Frykter nettsensur i det godes tjeneste

EU vil ha slutt på at de store nettgigantene kan spre opphavsbeskyttet materiale uten å betale for seg. Men oppskriften de foreslår skaper frykt for massiv overvåking og nettsensur.

Hvis et nytt opphavsrettsdirektiv kveler den frie informasjonstilgangen, er det en mager trøst at det skjer i det godes tjeneste.

EUs opphavsrettpakke for det digitale indre markedet er til drøfting i EU-parlamentet. Plenumsbehandlingen skjer tidlig i juli, der vil den videre forhandlingsprosessen mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen bli klarlagt.

I utgangspunktet dreier det seg om å sikre vederlag til rettighetshavere. Forslagene til reguleringer blir stort sett hilst velkommen av mediehus, forfattere, musikere, kunstnere og journalister. De har lenge ment at det er på høy tid at digitale giganter som facebook og google, som delvis livnærer seg ved at brukerne videreformidler innhold produsert av andre, betaler for seg.

Det handler om internettets «sjel».

Det vil mange finne rimelig. Det er ingen grunn til at styrtrike digitale plattformer for sosiale medier skal være gratispassasjerer. Samtidig vil forslaget som foreligger bety automatisk overvåking av den enkelte brukeren av online-plattformer. Det handler om internettets «sjel». Nettet oppmuntrer til å dele informasjon med andre: enten ved opplasting av bilde, tekst eller musikk, eller ved å lenke til annet innhold på nettet – slik det er gjort en rekke steder i denne artikkelen.

Også for noen av de som sjøl produserer kreativt innhold, risikerer man å gjøre det beste til det godes fiende. Tekst- og dataminering er helt grunnleggende for forskere, forfattere og journalister. De som jobber frittstående, uten et mediehus eller en forskningsinstitusjon med ressurser til å inngå avtaler med alle berørte rettighetshavere, risikerer å få amputert sitt kildegrunnlag kraftig. 

Lenkeskatt og overvåking

Det er direktivforslagets (COM 2016/0593) artikler 11 og 13 som vekker særlig bekymring. Den første er i praksis en «lenkeskatt», mens artikkel 13 pålegger alle som ikke har sikret seg retten til gjenbruk å hindre at innholdet lastes opp på nettet. Det vil i praksis skje ved hjelp av automatisert filtrering gjennom nettroboter (bots). Eller «effektive teknologier for innholdsgjenkjenning», som det står (Art. 13.1.).

Det eldre direktivet om elektronisk handel har skjermet nettplattformer og brukere mot denne typen økonomisk ansvar. En tolkningsavgjørelse i EU-domstolen fra 2016 slo fast at direktivet «uttrykkelig utelukker iverksetting av tiltak for å overvåke informasjonen innen et gitt nettverk» som middel for å sikre at brukere av et wifi-nettverk ikke bryter med opphavsretten. Det nye direktivet legger opp til det stikk motsatte.

Rent bortsett fra de samfunnsmessige konsekvensene av et ufritt internett, så vil kostnadene for å få på plass den automatiserte overvåkningsteknologien bli formidable. 

Legger til rette for sensur

I ytterste konsekvens kan forslagene ramme helt vanlige brukere. La oss si at du tar et videoopptak av en byscene som du så laster opp på youtube. Tilfeldigvis er det et band som opptrer like ved, og musikken blir fanget opp av mikrofonen. Enten blir du «skyldig» i å ha publisert opphavsrettslig beskyttet innhold, eller boter hos youtube sørger automatisk for å slette hele lydsporet, om ikke hele videoen.

Denne typen filtrering legger til rette for omfattende sensur. Pr. i dag er det bare land som Kina, og delvis Iran og Tyrkia som bruker algoritmer til aktivt å kontrollere den offentlige samtalen.

Uklare unntaksbestemmelser

Sitatretten blir foreløpig ikke berørt. Forskningsartikler, kildebruk til undervisning og annet skal i utgangspunktet være unntatt. Men disse unntakene er ofte uklare.

Kunnskapsdepartementet antydet i sin høringsuttalelse av 14.11.2016 at «det kan [derfor] tenkes at det kunne være et skille mellom kommersiell og ikke-kommersiell bruk av materialet». Høringssvaret stammer fra før Venstre og Trine Skei Grande overtok kulturministerposten.

Venstre har tradisjonelt forsvart nettnøytralitet og et åpent internett som vår viktigste plattform for informasjonsdeling. «Utviklingen av internett bør ikke være forbeholdt store selskaper som har en fordel ved å kontrollere lukkede formater og plattformer, eller ved å kunne avtale prioritert levering av data på nettet», heter det i partiets program. Venstre vil også «gjøre alle forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler fritt tilgjengelige (Open Access) umiddelbart etter publikasjon». Men så langt har kulturministeren ikke ytret seg mot direktivforslaget fra EU.

