Bak det digitale gitteret.

Frykter nettsensur i det godes tjeneste

EU vil ha slutt på at de store nettgigantene kan spre opphavsbeskyttet materiale uten å betale for seg. Men oppskriften de foreslår skaper frykt for massiv overvåking og nettsensur.

Hvis et nytt opphavsrettsdirektiv kveler den frie informasjonstilgangen, er det en mager trøst at det skjer i det godes tjeneste.

EUs opphavsrettpakke for det digitale indre markedet er til drøfting i EU-parlamentet. Plenumsbehandlingen skjer tidlig i juli, der vil den videre forhandlingsprosessen mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen bli klarlagt.

I utgangspunktet dreier det seg om å sikre vederlag til rettighetshavere. Forslagene til reguleringer blir stort sett hilst velkommen av mediehus, forfattere, musikere, kunstnere og journalister. De har lenge ment at det er på høy tid at digitale giganter som facebook og google, som delvis livnærer seg ved at brukerne videreformidler innhold produsert av andre, betaler for seg.

Det handler om internettets «sjel».

Det vil mange finne rimelig. Det er ingen grunn til at styrtrike digitale plattformer for sosiale medier skal være gratispassasjerer. Samtidig vil forslaget som foreligger bety automatisk overvåking av den enkelte brukeren av online-plattformer. Det handler om internettets «sjel». Nettet oppmuntrer til å dele informasjon med andre: enten ved opplasting av bilde, tekst eller musikk, eller ved å lenke til annet innhold på nettet – slik det er gjort en rekke steder i denne artikkelen.

Også for noen av de som sjøl produserer kreativt innhold, risikerer man å gjøre det beste til det godes fiende. Tekst- og dataminering er helt grunnleggende for forskere, forfattere og journalister. De som jobber frittstående, uten et mediehus eller en forskningsinstitusjon med ressurser til å inngå avtaler med alle berørte rettighetshavere, risikerer å få amputert sitt kildegrunnlag kraftig. 

Lenkeskatt og overvåking

Det er direktivforslagets (COM 2016/0593) artikler 11 og 13 som vekker særlig bekymring. Den første er i praksis en «lenkeskatt», mens artikkel 13 pålegger alle som ikke har sikret seg retten til gjenbruk å hindre at innholdet lastes opp på nettet. Det vil i praksis skje ved hjelp av automatisert filtrering gjennom nettroboter (bots). Eller «effektive teknologier for innholdsgjenkjenning», som det står (Art. 13.1.).

Det eldre direktivet om elektronisk handel har skjermet nettplattformer og brukere mot denne typen økonomisk ansvar. En tolkningsavgjørelse i EU-domstolen fra 2016 slo fast at direktivet «uttrykkelig utelukker iverksetting av tiltak for å overvåke informasjonen innen et gitt nettverk» som middel for å sikre at brukere av et wifi-nettverk ikke bryter med opphavsretten. Det nye direktivet legger opp til det stikk motsatte.

Rent bortsett fra de samfunnsmessige konsekvensene av et ufritt internett, så vil kostnadene for å få på plass den automatiserte overvåkningsteknologien bli formidable. 

Legger til rette for sensur

I ytterste konsekvens kan forslagene ramme helt vanlige brukere. La oss si at du tar et videoopptak av en byscene som du så laster opp på youtube. Tilfeldigvis er det et band som opptrer like ved, og musikken blir fanget opp av mikrofonen. Enten blir du «skyldig» i å ha publisert opphavsrettslig beskyttet innhold, eller boter hos youtube sørger automatisk for å slette hele lydsporet, om ikke hele videoen.

Denne typen filtrering legger til rette for omfattende sensur. Pr. i dag er det bare land som Kina, og delvis Iran og Tyrkia som bruker algoritmer til aktivt å kontrollere den offentlige samtalen.

Uklare unntaksbestemmelser

Sitatretten blir foreløpig ikke berørt. Forskningsartikler, kildebruk til undervisning og annet skal i utgangspunktet være unntatt. Men disse unntakene er ofte uklare.

Kunnskapsdepartementet antydet i sin høringsuttalelse av 14.11.2016 at «det kan [derfor] tenkes at det kunne være et skille mellom kommersiell og ikke-kommersiell bruk av materialet». Høringssvaret stammer fra før Venstre og Trine Skei Grande overtok kulturministerposten.

