk.no er å avdekke feilinformasjon og falske konspirasjonsteorier som brer seg i såkalte ekkokamre på nettet. Utfordringen for en slik institusjon er at dette stiller svært store krav til balanse og presisjon, både i framstilling, kildebruk og utvalget av saker som omtales. I motsatt fall kan man framstå som et ekkokammer for myndighetenes offisielle sannheter – også når disse er forvrengninger av virkeligheten.

Faktisk.no skriver dette om hvordan de jobber.

«Faktasjekk er en egen journalistisk sjanger innenfor undersøkende journalistikk. Den rendyrker kildekritikken, og er konkluderende i formen.

Hovedspørsmålet en faktasjekk søker å svare på er: Stemmer påstanden?

Samtidig er det like viktig å forklare hvordan en kommer frem til svaret.»  Videre påpekes det at «Ikke alle påstander tillater entydige konklusjoner».

Nettopp her møter faktisk.no litt for ofte seg sjøl i døra.

I en såkalt faktasjekk av en uttalelse fra Sandra Borch (Sp), er overskriften svært så entydig: «Nei, ACER kan ikke pålegge oss å bygge strømkabler til utlandet.»

Borch viste til at formålet med ACER er å skape et fullt integrert internt energimarked i Europa, og at nye overføringskabler er en forutsetning for å få dette til.

Uttalelsen må med andre ord forstås i en større kontekst og sammenheng. Faktisk.no sier at «vi [vil] videreutvikle faktasjekkjournalistikkens format og metoder slik at de kan brukes til å avdekke og forklare større sammenhenger, fenomener og utfordringer knyttet til temaet desinformasjon og falske nyheter.» (Vår uth.)

Isteden «forenkles» den komplekse problemstillinga til et enkelt ja eller nei-spørsmål uten de nødvendige nyansene som forklarer de større sammenhengene.

Slik styrer ACER

ACER er et overnasjonalt forvaltningsorgan for EU som er forpliktet til å iverksette den vedtatte energipolitikken som ligger i både tredje og fjerde energimarkedspakke. Disse direktivene og forordningene blir supplert av forordninger fra EU-kommisjonen som gir detaljerte retningslinjer for hvordan dette skal skje.

Det er berørte lands myndigheter som gir konsesjon til å starte utbygging av en bestemt overføringslinje fra land A til land B. Det ACER gjør, etter innspill fra systemoperatørene (som Statnett i Norge), er å lage nettutviklingsplaner som skal gi størst mulig kraftutvekslingskapasitet. Systemoperatørene, ofte i samarbeid med private selskaper som ønsker å drifte det de tror blir lønnsomme kabelforbindelser, utarbeider en liste over prioriteringer og traseer. Blant disse velger EU-kommisjonen ut «prioriterte prosjekter av felles interesse» (PCI) som får EU-tilskudd i mangemillionersklassen for raskere realisering.

ACER spiller en viktig rolle i utvelgelse, gransking og overvåking av tiårsplaner og PCI-prosjektene. Ett slikt prosjekt er forbindelsen NorthConnect, fra Norge til Skottland. ACER pålegger reguleringsmyndighetene i det enkelte land å påse at slike PCI-prosjekter blir realisert. I praksis betyr dette at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil drive et kontinuerlig press på norske myndigheter for å gi NorthConnect konsesjon, uten at de av den grunn utbasunerer det i mediene eller finner grunn til å orientere Faktisk.no

Systemoperatører som Statnett må tilpasse sine egne planer for nettutvikling til EUs og ACERs nettutviklingsplaner. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) overvåker at planene er konsistente med nettutviklingsplanen til ENTSO-E, som følger EUs regelverk om grensekryssende kraftutveksling. Disse føringene ligger allerede i tredje energimarkedspakke, vedtatt av Stortinget i 2018, og er nylig supplert med fire nye bindende forordninger vedtatt i juni 2021.

Alt som dreier seg om nettutvikling, obligatorisk avsetning av reserver for krafteksport, håndtering av flaskehalsinntekter og metodene som brukes for å sikre kraftflyten i systemet skal rapporteres til ACER. Og ACER kan gripe inn dersom Statnett og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) ikke følger opp. RME er i denne forbindelse ACERs vaktbikkje i Norge, som ikke kan påvirkes eller instrueres av norske myndigheter.

«Reguleringsmyndigheten for energi sin rolle som tilsynsmyndighet er …  at nettet utnyttes og utbygges på en sikker og samfunnsmessig rasjonell måte.» (Kilde: RME)  

RME, ikke NVE, er medlem i energibyrået ACER (uten stemmerett). I praksis er det ACER som definerer hva som er «samfunnsmessig rasjonelt» på europeisk nivå. Vedtak i ACER formidles formelt gjennom EØS-tilsynet ESA som pålegg til RME om effektuering.

Som det framgår av denne beskrivelsen, som kunne vært enda mer teknisk enn den allerede er, legger ACER forpliktende føringer for norsk nettutbygging som må etterleves om ikke Norge skal bryte med sine EØS-rettslige forpliktelser. Derfor er det misvisende når Faktisk.no kategorisk avviser Sandra Borchs kobling mellom ACER og utenlandskabler, uten en gang å nevne EUs nettutviklingsplan og prioriterte prosjekter.