Nettets pionerer advarer

Nettleksikonet Wikipedia og mange andre aktører benytter seg av frie lisenser for innholdsdeling av typen Creative Commons eller GNU, og er derfor selvsagt unntatt. Ikke desto mindre har grunnleggeren Jimmy Wales sammen med en rekke andre pionerer innen den digitale informasjonsformidlinga, sendt en skarp advarsel til EU-parlamentet mot å godkjenne forslaget. [Les det åpne brevet her.]

«Kan bli et redskap for automatisk overvåking og brukerkontroll.»

Brevskriverne, som i høyeste grad er innholdsprodusenter, støtter intensjonen om at inntekter som blir generert må fordeles rettferdig mellom rettighetshavere, utgivere og publiseringsplattformer. Men, advarer de, direktivets artikkel 13 er feil vei å gå. Kravene om at nettplattformer skal foreta automatisk filtrering av alt innhold som blir lastet opp av brukerne, innebærer at internett kan bli «forvandlet fra en åpen plattform for deling og innovasjon til et redskap for automatisk overvåking og kontroll av brukeren».

Intensjonene til EU kan selvfølgelig være de aller beste. Retninga dette peker i er likevel illevarslende for demokratiet og åpenheten som har kjennetegnet Europa mer enn noen andre verdensdel. Det gjelder spesielt når man ser personvernforordningen, den nye tiltakspakka mot «desinformasjon» og direktivforslaget om opphavsrett i det digitale indre markedet i sammenheng. For det bør man nemlig gjøre.

Mer bakgrunn

  • Forsvarere av den åpne kilderetten har laget en veiledning for EU-parlamentarikerne for at de skal forstå hva lenkeskatten innebærer. 
  • Blant representantene i Rettsutvalget var det 15 av 25 medlemmer som støttet den omstridte artikkel 13 da komiteen behandlet forslaget den 20. juni.
  • Direktivforslaget regnes som EØS-relevant og kan innebære betydelige endringer i den nye norske Åndsverkloven. Kulturdepartementet har tidligere vurdert direktivet «akseptabelt», til tross for departementets egen påpekning: «Forslaget vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for tilbydere av informasjonssamfunnstjenester som omhandles av artikkel 13. Foreløpig er det imidlertid noe usikkert hvilke tiltak som bestemmelsen faktisk pålegger.»

Du kan fritt reprodusere og spre denne artikkelen forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

reLATERT

Se alle arrangementer

Er bankinnskuddene dine trygge?

14. nov. 2018

Fjorårets mottager av Dag Seierstad-stipendet, Thomas Bæk Jahreie, skriver om sin masteroppgave om EUs innskuddsgaranti og hva en norsk tilpasning betyr. Nå kan du søke på årets stipend!

Dag Seierstad-stipendet

07. nov. 2018

Nei til EUs mastergradstipend på 20 000 kr til gode oppgaver om EU og Norges forhold til EU.

EU detaljstyrer sikkerhetskrav og klageprosedyrer

05. nov. 2018

Hvor lenge skal et sikkerhetssertifikat for et togselskap være gyldig? Hvem avgjør klageprosedyren hvis Statens jernbanetilsyn er uenig i avgjørelser fra jernbanebyrået ERA? Svar: EU-kommisjonen.

Bruk Grunnloven som veiviser, KrF

31. okt. 2018

Nå har KrF muligheten til å sikre norsk suverenitet. Det er et ansvar jeg håper og tror partiet tar, skriver Kathrine Kleveland.

SP: – Norsk jernbanepolitikk må styres fra Norge

30. okt. 2018

«Hvis vi ikke bruker vetoretten mot EUs jernbanepakke vil oppstykkingen og liberaliseringen i regjeringens jernbanereform bli irreversibel», heter det i en uttalelse vedtatt av Senterpartiets landsstyre 29. oktober 2018.

NSB skal være på norske hender

17. okt. 2018

EUs jernbanepakke IV pålegger Norge full oppsplitting og anbudskonkurranse.

ESA og regjeringens taxiforslag

15. okt. 2018

Vill vest innføres i drosjenæringen etter krav fra ESA.

Kraftfull markering mot EUs jernbanepakke

12. okt. 2018

Eidsvolls plass foran Stortinget ble godt fylt opp da jernbanefolk, fagforeninger, politiske partier, togvenner og Nei til EU torsdag markerte motstand mot Jernbanepakke 4.

Fylkestinget i Nordland sier nei til EUs jernbanepakke

11. okt. 2018

«Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten. Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.» Det er konklusjonen i en uttalelse fra Fylkestinget.

Spørsmål og svar om jernbanepakke IV

06. okt. 2018

Finn raske svar på det du lurer på når det gjelder jernbanepakke IV.

Fylkestinget i Trøndelag advarer mot EUs jernbanepakke

05. okt. 2018

Torsdag 4. oktober vedtok fylkestinget i Trøndelag en uttalelse som konkluderer med at: «Fylkestinget mener det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen.»

Høringssvar fra Nei til EU

28. sep. 2018

Nei til EUs høringssvar til Samferdselsdepartementets forslag til innføring av EUs fjerde jernbanepakke mv.