Informasjonskrigen trappes opp

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

EU-kommisjonen begrunner sin ferske tiltaksplan slik:

«Vedvarende desinformasjonskampanjer som er rettet mot Unionen, dens institusjoner og politikk vil trolig tilta i forkant av valgene til EU-parlamentet i 2019. Dette krever umiddelbare hastetiltak for å beskytte Unionen, dens institusjoner og dens borgere mot desinformasjon.»

Russland hovedfiende

EU har satt søkelys på falske nyheter og hybride trusler siden 2015. Mens det tidligere ble fokusert mest på nettbasert propaganda fra terroristgrupper av typen IS/Daesh, rettes angrepene nå nesten utelukkende mot Russland. Tonen er uforsonlig: «Ifølge EUs hybride innsamlingssentral representerer desinformasjon fra Den russiske føderasjonen den største trusselen for EU.»

Det er EUs «utenriksdepartement», European External Action Service (EEAS), som iverksetter tiltakene på overordnet nivå. Budsjettet for EUs strategiske kommunikasjonsstyrke skal mer enn dobles, til nesten 50 millioner kroner. 

Tiltaksplanen har disse søylene:

  1. EU-institusjonene må forbedre sin evne til å oppdage, analysere og avdekke desinformasjon.
  2. Styrket koordinering og felles respons på desinformasjon.
  3. Mobilisering av privat sektor for å håndtere desinformasjon.
  4. Økt årvåkenhet og forbedret samfunnsmessig motstandskraft.

Med og uten filter

Tiltakene mot desinformasjon må sees i sammenheng med opphavsrettspakka for det digitale indre markedet. Forslaget til nytt Opphavsrettsdirektiv er nær ved å bli vedtatt etter flere runder med såkalte trilogforhandlinger mellom Kommisjonen, EU-parlamentet og Rådet. I noen av versjonene som sirkulerer er ordet «filtrering» luket bort fra direktivets omstridte artikkel 13 – i håp om at det kan stagge det globale opprøret mot det kritikerne mener vil åpne for direkte nettsensur. 

Filtre vil alltid fjerne for mye eller «for lite»

Uansett hva man kaller det, vil effektive tiltak mot både opplastet innhold og «desinformasjon» fordre en eller annen form for automatisk filtrering. Sjøl med den mest moderne teknologien vil slike filtre aldri kunne finsiktes: Enten vil de fjerne for mye eller «for lite». Det vil dessuten være kostbart.

Nettgiganter som Facebook, Google, Youtube og Twitter har motstrebende inngått avtaler med EU. Gjennom en adferdskodeks forplikter de seg til «å investere i teknologi som prioriterer relevant, ekte og pålitelig informasjon» i søkemotorer, i nyhetsstrømmer og på rankinglister, og til å dele private data med EUs oppnevnte «faktasjekkere». De skal rapportere regelmessig til EU-kommisjonen.

Nettverket av faktasjekkere har til oppgave å drive klappjakt på falske nyheter. Nettsida EU vs Disinfo fungerer nærmest som disse faktasjekkernes mor. Sida minner i form og innhold ikke rent lite om Sputnik International, ei russisk nettavis beryktet for manglende etterrettelighet.

Desinformasjonskrig mellom øst og vest

EU ser ikke ut til å ense at unionen sjøl driver aktiv propagandavirksomhet overfor andre land. Apparatet med det militært klingende navnet East StratCom Task Force drifter EU vs Disinfo og er en egen avdeling i EUs utenrikstjeneste EEAS. Teamets første leder, Jakub Kalensky, har fått ny jobb i Atlantic Council, ei amerikansk tankesmie som har inngått partnerskap med Facebook for å sile vekk angivelige falske nyheter.

Den strategiske kommunikasjonsstyrken har blant annet til oppgave «å utvikle kommunikasjonsprodukter og kampanjer som skal forklare EUs politikk i de østlige partnerskapslanda», dvs. Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina.

Ingen er i tvil om at det pågår en propaganda- og desinformasjonskrig mellom vest og øst. Da er det ikke sikkert at EU er en upartisk forvalter av sannheten og ytringsfriheten.

Se også:

reLATERT

Se alle arrangementer

Kamp om brexit og EØS

26. mars 2019

Vil EU true oss med piggtrådgjerder på svenskegrensa hvis vi går ut av EØS?

Skattejakten til EU bør starte hjemme

13. mars 2019

Etter skandaler som LuxLeaks, Panama Papers og Paradise Papers satte EU seg i 2017 fore å slå ned på skatteparadiser. Først må unionen rydde i eget hus, sier Oxfam i sin ferske rapport 'Off the hook'.

Kvinner betaler for EUs krisepolitikk

06. mars 2019

Vi er ikke i mål med likestillingspolitikken i Norge, men det siste vi trenger er at EU drar utviklingen i feil retning, skriver Reidun Heggen og Kathrine Kleveland.

Ulf Ulriksen valgt som leder i nyoppstarta Vefsna Nei til EU

25. feb. 2019

På årsmøte i Vefsn Nei til EU den 21. februar ble det vedtatt å slå sammen 3 lokallag i regionen, og det sammenslåtte laget skal hete Vefsna Nei til EU.

PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

31. jan. 2019

Alliansefrihet og EU-medlemskap lar seg vanskelig forene.

Bokomtale: EU sett fra venstre

14. jan. 2019

Den europeiske venstresida må kvitte seg med fantasien om at EU består av nøytrale institusjoner som kan fylles med en alternativ politikk til den rådende nyliberalismen. Det mener økonomen Costas Lapavitsas.

Nytt Vett-hefte: Har EU lært av finanskrisa?

07. jan. 2019

EU har som mål å oppnå en «ekte» finansiell union innen 2025.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.

Når OECD tar til vettet

18. des. 2018

Gammelt nytt: Fagorganisering og tariffavtaler må til for å bekjempe sosial ulikhet.

Vett 1-2019: EUs finansregler – en tikkende bombe?

17. des. 2018

Bankunion, finanstilsyn og kapitalmarkedsunion. Det er hovedstolpene i EUs finansielle union. Store deler av regelverket kommer også til Norge gjennom EØS-avtalen.

Et solidarisk nei

27. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Kampen mot EU er en kamp for et mer solidarisk Europa.

– EØS utfordrer norsk matpolitikk

23. nov. 2018

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde, Silje Strøm fra Natur og Ungdom og Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, debatterte nasjonal matsikkerhet og beredskap på møte i Ås kulturhus.