Norge står fortsatt trygt utenfor EU

I debatten om den stadig mer urovekkende tilstanden i verdenspolitikken, kan man få inntrykk av at en inntreden i EU er den eneste mulige måten Norge kan møte problematikken på.

Å reagere på økt internasjonal usikkerhet med forutsigbare formaninger om norsk EU-medlemskap er riktignok ingen ny manøver fra ja-siden. Debatten har nå imidlertid i større grad også blitt preget av forestillinger om at et norsk EU-medlemskap er et slags minste onde det egentlig ikke er noe godt alternativ til i det hele tatt.  

En slik tankegang er ikke bare uheldig fordi den underspiller ulempene et EU-medlemskap vil medføre for Norge. Den er også preget av en manglende forståelse av hvorfor Europa er i en prekær posisjon slik situasjonen er, og hvorfor det er viktig både for Norge og Europa å søke løsninger også utenfor Brüssel.

Den usikre og urovekkende situasjonen som har oppstått, blant annet som følge av krigen i Ukraina og Trumps fremferd overfor USAs alliansepartnere, har ikke gjort problemene ved EU noe mindre. Snarere bør den invitere til en bred debatt der Norges allerede sterke bånd til både europeiske og andre vestlige samarbeidspartnere anerkjennes.

Et nytt sikkerhetssamarbeid vokser frem utenfor EU

I sikkerhetspolitikken er dette spesielt tydelig. Ut fra en påstand om at de transatlantiske relasjonene nå er så godt som døde, hevdes det at Norge skal slutte seg til en sikkerhetspolitisk kapasitet i EU. Den eksisterer imidlertid ikke. 

Å svelge kameler og tre inn i EU er verken nødvendig eller hensiktsmessig | Alexander Fossen Lange, politisk rådgiver i Nei til EU

Den omfattende mangelen på militær samordning i unionen, så vel som behovet for å inkludere viktige allierte som Storbritannia og Canada, er en viktig del av bakgrunnen for en rekke nye initiativer de siste ukene fra Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer. De har stått i bresjen for en samling av vestlige allierte uten USA, og uavhengig av EU.

At Norge, Storbritannia, Canada og Island har sitter ved bordet, og ikke de russisk-vennlige EU-landene Ungarn og Slovakia, sier sitt om unionens manglende og uegnede forutsetninger for å møte situasjonen med tilstrekkelig kraft. Det stadig viktigere sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom de nordiske og baltiske landene, så vel som Norges splitter nye militære samarbeidsavtale med Storbritannia, belyser videre hvilke eksisterende verktøy det er naturlig og fornuftig å ta i bruk. 

Et tett handelssamarbeid med Europa vil og bør bestå

Poenget kan også videreføres til å dreie seg om handelspolitikken, der Norge gjerne blir fremstilt som maktesløst i møte med EUs eventuelle mottiltak mot USAs toll på varer fra EU. 

I denne sammenhengen er det et poeng å peke på at Norge ikke rammes av USAs toll fordi vi ikke er medlem i EU. Det er heller ikke mye som tyder på at Norge vil komme uheldig ut av mottiltakene. De tette handelsforbindelsene Norge har med EU, taler derimot for at Norge vil bli unntatt en eventuell beskyttelsestoll fra EU sin side, slik vi også ble etter at EU innførte mottiltak mot USAs ståltoll under Trumps forrige presidentperiode. Handelskrigens øvrige konsekvenser for norsk næringsliv skal man selvsagt ikke kimse av, men disse har lite sammenheng med at Norge ikke er en del av EU. 

Europeisk samarbeid blir svært viktig fremover i lys av den nye situasjonen i verdenspolitikken. Derfor må også det eksisterende samarbeidet styrkes og bygges videre på. Å svelge kameler og tre inn i EU er imidlertid verken nødvendig eller hensiktsmessig. Det ville innebære suverenitetsavståelse til Brüssel på alle politikkområder, samtidig som at det ikke ville gjort oss bedre rustet overfor den nye verdenssituasjonen.

Et tilpasningsdyktig europeisk samarbeid utenfor EU fremstår både mer fornuftig og mer realistisk.  

Stort bilde i toppen: Storbritannias statsminister Keir Starmer sitter sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under et toppmøte for europeiske ledere i Lancaster House i London i mars 2025. (Foto: Simon Dawson/No 10 Downing Street)