Bak det digitale gitteret.

Frykter nettsensur i det godes tjeneste

EU vil ha slutt på at de store nettgigantene kan spre opphavsbeskyttet materiale uten å betale for seg. Men oppskriften de foreslår skaper frykt for massiv overvåking og nettsensur.

Hvis et nytt opphavsrettsdirektiv kveler den frie informasjonstilgangen, er det en mager trøst at det skjer i det godes tjeneste.

EUs opphavsrettpakke for det digitale indre markedet er til drøfting i EU-parlamentet. Plenumsbehandlingen skjer tidlig i juli, der vil den videre forhandlingsprosessen mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen bli klarlagt.

I utgangspunktet dreier det seg om å sikre vederlag til rettighetshavere. Forslagene til reguleringer blir stort sett hilst velkommen av mediehus, forfattere, musikere, kunstnere og journalister. De har lenge ment at det er på høy tid at digitale giganter som facebook og google, som delvis livnærer seg ved at brukerne videreformidler innhold produsert av andre, betaler for seg.

Det handler om internettets «sjel».

Det vil mange finne rimelig. Det er ingen grunn til at styrtrike digitale plattformer for sosiale medier skal være gratispassasjerer. Samtidig vil forslaget som foreligger bety automatisk overvåking av den enkelte brukeren av online-plattformer. Det handler om internettets «sjel». Nettet oppmuntrer til å dele informasjon med andre: enten ved opplasting av bilde, tekst eller musikk, eller ved å lenke til annet innhold på nettet – slik det er gjort en rekke steder i denne artikkelen.

Også for noen av de som sjøl produserer kreativt innhold, risikerer man å gjøre det beste til det godes fiende. Tekst- og dataminering er helt grunnleggende for forskere, forfattere og journalister. De som jobber frittstående, uten et mediehus eller en forskningsinstitusjon med ressurser til å inngå avtaler med alle berørte rettighetshavere, risikerer å få amputert sitt kildegrunnlag kraftig. 

Lenkeskatt og overvåking

Det er direktivforslagets (COM 2016/0593) artikler 11 og 13 som vekker særlig bekymring. Den første er i praksis en «lenkeskatt», mens artikkel 13 pålegger alle som ikke har sikret seg retten til gjenbruk å hindre at innholdet lastes opp på nettet. Det vil i praksis skje ved hjelp av automatisert filtrering gjennom nettroboter (bots). Eller «effektive teknologier for innholdsgjenkjenning», som det står (Art. 13.1.).

Det eldre direktivet om elektronisk handel har skjermet nettplattformer og brukere mot denne typen økonomisk ansvar. En tolkningsavgjørelse i EU-domstolen fra 2016 slo fast at direktivet «uttrykkelig utelukker iverksetting av tiltak for å overvåke informasjonen innen et gitt nettverk» som middel for å sikre at brukere av et wifi-nettverk ikke bryter med opphavsretten. Det nye direktivet legger opp til det stikk motsatte.

Rent bortsett fra de samfunnsmessige konsekvensene av et ufritt internett, så vil kostnadene for å få på plass den automatiserte overvåkningsteknologien bli formidable. 

Legger til rette for sensur

I ytterste konsekvens kan forslagene ramme helt vanlige brukere. La oss si at du tar et videoopptak av en byscene som du så laster opp på youtube. Tilfeldigvis er det et band som opptrer like ved, og musikken blir fanget opp av mikrofonen. Enten blir du «skyldig» i å ha publisert opphavsrettslig beskyttet innhold, eller boter hos youtube sørger automatisk for å slette hele lydsporet, om ikke hele videoen.

Denne typen filtrering legger til rette for omfattende sensur. Pr. i dag er det bare land som Kina, og delvis Iran og Tyrkia som bruker algoritmer til aktivt å kontrollere den offentlige samtalen.

Uklare unntaksbestemmelser

Sitatretten blir foreløpig ikke berørt. Forskningsartikler, kildebruk til undervisning og annet skal i utgangspunktet være unntatt. Men disse unntakene er ofte uklare.

Kunnskapsdepartementet antydet i sin høringsuttalelse av 14.11.2016 at «det kan [derfor] tenkes at det kunne være et skille mellom kommersiell og ikke-kommersiell bruk av materialet». Høringssvaret stammer fra før Venstre og Trine Skei Grande overtok kulturministerposten.

Venstre har tradisjonelt forsvart nettnøytralitet og et åpent internett som vår viktigste plattform for informasjonsdeling. «Utviklingen av internett bør ikke være forbeholdt store selskaper som har en fordel ved å kontrollere lukkede formater og plattformer, eller ved å kunne avtale prioritert levering av data på nettet», heter det i partiets program. Venstre vil også «gjøre alle forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler fritt tilgjengelige (Open Access) umiddelbart etter publikasjon». Men så langt har kulturministeren ikke ytret seg mot direktivforslaget fra EU.

