Informasjonskrigen trappes opp

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

EU-kommisjonen begrunner sin ferske tiltaksplan slik:

«Vedvarende desinformasjonskampanjer som er rettet mot Unionen, dens institusjoner og politikk vil trolig tilta i forkant av valgene til EU-parlamentet i 2019. Dette krever umiddelbare hastetiltak for å beskytte Unionen, dens institusjoner og dens borgere mot desinformasjon.»

Russland hovedfiende

EU har satt søkelys på falske nyheter og hybride trusler siden 2015. Mens det tidligere ble fokusert mest på nettbasert propaganda fra terroristgrupper av typen IS/Daesh, rettes angrepene nå nesten utelukkende mot Russland. Tonen er uforsonlig: «Ifølge EUs hybride innsamlingssentral representerer desinformasjon fra Den russiske føderasjonen den største trusselen for EU.»

Det er EUs «utenriksdepartement», European External Action Service (EEAS), som iverksetter tiltakene på overordnet nivå. Budsjettet for EUs strategiske kommunikasjonsstyrke skal mer enn dobles, til nesten 50 millioner kroner. 

Tiltaksplanen har disse søylene:

  1. EU-institusjonene må forbedre sin evne til å oppdage, analysere og avdekke desinformasjon.
  2. Styrket koordinering og felles respons på desinformasjon.
  3. Mobilisering av privat sektor for å håndtere desinformasjon.
  4. Økt årvåkenhet og forbedret samfunnsmessig motstandskraft.

Med og uten filter

Tiltakene mot desinformasjon må sees i sammenheng med opphavsrettspakka for det digitale indre markedet. Forslaget til nytt Opphavsrettsdirektiv er nær ved å bli vedtatt etter flere runder med såkalte trilogforhandlinger mellom Kommisjonen, EU-parlamentet og Rådet. I noen av versjonene som sirkulerer er ordet «filtrering» luket bort fra direktivets omstridte artikkel 13 – i håp om at det kan stagge det globale opprøret mot det kritikerne mener vil åpne for direkte nettsensur. 

Filtre vil alltid fjerne for mye eller «for lite»

Uansett hva man kaller det, vil effektive tiltak mot både opplastet innhold og «desinformasjon» fordre en eller annen form for automatisk filtrering. Sjøl med den mest moderne teknologien vil slike filtre aldri kunne finsiktes: Enten vil de fjerne for mye eller «for lite». Det vil dessuten være kostbart.

Nettgiganter som Facebook, Google, Youtube og Twitter har motstrebende inngått avtaler med EU. Gjennom en adferdskodeks forplikter de seg til «å investere i teknologi som prioriterer relevant, ekte og pålitelig informasjon» i søkemotorer, i nyhetsstrømmer og på rankinglister, og til å dele private data med EUs oppnevnte «faktasjekkere». De skal rapportere regelmessig til EU-kommisjonen.

Nettverket av faktasjekkere har til oppgave å drive klappjakt på falske nyheter. Nettsida EU vs Disinfo fungerer nærmest som disse faktasjekkernes mor. Sida minner i form og innhold ikke rent lite om Sputnik International, ei russisk nettavis beryktet for manglende etterrettelighet.

Desinformasjonskrig mellom øst og vest

EU ser ikke ut til å ense at unionen sjøl driver aktiv propagandavirksomhet overfor andre land. Apparatet med det militært klingende navnet East StratCom Task Force drifter EU vs Disinfo og er en egen avdeling i EUs utenrikstjeneste EEAS. Teamets første leder, Jakub Kalensky, har fått ny jobb i Atlantic Council, ei amerikansk tankesmie som har inngått partnerskap med Facebook for å sile vekk angivelige falske nyheter.

Den strategiske kommunikasjonsstyrken har blant annet til oppgave «å utvikle kommunikasjonsprodukter og kampanjer som skal forklare EUs politikk i de østlige partnerskapslanda», dvs. Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina.

Ingen er i tvil om at det pågår en propaganda- og desinformasjonskrig mellom vest og øst. Da er det ikke sikkert at EU er en upartisk forvalter av sannheten og ytringsfriheten.

Se også:

reLATERT

Se alle arrangementer

Britene stemte for gjennomføring av brexit

13. des. 2019

Valget i Storbritannia ga et kraftfullt votum for å få brexit gjennomført i Storbritannia. Alt ligger nå til rette for at Storbritannia går ut av EU innen 31. januar.

Klimakrisa er større enn EU

02. des. 2019

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Perspektiver på EU 25 år etter folkets nei

29. nov. 2019

Jubileumsseminaret på DogA i Oslo samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Macron og Trump danser tango fatal

25. nov. 2019

President Macron vil heller ha en målbevisst Europahær enn et «hjernedødt» NATO. Han byr opp president Donald Trump til dans med sitt ønske om massiv europeisk opprustning. Men tangoen kan ende i en paso doble i marsjtakt. Hvem skal Norge danse med da?

Ti tusen fjernpoliti i Schengens grenseland

15. nov. 2019

Snart kan et stort antall norske politifolk bli utkommandert til tjeneste for EUs fjernpoliti – en styrke som skal vokse til hele ti tusen mann innen 2027.

Danske på jobb for Brexitpartiet i Strasbourg

25. okt. 2019

Internasjonalt utvalg i Nei til EU har vært på studietur til EU-parlamentet i Strasbourg. Der møtte vi en dansk EU-motstander som representerer Storbritannia i parlamentet.

Lar EU innrede handlingsrommet

24. okt. 2019

For utenriksminister Ine Eriksen Søreide handler norsk europapolitikk om å anmode kokkene i Brussel om å bruke litt mindre krydder i maten, men høflig sluke hele retten når den først står på bordet.

Brexit på biblioteket

24. okt. 2019

Brexit – Hva vil Storbritannias veivalg si for EU, Norge og EØS-avtalen? Det var spørsmålet på et godt besøkt møte i Kristiansand.

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Norge inn i Macrons intervensjonsstyrke

30. sep. 2019

Norge har tilsluttet seg en ny felleseuropeisk intervensjonsstyrke, European Intervention Initiative (EI2).

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

EU blir aldri rødt eller grønt

13. sep. 2019

«Nå går EU mot venstre» er overskriften på Kjetil Wiedswangs kommentar i DN 11. september. Har den ellers oppvakte Wiedswang latt seg forvirre av det turbulente kommune- og fylkestingsvalget her hjemme?