Svalbard er norsk. Gjennom Svalbardtraktaten er Norge gitt suverenitet over den viktige øya. Samtidig ligger det et forvaltningsregime som tillater mange andre land en viss aktivitet, og det er inngått avtaler med andre land om f.eks. fiskerier i fiskevernsonen rundt øya.

Og: Svalbard er unntatt bestemmelsene i EØS-avtalen, nettopp grunnet de særskilte internasjonale forpliktelsene Norge har påtatt seg, og som ikke går i hop med den avgivelse av suverenitet som EØS innebærer.

Dette er så viktig at det til og med ble klart i medlemskapsforhandlingene med EU i forkant av folkeavstemninga i 1994 at Svalbard ville være unntatt om Norge skulle blitt medlem av EU! Øygruppa ville altså fremdeles vært under eksklusivt norsk styre om vi så hadde blitt EU-medlemmer.

I Tønsbergs Blad 27.3. kaster Europabevegelsen i Vestfold v/Arild Theimann fram ideer om et tettere samarbeid med EU om Svalbard, angivelig på grunn av russisk aktivitet. Han kunne i og for seg like gjerne pekt på Donald Trump og USAs tydelige tørst etter å sikre seg strategisk fotfeste i Arktis.

Utfordrer Norges råderett

Svaret til alle som måtte utfordre norsk suverenitet over Svalbard burde være soleklart: Forsvar av Svalbardtraktaten og norsk suverenitet i henhold til inngåtte avtaler! Norge har investert svært mye, både politisk og diplomatisk, i å fremme samarbeid og tillit i det høye nord. Og vi har avvist ethvert forsøk på å true vår suverenitet. Men hva gjør EU?

De vedtar resolusjoner i Europaparlamentet der de setter spørsmålstegn ved Svalbardtraktaten. De utfordrer fiskeriregimene og norsk håndhevelse av disse, både i spørsmålet om den arktiske torskebestanden og fordelinga av denne, og f.eks. i fisket etter snøkrabbe, der EU støtta et latvisk rederi som tok Norge til retten – men der norsk Høyesterett dømte i favør av Norge – noe EU mislikte sterkt.

Det er en kjent sak at det på Svalbard og i havet omkring kan ligge store verdier i form av metaller og mineraler. Det er Norge som skal definere om eller hvordan dette skal utvinnes.

Hva betyr «økt samarbeid»?

Så hva mener Europabevegelsen egentlig om norsk suverenitet over Svalbard? Hva betyr «økt samarbeid med EU» i denne sammenheng? Vil man slippe reven inn i hønsegården? Skal EU få noen form for beslutningsmyndighet over øygruppa? Vil Europabevegelsen i Vestfold at EØS-avtalen skal utvides til å omfatte Svalbard?

Vi trenger klar tale – ikke halvkveda viser om «samarbeid». Hva er det Europabevegelsen mener EUs rolle i det meget sensitive spørsmålet om Svalbard skal være? Står dere sammen med regjeringa, Stortinget og Nei til EU i prinsippfast å forsvare norsk suverenitet over øya – eller skal EU få en eller annen fot innafor styre og stell i et svært viktig norsk landområde? For samarbeide med EU, Danmark, Canada, USA, Kina og Russland gjør vi allerede.

Så hva er det Europabevegelsen egentlig vil med sitt utspill? Løper de EUs ærend?