Nettets pionerer advarer

Nettleksikonet Wikipedia og mange andre aktører benytter seg av frie lisenser for innholdsdeling av typen Creative Commons eller GNU, og er derfor selvsagt unntatt. Ikke desto mindre har grunnleggeren Jimmy Wales sammen med en rekke andre pionerer innen den digitale informasjonsformidlinga, sendt en skarp advarsel til EU-parlamentet mot å godkjenne forslaget. [Les det åpne brevet her.]

«Kan bli et redskap for automatisk overvåking og brukerkontroll.»

Brevskriverne, som i høyeste grad er innholdsprodusenter, støtter intensjonen om at inntekter som blir generert må fordeles rettferdig mellom rettighetshavere, utgivere og publiseringsplattformer. Men, advarer de, direktivets artikkel 13 er feil vei å gå. Kravene om at nettplattformer skal foreta automatisk filtrering av alt innhold som blir lastet opp av brukerne, innebærer at internett kan bli «forvandlet fra en åpen plattform for deling og innovasjon til et redskap for automatisk overvåking og kontroll av brukeren».

Intensjonene til EU kan selvfølgelig være de aller beste. Retninga dette peker i er likevel illevarslende for demokratiet og åpenheten som har kjennetegnet Europa mer enn noen andre verdensdel. Det gjelder spesielt når man ser personvernforordningen, den nye tiltakspakka mot «desinformasjon» og direktivforslaget om opphavsrett i det digitale indre markedet i sammenheng. For det bør man nemlig gjøre.

Mer bakgrunn

  • Forsvarere av den åpne kilderetten har laget en veiledning for EU-parlamentarikerne for at de skal forstå hva lenkeskatten innebærer. 
  • Blant representantene i Rettsutvalget var det 15 av 25 medlemmer som støttet den omstridte artikkel 13 da komiteen behandlet forslaget den 20. juni.
  • Direktivforslaget regnes som EØS-relevant og kan innebære betydelige endringer i den nye norske Åndsverkloven. Kulturdepartementet har tidligere vurdert direktivet «akseptabelt», til tross for departementets egen påpekning: «Forslaget vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for tilbydere av informasjonssamfunnstjenester som omhandles av artikkel 13. Foreløpig er det imidlertid noe usikkert hvilke tiltak som bestemmelsen faktisk pålegger.»

Du kan fritt reprodusere og spre denne artikkelen forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Bak det digitale gitteret. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kanaltoget Eurostar blir enda mer effektivt

09. juli 2020

En fornyet avtale mellom Storbritannia og tre EU-land sørger for at togtrafikken under Den engelske kanal vil gå enda mer smertefritt enn da landet fremdeles var medlem av EU.

Talende taushet fra Hareide

07. juli 2020

Kan Norge konkurranseutsette jernbanen og innrette oss etter EUs tekniske standarder og løsninger uten å godta EUs fjerde jernbanepakke? Svaret er åpenbart ja.

Jernbanedirektivet er for rigid, medgir EU

29. juni 2020

Koronapandemien tvinger EU til å sette sitt eget rigide regelverk ut av kraft på det ene området etter det andre – også på jernbanesektoren.

Hareide har en høststorm i vente

22. juni 2020

Til høsten blåser det opp til storm rundt den utsatte jernbanepakka.

Feil fra Hareide om jernbanesikkerhet

18. juni 2020

Statens jernbanetilsyn har «første ord» når det oppstår en akutt sikkerhetsrisiko, men langt ifra siste.

Hareide er ensporet

08. juni 2020

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

Flytoget ber om å få slippe EU-tvang så lenge som mulig

26. mai 2020

Som første togoperatør tar Flytoget AS bladet fra munnen og advarer Stortinget mot å implementere EUs fjerde jernbanepakke før man har fått tid og handlefrihet til å rulle ut jernbanereformen på en god måte.

UTSETT BEHANDLINGA AV JERBANEPAKKE 4!

20. mai 2020

Nordland Nei til EU gjentar kravet fra vårt årsmøtevedtak 2019: “Innfri fylkestingets vedtak: Si nei til jernbanepakke 4! Nå er tida inne!» Første skritt er en utsettelse av Stortingets behandling. Behandling før sommeren og med strenge helsetiltak som begrenser demokratisk innflytelse, er helt uakseptabel.

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

19. mai 2020

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Hareide lot seg fange i EU-sporet

08. mai 2020

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vil presse gjennom EUs fjerde jernbanepakke i Norge før sommerferien. En slik direkte myndighetsoverføring til EU blir frekt omdøpt til «en nyskaping i EØS-retten».

Forbrukerrettigheter kan ryke i hele EØS

05. mai 2020

EU-retten inneholder flere regler om forbrukervern. Nå kan mange av dem komme til å ryke.