Informasjonskrigen trappes opp

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

EU-kommisjonen begrunner sin ferske tiltaksplan slik:

«Vedvarende desinformasjonskampanjer som er rettet mot Unionen, dens institusjoner og politikk vil trolig tilta i forkant av valgene til EU-parlamentet i 2019. Dette krever umiddelbare hastetiltak for å beskytte Unionen, dens institusjoner og dens borgere mot desinformasjon.»

Russland hovedfiende

EU har satt søkelys på falske nyheter og hybride trusler siden 2015. Mens det tidligere ble fokusert mest på nettbasert propaganda fra terroristgrupper av typen IS/Daesh, rettes angrepene nå nesten utelukkende mot Russland. Tonen er uforsonlig: «Ifølge EUs hybride innsamlingssentral representerer desinformasjon fra Den russiske føderasjonen den største trusselen for EU.»

Det er EUs «utenriksdepartement», European External Action Service (EEAS), som iverksetter tiltakene på overordnet nivå. Budsjettet for EUs strategiske kommunikasjonsstyrke skal mer enn dobles, til nesten 50 millioner kroner. 

Tiltaksplanen har disse søylene:

  1. EU-institusjonene må forbedre sin evne til å oppdage, analysere og avdekke desinformasjon.
  2. Styrket koordinering og felles respons på desinformasjon.
  3. Mobilisering av privat sektor for å håndtere desinformasjon.
  4. Økt årvåkenhet og forbedret samfunnsmessig motstandskraft.

Med og uten filter

Tiltakene mot desinformasjon må sees i sammenheng med opphavsrettspakka for det digitale indre markedet. Forslaget til nytt Opphavsrettsdirektiv er nær ved å bli vedtatt etter flere runder med såkalte trilogforhandlinger mellom Kommisjonen, EU-parlamentet og Rådet. I noen av versjonene som sirkulerer er ordet «filtrering» luket bort fra direktivets omstridte artikkel 13 – i håp om at det kan stagge det globale opprøret mot det kritikerne mener vil åpne for direkte nettsensur. 

Filtre vil alltid fjerne for mye eller «for lite»

Uansett hva man kaller det, vil effektive tiltak mot både opplastet innhold og «desinformasjon» fordre en eller annen form for automatisk filtrering. Sjøl med den mest moderne teknologien vil slike filtre aldri kunne finsiktes: Enten vil de fjerne for mye eller «for lite». Det vil dessuten være kostbart.

Nettgiganter som Facebook, Google, Youtube og Twitter har motstrebende inngått avtaler med EU. Gjennom en adferdskodeks forplikter de seg til «å investere i teknologi som prioriterer relevant, ekte og pålitelig informasjon» i søkemotorer, i nyhetsstrømmer og på rankinglister, og til å dele private data med EUs oppnevnte «faktasjekkere». De skal rapportere regelmessig til EU-kommisjonen.

Nettverket av faktasjekkere har til oppgave å drive klappjakt på falske nyheter. Nettsida EU vs Disinfo fungerer nærmest som disse faktasjekkernes mor. Sida minner i form og innhold ikke rent lite om Sputnik International, ei russisk nettavis beryktet for manglende etterrettelighet.

Desinformasjonskrig mellom øst og vest

EU ser ikke ut til å ense at unionen sjøl driver aktiv propagandavirksomhet overfor andre land. Apparatet med det militært klingende navnet East StratCom Task Force drifter EU vs Disinfo og er en egen avdeling i EUs utenrikstjeneste EEAS. Teamets første leder, Jakub Kalensky, har fått ny jobb i Atlantic Council, ei amerikansk tankesmie som har inngått partnerskap med Facebook for å sile vekk angivelige falske nyheter.

Den strategiske kommunikasjonsstyrken har blant annet til oppgave «å utvikle kommunikasjonsprodukter og kampanjer som skal forklare EUs politikk i de østlige partnerskapslanda», dvs. Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina.

Ingen er i tvil om at det pågår en propaganda- og desinformasjonskrig mellom vest og øst. Da er det ikke sikkert at EU er en upartisk forvalter av sannheten og ytringsfriheten.

Se også:

reLATERT

Se alle arrangementer

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.

Strømmen styres av EU

25. juni 2019

Det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er del av EUs nye energipakke 4, fjerner all tvil: strømmen styres av EU.

En sosial pilar i EU?

19. juni 2019

Halvannet år er gått siden EU lanserte den europeiske pilaren for sosiale rettigheter på toppmøtet i Gøteborg. Har forventningene blitt innfridd? Eller kommer det sosiale spørsmålet til å forbli en verkebyll for unionen, seks tiår etter at det første gang ble satt på dagsorden?

Mellem tar seg friheter

13. juni 2019

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

EU-valg i Norge og EU

31. mai 2019

EU-valget sist helg ga et EU-parlament med sterkere polarisering og fragmentering, men først og fremst en større usikkerhet om veien videre for EU.

Strasbourg stempelstasjon

29. mai 2019

Det nye EU-parlamentet vil ikke bremse integrasjonen. Det bærer bud om mer konflikt i unionen.

Det markedsliberale overtaket i EU og EØS

29. mai 2019

Da europeiske sosialdemokrater gjorde EU-traktater til de herskende tankene.

Svenskene vil heller ha nordisk forbund enn EU

29. mai 2019

Et flertall av svenskene foretrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse.

Etter valget: Et sterkt splittet EU-parlament

27. mai 2019

– The Brexit Party er det største enkeltpartiet i det nyvalgte EU-parlamentet.

EU-parlament uten innflytelse?

24. mai 2019

Er EU-parlamentet en åpen arena for politisk interessekamp? EU-traktatene setter markante rammer for politikken.