Informasjonskrigen trappes opp

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

EU-kommisjonen begrunner sin ferske tiltaksplan slik:

«Vedvarende desinformasjonskampanjer som er rettet mot Unionen, dens institusjoner og politikk vil trolig tilta i forkant av valgene til EU-parlamentet i 2019. Dette krever umiddelbare hastetiltak for å beskytte Unionen, dens institusjoner og dens borgere mot desinformasjon.»

Russland hovedfiende

EU har satt søkelys på falske nyheter og hybride trusler siden 2015. Mens det tidligere ble fokusert mest på nettbasert propaganda fra terroristgrupper av typen IS/Daesh, rettes angrepene nå nesten utelukkende mot Russland. Tonen er uforsonlig: «Ifølge EUs hybride innsamlingssentral representerer desinformasjon fra Den russiske føderasjonen den største trusselen for EU.»

Det er EUs «utenriksdepartement», European External Action Service (EEAS), som iverksetter tiltakene på overordnet nivå. Budsjettet for EUs strategiske kommunikasjonsstyrke skal mer enn dobles, til nesten 50 millioner kroner. 

Tiltaksplanen har disse søylene:

  1. EU-institusjonene må forbedre sin evne til å oppdage, analysere og avdekke desinformasjon.
  2. Styrket koordinering og felles respons på desinformasjon.
  3. Mobilisering av privat sektor for å håndtere desinformasjon.
  4. Økt årvåkenhet og forbedret samfunnsmessig motstandskraft.

Med og uten filter

Tiltakene mot desinformasjon må sees i sammenheng med opphavsrettspakka for det digitale indre markedet. Forslaget til nytt Opphavsrettsdirektiv er nær ved å bli vedtatt etter flere runder med såkalte trilogforhandlinger mellom Kommisjonen, EU-parlamentet og Rådet. I noen av versjonene som sirkulerer er ordet «filtrering» luket bort fra direktivets omstridte artikkel 13 – i håp om at det kan stagge det globale opprøret mot det kritikerne mener vil åpne for direkte nettsensur. 

Filtre vil alltid fjerne for mye eller «for lite»

Uansett hva man kaller det, vil effektive tiltak mot både opplastet innhold og «desinformasjon» fordre en eller annen form for automatisk filtrering. Sjøl med den mest moderne teknologien vil slike filtre aldri kunne finsiktes: Enten vil de fjerne for mye eller «for lite». Det vil dessuten være kostbart.

Nettgiganter som Facebook, Google, Youtube og Twitter har motstrebende inngått avtaler med EU. Gjennom en adferdskodeks forplikter de seg til «å investere i teknologi som prioriterer relevant, ekte og pålitelig informasjon» i søkemotorer, i nyhetsstrømmer og på rankinglister, og til å dele private data med EUs oppnevnte «faktasjekkere». De skal rapportere regelmessig til EU-kommisjonen.

Nettverket av faktasjekkere har til oppgave å drive klappjakt på falske nyheter. Nettsida EU vs Disinfo fungerer nærmest som disse faktasjekkernes mor. Sida minner i form og innhold ikke rent lite om Sputnik International, ei russisk nettavis beryktet for manglende etterrettelighet.

Desinformasjonskrig mellom øst og vest

EU ser ikke ut til å ense at unionen sjøl driver aktiv propagandavirksomhet overfor andre land. Apparatet med det militært klingende navnet East StratCom Task Force drifter EU vs Disinfo og er en egen avdeling i EUs utenrikstjeneste EEAS. Teamets første leder, Jakub Kalensky, har fått ny jobb i Atlantic Council, ei amerikansk tankesmie som har inngått partnerskap med Facebook for å sile vekk angivelige falske nyheter.

Den strategiske kommunikasjonsstyrken har blant annet til oppgave «å utvikle kommunikasjonsprodukter og kampanjer som skal forklare EUs politikk i de østlige partnerskapslanda», dvs. Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina.

Ingen er i tvil om at det pågår en propaganda- og desinformasjonskrig mellom vest og øst. Da er det ikke sikkert at EU er en upartisk forvalter av sannheten og ytringsfriheten.

Se også:

reLATERT

Se alle arrangementer

Vi er nok utafor EU i 2054 også

19. nov. 2024

Ja-sida er desperate med sitt revansjeprosjekt: Norge inn i EU. Men velgerne lar seg verken lokke eller true.

Vett 2 2024 EU er ikke all verden

01. nov. 2024

30 år etter at flertallet sa nei til norsk EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994, undersøker dette Vett-heftet EUs politikk i dag på viktige internasjonale spørsmål. Verden er fortsatt større enn EU.

Et dansk blikk på EUs militære ambisjoner

28. okt. 2024

Valgresultatet til EU-parlamentet kommer ikke til å påvirke forsvarspolitikken i særlig grad. Dette er fordi EU-parlamentet faktisk ikke har noen direkte innflytelse på EUs forsvarspolitikk.

Fred uten folkestyre?

28. okt. 2024

Norge har et omfattende internasjonalt samarbeid om sikkerhet, også med EU. I en urolig verden har Norge utenfor EU bedre forutsetninger for å bidra til fred og forsoning.

EU taper konkurransekraft

28. okt. 2024

EUs økonomiske styrke har blitt dramatisk svekket i forhold til Kina og USA. Mottiltakene som lanseres vil svekke folkestyre og handlingsrom.

Et nei til EU for klima og miljøet

28. okt. 2024

Verden må gjennom store endringer for å ta vare på naturen og klimaet. Klimapolitikken må forankres i folkelig støtte og medbestemmelse for at vi skal få til endringene.

Høyresving i EU-parlamentet

28. okt. 2024

Omtrent halvparten av velgerne unnlot å stemme i årets valg til EU-parlamentet. Hva slags betydning har valget for EUs politikk de neste årene?

EU og den tyske ideologien

24. okt. 2024

Et oppgjør med den maktservile idealismen som har forsterket den økonomiske nedgangen i Europa.

Brev fra Brussel

14. okt. 2024

EU-kommisjonen omtaler seg selv som en nøytral «vokter av traktatene». Om Fru Justitia er blind, er det bare på ett øye.

Lobbymakt i unionen

30. sep. 2024

Kan det være at den sterke kapitallobbyen i Brussel samlet sett virker mot sin hensikt?

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

Israel i EUs horisont

12. aug. 2024

Når Israel mottar milliarder fra EUs forskningsprogram, er det grunn til å diskutere midlene Norge betaler til EU.