Marie Sneve Martinussen (Rødt) stiller spørsmål om unntak fra EUs fjerde jernbanepakke til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i Stortingets spørretime onsdag 17. april. (Foto: Stortingets Nett-TV.)

EØS-storm i spørretimen

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

– Vi har en dialog. Vi vil forsøke å få til unntak, for å videreføre regjeringens jernbanepolitikk, svarte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i Stortingets spørretime onsdag 17. april.

Det var Rødts Marie Sneve Martinussen som stilte spørsmål hvordan regjeringen arbeider for å sikre Norge unntak fra EUs fjerde jernbanepakke, i tråd med Hurdalsplattformen.

Jernbanedirektoratet har levert en utredning av handlingsrommet, men utredningen er unntatt offentligheten. Begrunnelsen fra regjeringen er hensynet til videre forhandlinger.

Samferdselsministeren fortalte at departementet arbeider med vurderingen av handlingsrommet, og la til at EØS-avtalen ikke et system der man bare kan velge goder, men må forholde seg til helheten i systemet.

 

Kun berørte konsekvenser ved veto

På spørsmål fra Bjørnar Moxnes (Rødt) om EUs fornybardirektiv og virkninger av et EØS-veto, henviste klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til EØS-avtalens artikkel 102 om håndtering av uenighet.

– Hvis partene ikke kommer til enighet, vil den berørte delen av EØS-avtalen settes ut av kraft. Den berørte delen vil være EØS-avtalens vedlegg 4 om energi, uttalte Bjelland Eriksen.

Ministeren ville ikke «spekulere» i hva som mer konkret kan bli konsekvensene ved et norsk veto mot direktivet. Han avviste at regjeringen er forpliktet av en fem måneders tidsfrist som EUs energi- og klimakommissær oppga i et brev til EFTA-landene i EØS om gjennomføring av fornybardirektivet

– Det er norske myndigheter som har ansvaret for EØS-forpliktelsene og følger den tidsplanen som trengs for å behandle dette på en ordentlig måte, sa Bjelland Eriksen.

 

– En kommissær i EU setter ikke frist

Dette er i tråd med svar fra statsminister Jonas Gahr Støre tidligere på dagen i Stortinget.

Sveinung Rotevatn (Venstre) ville vite hvordan regjeringen nå behandler EUs fjerde energipakke, med henvisning til EU-kommissærens krav om rask gjennomføring av fornybardirektivet, som inngår i pakken.

– En kommissær i EU setter ikke frist for den norske regjering. Det avgjør vi, svarte Støre.

Statsministeren uttalte videre at Norge er tjent med regelverkslikhet med EU, men vurderer regelverket ut fra norske interesser og ser da på behovet for tilpasninger.

- Vi skal gjennomføre dette på en klok og ansvarlig måte, og ta den tiden vi trenger, var budskapet.

Støre kom ikke med noen nærmere tidshorisont, og unnlot å svare på konkrete spørsmål om hva statsministeren og Arbeiderpartiet mener er problematisk med innholdet i energipakken.

Stort bilde i toppen: Marie Sneve Martinussen (Rødt) stiller spørsmål om unntak fra EUs fjerde jernbanepakke til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i Stortingets spørretime onsdag 17. april. (Foto: Stortingets Nett-TV.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.