La oss foreta en liten sammenlikning. Når regjeringa i sin nasjonale transportplan forutsetter at 123 milliarder kroner skal dekkes inn av bompenger, så ligger det i kortene at dette forutsetter flere bomstasjoner eller installasjon av systemer for veiprising, men uten at samferdselsministeren i transportplanen instruerer Statens Vegvesen om hvor hver enkelt bomstasjon skal plasseres – med unntak for noen prioriterte prosjekter. Ville det da være «falske nyheter» hvis noen av hovedsponsorene bak Faktisk.no (NRK, Dagbladet, VG, Facebook m.fl.) slår opp at «Transportplan presser fram flere bomstasjoner»? Faktisk ikke.

Det er forunderlig at Faktisk, hvis de skal skjerme menigmann mot feilinformasjon, ikke har sett behov for å gå norske myndigheters påstander i energipolitikken nærmere etter i sømmene.

Hva med å sjekke de åtte forutsetningene for ACER-vedtaket?

Et utmerket utgangspunkt kunne være å sjekke hva som har skjedd med de åtte «absolutte forutsetningene» som Arbeiderpartiet, MdG og regjeringspartiene ble enige om for å godta innføring av EUs tredje energimarkedspakke i Norge.

Vår påstand er at en rekke av disse forutsetningene er brutt. Vi ser gjerne at Faktisk.no undersøker om dette stemmer, nettopp for å «avdekke og forklare større sammenhenger, fenomener og utfordringer knyttet til temaet desinformasjon».

Da vil det være en fordel at de ikke nøyer seg med uttalelser fra utvalgte jurister, offisielle regjeringskilder eller kraftbransjen. Allerede nå ser vi at virkeliggjøringa av EUs energiunion fører til høyere strømpriser i Norge, og at ACER spiller en avgjørende rolle som tilrettelegger og overvåkende instans. Det voldsomme prishoppet på strøm i Sør-Norge skyldes kraftutveksling via utenlandskabler som knytter landsdelen til kontinentale priser. Dette er ikke lenger omdiskutert. ACER legger føringer for at forsyningsnettet organiseres og utvikles på en måte som ikke svekker, men heller øker, kapasiteten på mellomlandsforbindelsene.  I sin siste vurdering av de tiårige nettutviklingsplanene (mai 2021), refser ACER systemoperatørene i ENTSO-E for å velge utbygging av infrastruktur som er i deres egen (les: nasjonale) interesse.

Kanskje burde Faktisk.no granske sin egen oppsummering av tredje energimarkedspakke, der følgende påstand var en av faktakonklusjonene, i tillegg til postulatet om at ACER ikke kan tvinge Norge til å bygge nye kraftkabler til utlandet:

«7. Enkelte frykter at ACER vil føre til høyere strømpriser. NVE-direktør Per Sanderud avviser dette som «snodig». Det er andre faktorer som styrer strømprisen, sier han.»

Tvilsomme slutninger av denne typen bør gi ypperlig anledning til å «videreutvikle faktasjekkjournalistikkens format og metoder slik at de kan brukes til å avdekke og forklare større sammenhenger, fenomener og utfordringer knyttet til temaet desinformasjon».

Systemkritikk er plagsomt – og skal være det

Systemkritikk er ikke en uting, men en forutsetning for enhver kritisk debatt.

Vi er enige med Faktisk.no når de peker på at «utfordringene knyttet til desinformasjon og feilinformasjon i samfunnsdebatten øker». Nettopp derfor må en ikke bli blind på det ene øyet.

Myndigheter over hele verden bedriver sensur mot kritikere i stadig nye former. En nyere variant er å la faktasjekkere sørge for at virkelighetsbildet i befolkningen blir «riktig». Men hvem signaliserer hvilke spørsmål faktasjekkerne bør stille, og hvilke som det er mer bekvemt å la ligge?

Bare edle motiver?

EU er på hugget mot spredning av «desinformasjon», med og uten anførselstegn. Kommisjonen vil gjennom flere rettsakter innskjerpe normene som pålegger digitale plattformselskaper å fjerne desinformasjon fra sine sider, blant annet ved hjelp av mer utstrakt samarbeid med faktasjekkere.

Forordningen om digitale tjenester «skal fylle det juridiske ‘tomrommet’ og erstatte dagens praksis der plattformeierne selv regulerer hvilket innhold som tolereres».

I et annet forslag til forordning om fjerning av skadelig og terrorrelatert innhold på nettet, vil myndigheter i ett EU-land kunne pålegge en internettleverandør i et annet EU-land å fjerne uønsket innhold på en times varsel.

«Terrorrelatert innhold» er ikke like opplagt som det kan høres ut som. Spanske myndigheter kan på denne måten lukke munnen på katalanske eller baskiske separatister som opererer på sosiale medier i for eksempel Danmark. Eller i Norge, hvis forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen. Frankrike kan kreve at vestafrikanere som agiterer mot fransk kolonialisme fra et nettsted i Belgia stenges ute fra nettet osv.

Velmente tiltak kan på skummelt vis bli det godes fiende.