Marie Sneve Martinussen (Rødt) stiller spørsmål om unntak fra EUs fjerde jernbanepakke til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i Stortingets spørretime onsdag 17. april. (Foto: Stortingets Nett-TV.)

EØS-storm i spørretimen

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

– Vi har en dialog. Vi vil forsøke å få til unntak, for å videreføre regjeringens jernbanepolitikk, svarte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i Stortingets spørretime onsdag 17. april.

Det var Rødts Marie Sneve Martinussen som stilte spørsmål hvordan regjeringen arbeider for å sikre Norge unntak fra EUs fjerde jernbanepakke, i tråd med Hurdalsplattformen.

Jernbanedirektoratet har levert en utredning av handlingsrommet, men utredningen er unntatt offentligheten. Begrunnelsen fra regjeringen er hensynet til videre forhandlinger.

Samferdselsministeren fortalte at departementet arbeider med vurderingen av handlingsrommet, og la til at EØS-avtalen ikke et system der man bare kan velge goder, men må forholde seg til helheten i systemet.

 

Kun berørte konsekvenser ved veto

På spørsmål fra Bjørnar Moxnes (Rødt) om EUs fornybardirektiv og virkninger av et EØS-veto, henviste klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til EØS-avtalens artikkel 102 om håndtering av uenighet.

– Hvis partene ikke kommer til enighet, vil den berørte delen av EØS-avtalen settes ut av kraft. Den berørte delen vil være EØS-avtalens vedlegg 4 om energi, uttalte Bjelland Eriksen.

Ministeren ville ikke «spekulere» i hva som mer konkret kan bli konsekvensene ved et norsk veto mot direktivet. Han avviste at regjeringen er forpliktet av en fem måneders tidsfrist som EUs energi- og klimakommissær oppga i et brev til EFTA-landene i EØS om gjennomføring av fornybardirektivet

– Det er norske myndigheter som har ansvaret for EØS-forpliktelsene og følger den tidsplanen som trengs for å behandle dette på en ordentlig måte, sa Bjelland Eriksen.

 

– En kommissær i EU setter ikke frist

Dette er i tråd med svar fra statsminister Jonas Gahr Støre tidligere på dagen i Stortinget.

Sveinung Rotevatn (Venstre) ville vite hvordan regjeringen nå behandler EUs fjerde energipakke, med henvisning til EU-kommissærens krav om rask gjennomføring av fornybardirektivet, som inngår i pakken.

– En kommissær i EU setter ikke frist for den norske regjering. Det avgjør vi, svarte Støre.

Statsministeren uttalte videre at Norge er tjent med regelverkslikhet med EU, men vurderer regelverket ut fra norske interesser og ser da på behovet for tilpasninger.

- Vi skal gjennomføre dette på en klok og ansvarlig måte, og ta den tiden vi trenger, var budskapet.

Støre kom ikke med noen nærmere tidshorisont, og unnlot å svare på konkrete spørsmål om hva statsministeren og Arbeiderpartiet mener er problematisk med innholdet i energipakken.

Stort bilde i toppen: Marie Sneve Martinussen (Rødt) stiller spørsmål om unntak fra EUs fjerde jernbanepakke til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i Stortingets spørretime onsdag 17. april. (Foto: Stortingets Nett-TV.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

Einar Frogners landsmøtetale 2024

08. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte 2024 er nå i gang på Scandic Hamar Hotell. Einar Frogners ledertale er oppsparket til generaldebatt og meningsutveksling. Les hele talen her.

Opptrapping for landbruket utenfor EU

05. nov. 2024

– Grensekontroll og suverenitet over landbrukspolitikken kan det ikke forhandles om. Det må EU forstå, fastslo Beat Röösli i Det sveitsiske bondelaget på Nei til EUs landbrukskonferanse.

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Island er langt unna et EU-medlemskap

28. okt. 2024

De fleste av Islands politiske partier avviser ideen om å bli med i EU. En regjeringskoalisjon som søker EU-medlemskap er ikke sannsynlig.

Vil sikre suverenitet og egen valuta

28. okt. 2024

Det er levert grunnlovsforslag som sier at enhver suverenitetsavståelse krever kvalifisert flertall i Stortinget og at Norge skal ha en egen valuta.

Fornybardirektivet på 1-2-3

24. okt. 2024

EU presser på for at Norge skal innføre fornybardirektivet i EØS-avtalen. Se videoen med Morten Harper her!