Venstre har tradisjonelt forsvart nettnøytralitet og et åpent internett som vår viktigste plattform for informasjonsdeling. «Utviklingen av internett bør ikke være forbeholdt store selskaper som har en fordel ved å kontrollere lukkede formater og plattformer, eller ved å kunne avtale prioritert levering av data på nettet», heter det i partiets program. Venstre vil også «gjøre alle forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler fritt tilgjengelige (Open Access) umiddelbart etter publikasjon». Men så langt har kulturministeren ikke ytret seg mot direktivforslaget fra EU.

Nettets pionerer advarer

Nettleksikonet Wikipedia og mange andre aktører benytter seg av frie lisenser for innholdsdeling av typen Creative Commons eller GNU, og er derfor selvsagt unntatt. Ikke desto mindre har grunnleggeren Jimmy Wales sammen med en rekke andre pionerer innen den digitale informasjonsformidlinga, sendt en skarp advarsel til EU-parlamentet mot å godkjenne forslaget. [Les det åpne brevet her.]

«Kan bli et redskap for automatisk overvåking og brukerkontroll.»

Brevskriverne, som i høyeste grad er innholdsprodusenter, støtter intensjonen om at inntekter som blir generert må fordeles rettferdig mellom rettighetshavere, utgivere og publiseringsplattformer. Men, advarer de, direktivets artikkel 13 er feil vei å gå. Kravene om at nettplattformer skal foreta automatisk filtrering av alt innhold som blir lastet opp av brukerne, innebærer at internett kan bli «forvandlet fra en åpen plattform for deling og innovasjon til et redskap for automatisk overvåking og kontroll av brukeren».

Intensjonene til EU kan selvfølgelig være de aller beste. Retninga dette peker i er likevel illevarslende for demokratiet og åpenheten som har kjennetegnet Europa mer enn noen andre verdensdel. Det gjelder spesielt når man ser personvernforordningen, den nye tiltakspakka mot «desinformasjon» og direktivforslaget om opphavsrett i det digitale indre markedet i sammenheng. For det bør man nemlig gjøre.

Mer bakgrunn

  • Forsvarere av den åpne kilderetten har laget en veiledning for EU-parlamentarikerne for at de skal forstå hva lenkeskatten innebærer. 
  • Blant representantene i Rettsutvalget var det 15 av 25 medlemmer som støttet den omstridte artikkel 13 da komiteen behandlet forslaget den 20. juni.
  • Direktivforslaget regnes som EØS-relevant og kan innebære betydelige endringer i den nye norske Åndsverkloven. Kulturdepartementet har tidligere vurdert direktivet «akseptabelt», til tross for departementets egen påpekning: «Forslaget vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for tilbydere av informasjonssamfunnstjenester som omhandles av artikkel 13. Foreløpig er det imidlertid noe usikkert hvilke tiltak som bestemmelsen faktisk pålegger.»

Du kan fritt reprodusere og spre denne artikkelen forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Bak det digitale gitteret. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Nei til kabotasje i norsk luftfart!

07. des. 2020

Det må være et unisont krav fra opposisjonen på Stortinget, fra fagbevegelsen og et samlet folk at Wizz Air kun får operere mellom destinasjoner i Norge og utlandet.

ESA punkterer drosjenæringa

29. okt. 2020

Den nye Yrkestransportloven trer i kraft 1. november 2020, etter noen måneders koronautsettelse. Loven punkterer drosjenæringa slik vi kjenner den.

Ungarsk turbulens i luftfarten

27. okt. 2020

Er det noe Norge og flybransjen ikke trenger midt i en pandemi, er det en ny konkurrent med fagforeningsknusing som merkevare. Men i EØS er det uhindret konkurranse som rår.

Veksten i EØS-midlene – fra kompromiss til kontinuitet

26. okt. 2020

EØS-midlene Norge betaler har økt kraftig, men gir EØS-midlene Norge innflytelse på mottakerland i Sentral- og Øst-Europa? Det undersøker Jens Wroldsen Haugdal i en ny masteroppgave, som fikk fjorårets Dag Seierstad-stipend.

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Fire grunner til å si nei til EUs fjerde jernbanepakke

20. okt. 2020

Det er mange grunner til å være imot innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. Her er de fire viktigste.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

20. okt. 2020

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Norge dropper forsvarsfondet EDF – men vil holde bakdøra åpen

15. okt. 2020

Norge dropper deltakelse i forsvarsfondet EDF, men ivrer likevel etter å hekte seg på prosjektene til forsvarspakten PESCO.