Marie Sneve Martinussen (Rødt) stiller spørsmål om unntak fra EUs fjerde jernbanepakke til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i Stortingets spørretime onsdag 17. april. (Foto: Stortingets Nett-TV.)

EØS-storm i spørretimen

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

– Vi har en dialog. Vi vil forsøke å få til unntak, for å videreføre regjeringens jernbanepolitikk, svarte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i Stortingets spørretime onsdag 17. april.

Det var Rødts Marie Sneve Martinussen som stilte spørsmål hvordan regjeringen arbeider for å sikre Norge unntak fra EUs fjerde jernbanepakke, i tråd med Hurdalsplattformen.

Jernbanedirektoratet har levert en utredning av handlingsrommet, men utredningen er unntatt offentligheten. Begrunnelsen fra regjeringen er hensynet til videre forhandlinger.

Samferdselsministeren fortalte at departementet arbeider med vurderingen av handlingsrommet, og la til at EØS-avtalen ikke et system der man bare kan velge goder, men må forholde seg til helheten i systemet.

 

Kun berørte konsekvenser ved veto

På spørsmål fra Bjørnar Moxnes (Rødt) om EUs fornybardirektiv og virkninger av et EØS-veto, henviste klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til EØS-avtalens artikkel 102 om håndtering av uenighet.

– Hvis partene ikke kommer til enighet, vil den berørte delen av EØS-avtalen settes ut av kraft. Den berørte delen vil være EØS-avtalens vedlegg 4 om energi, uttalte Bjelland Eriksen.

Ministeren ville ikke «spekulere» i hva som mer konkret kan bli konsekvensene ved et norsk veto mot direktivet. Han avviste at regjeringen er forpliktet av en fem måneders tidsfrist som EUs energi- og klimakommissær oppga i et brev til EFTA-landene i EØS om gjennomføring av fornybardirektivet

– Det er norske myndigheter som har ansvaret for EØS-forpliktelsene og følger den tidsplanen som trengs for å behandle dette på en ordentlig måte, sa Bjelland Eriksen.

 

– En kommissær i EU setter ikke frist

Dette er i tråd med svar fra statsminister Jonas Gahr Støre tidligere på dagen i Stortinget.

Sveinung Rotevatn (Venstre) ville vite hvordan regjeringen nå behandler EUs fjerde energipakke, med henvisning til EU-kommissærens krav om rask gjennomføring av fornybardirektivet, som inngår i pakken.

– En kommissær i EU setter ikke frist for den norske regjering. Det avgjør vi, svarte Støre.

Statsministeren uttalte videre at Norge er tjent med regelverkslikhet med EU, men vurderer regelverket ut fra norske interesser og ser da på behovet for tilpasninger.

- Vi skal gjennomføre dette på en klok og ansvarlig måte, og ta den tiden vi trenger, var budskapet.

Støre kom ikke med noen nærmere tidshorisont, og unnlot å svare på konkrete spørsmål om hva statsministeren og Arbeiderpartiet mener er problematisk med innholdet i energipakken.

Stort bilde i toppen: Marie Sneve Martinussen (Rødt) stiller spørsmål om unntak fra EUs fjerde jernbanepakke til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i Stortingets spørretime onsdag 17. april. (Foto: Stortingets Nett-TV.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

En verden utenfor EØS

05. sep. 2024

NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.

Dommernes drømmer

01. sep. 2024

Efta-domstolen vil ha flere dommere og mer myndighet, men avdekker indirekte en nøkkel for å åpne handlingsrommet i EØS-avtalen.

Energidepartementet har et forklaringsproblem

27. aug. 2024

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt, skriver Einar Frogner og Ole Kristian Setnes i Nei til EU.

Norge går i minus overfor EU

22. aug. 2024

Ifølge NHO tjener Norge enormt på EØS-avtalen, men i handelsbalansen er det EU som går i pluss.

Nei til EUs høringsuttalelse om EØS-utredningen

12. aug. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om EØS-utredningen (NOU 2024:7)   

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Er demokrati mer enn bare kakepynt?

06. aug. 2024

«Alle» er enige i at EØS-avtalen gir Norge et betydelig demokratisk underskudd. Men hensynet til økonomiske verdier synes langt viktigere enn verdien av demokratiet.

Når naturen taper

30. juli 2024

EUs nye lov om naturrestaurering oppfyller ikke de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen fra Montreal.