Marie Sneve Martinussen (Rødt) stiller spørsmål om unntak fra EUs fjerde jernbanepakke til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i Stortingets spørretime onsdag 17. april. (Foto: Stortingets Nett-TV.)

EØS-storm i spørretimen

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

– Vi har en dialog. Vi vil forsøke å få til unntak, for å videreføre regjeringens jernbanepolitikk, svarte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i Stortingets spørretime onsdag 17. april.

Det var Rødts Marie Sneve Martinussen som stilte spørsmål hvordan regjeringen arbeider for å sikre Norge unntak fra EUs fjerde jernbanepakke, i tråd med Hurdalsplattformen.

Jernbanedirektoratet har levert en utredning av handlingsrommet, men utredningen er unntatt offentligheten. Begrunnelsen fra regjeringen er hensynet til videre forhandlinger.

Samferdselsministeren fortalte at departementet arbeider med vurderingen av handlingsrommet, og la til at EØS-avtalen ikke et system der man bare kan velge goder, men må forholde seg til helheten i systemet.

 

Kun berørte konsekvenser ved veto

På spørsmål fra Bjørnar Moxnes (Rødt) om EUs fornybardirektiv og virkninger av et EØS-veto, henviste klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til EØS-avtalens artikkel 102 om håndtering av uenighet.

– Hvis partene ikke kommer til enighet, vil den berørte delen av EØS-avtalen settes ut av kraft. Den berørte delen vil være EØS-avtalens vedlegg 4 om energi, uttalte Bjelland Eriksen.

Ministeren ville ikke «spekulere» i hva som mer konkret kan bli konsekvensene ved et norsk veto mot direktivet. Han avviste at regjeringen er forpliktet av en fem måneders tidsfrist som EUs energi- og klimakommissær oppga i et brev til EFTA-landene i EØS om gjennomføring av fornybardirektivet

– Det er norske myndigheter som har ansvaret for EØS-forpliktelsene og følger den tidsplanen som trengs for å behandle dette på en ordentlig måte, sa Bjelland Eriksen.

 

– En kommissær i EU setter ikke frist

Dette er i tråd med svar fra statsminister Jonas Gahr Støre tidligere på dagen i Stortinget.

Sveinung Rotevatn (Venstre) ville vite hvordan regjeringen nå behandler EUs fjerde energipakke, med henvisning til EU-kommissærens krav om rask gjennomføring av fornybardirektivet, som inngår i pakken.

– En kommissær i EU setter ikke frist for den norske regjering. Det avgjør vi, svarte Støre.

Statsministeren uttalte videre at Norge er tjent med regelverkslikhet med EU, men vurderer regelverket ut fra norske interesser og ser da på behovet for tilpasninger.

- Vi skal gjennomføre dette på en klok og ansvarlig måte, og ta den tiden vi trenger, var budskapet.

Støre kom ikke med noen nærmere tidshorisont, og unnlot å svare på konkrete spørsmål om hva statsministeren og Arbeiderpartiet mener er problematisk med innholdet i energipakken.

Stort bilde i toppen: Marie Sneve Martinussen (Rødt) stiller spørsmål om unntak fra EUs fjerde jernbanepakke til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i Stortingets spørretime onsdag 17. april. (Foto: Stortingets Nett-TV.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».