Informasjonskrigen trappes opp

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

EU-kommisjonen begrunner sin ferske tiltaksplan slik:

«Vedvarende desinformasjonskampanjer som er rettet mot Unionen, dens institusjoner og politikk vil trolig tilta i forkant av valgene til EU-parlamentet i 2019. Dette krever umiddelbare hastetiltak for å beskytte Unionen, dens institusjoner og dens borgere mot desinformasjon.»

Russland hovedfiende

EU har satt søkelys på falske nyheter og hybride trusler siden 2015. Mens det tidligere ble fokusert mest på nettbasert propaganda fra terroristgrupper av typen IS/Daesh, rettes angrepene nå nesten utelukkende mot Russland. Tonen er uforsonlig: «Ifølge EUs hybride innsamlingssentral representerer desinformasjon fra Den russiske føderasjonen den største trusselen for EU.»

Det er EUs «utenriksdepartement», European External Action Service (EEAS), som iverksetter tiltakene på overordnet nivå. Budsjettet for EUs strategiske kommunikasjonsstyrke skal mer enn dobles, til nesten 50 millioner kroner. 

Tiltaksplanen har disse søylene:

  1. EU-institusjonene må forbedre sin evne til å oppdage, analysere og avdekke desinformasjon.
  2. Styrket koordinering og felles respons på desinformasjon.
  3. Mobilisering av privat sektor for å håndtere desinformasjon.
  4. Økt årvåkenhet og forbedret samfunnsmessig motstandskraft.

Med og uten filter

Tiltakene mot desinformasjon må sees i sammenheng med opphavsrettspakka for det digitale indre markedet. Forslaget til nytt Opphavsrettsdirektiv er nær ved å bli vedtatt etter flere runder med såkalte trilogforhandlinger mellom Kommisjonen, EU-parlamentet og Rådet. I noen av versjonene som sirkulerer er ordet «filtrering» luket bort fra direktivets omstridte artikkel 13 – i håp om at det kan stagge det globale opprøret mot det kritikerne mener vil åpne for direkte nettsensur. 

Filtre vil alltid fjerne for mye eller «for lite»

Uansett hva man kaller det, vil effektive tiltak mot både opplastet innhold og «desinformasjon» fordre en eller annen form for automatisk filtrering. Sjøl med den mest moderne teknologien vil slike filtre aldri kunne finsiktes: Enten vil de fjerne for mye eller «for lite». Det vil dessuten være kostbart.

Nettgiganter som Facebook, Google, Youtube og Twitter har motstrebende inngått avtaler med EU. Gjennom en adferdskodeks forplikter de seg til «å investere i teknologi som prioriterer relevant, ekte og pålitelig informasjon» i søkemotorer, i nyhetsstrømmer og på rankinglister, og til å dele private data med EUs oppnevnte «faktasjekkere». De skal rapportere regelmessig til EU-kommisjonen.

Nettverket av faktasjekkere har til oppgave å drive klappjakt på falske nyheter. Nettsida EU vs Disinfo fungerer nærmest som disse faktasjekkernes mor. Sida minner i form og innhold ikke rent lite om Sputnik International, ei russisk nettavis beryktet for manglende etterrettelighet.

Desinformasjonskrig mellom øst og vest

EU ser ikke ut til å ense at unionen sjøl driver aktiv propagandavirksomhet overfor andre land. Apparatet med det militært klingende navnet East StratCom Task Force drifter EU vs Disinfo og er en egen avdeling i EUs utenrikstjeneste EEAS. Teamets første leder, Jakub Kalensky, har fått ny jobb i Atlantic Council, ei amerikansk tankesmie som har inngått partnerskap med Facebook for å sile vekk angivelige falske nyheter.

Den strategiske kommunikasjonsstyrken har blant annet til oppgave «å utvikle kommunikasjonsprodukter og kampanjer som skal forklare EUs politikk i de østlige partnerskapslanda», dvs. Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina.

Ingen er i tvil om at det pågår en propaganda- og desinformasjonskrig mellom vest og øst. Da er det ikke sikkert at EU er en upartisk forvalter av sannheten og ytringsfriheten.

Se også:

reLATERT

Se alle arrangementer

Utsett brexitfrist kan koste 380 milliardar pund

12. juni 2020

Brexit-motstandarane vil bruke koronakrisa for å forlenge overgangsperioden før Storbritannia er heilt ute av EU. Ein ny rapport viser at forlenga overgang blir svært dyrt for britane. 

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Mer eller mindre union?

10. juni 2020

Koronakrisen er ikke som andre kriser for EU. Det har betydning for unionens utvikling.

EU i stormens øye 

08. juni 2020

I essaysamlingen ‘New Old World’ fra 2007 leverte historikeren Perry Anderson en glimrende studie av Europas gamle stormakter og EU i spennet mellom øst og vest. Nå et dusin år seinere ser vi ‘den nye verden’ (USA) nærmest gå i oppløsning foran øynene på oss.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

Fra eurokrise til koronakrise

28. mai 2020

Felles gjeld eller ikke felles gjeld? Det er EUs eksistensielle spørsmål. Djevelen ligger i detaljene.

15 år med neiflertall

25. mai 2020

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Vil ha hastevedtak om meldeplikt

27. mars 2020

Varsko her! Kommisjonen reiser forslaget om varslingsplikt på ny.

Nei til EU om EUs koronarespons i Dagsnytt 18

19. mars 2020

– Vi synes det er et paradoks at Italia ser ut til å ha fått mer hjelp fra Kina enn fra Brussel, sa Kathrine Kleveland i sendingen.

Storebror EU strammer grepet om «søster Afrika»

10. mars 2020

Tilgang til Afrikas ressurser er et «grønt» sikkerhetsspørsmål for EU. Unionen satser derfor hardt på et strategisk partnerskap med det afrikanske kontinentet.

Kan EU nå klimamålene?

09. mars 2020

I det europeiske klimaordskiftet hersker det alvorlig tvil om løftene i unionens storstilte ‘Green Deal’ virkelig kan oppfylles innenfor det EU som eksisterer per i dag, skriver Idar Helle.