Utenriksministeren måtte svare om norsk deltakelse i EUs samarbeid med Israel, i lys av Norges folkerettslige forpliktelser om ikke å bidra til krigsforbrytelser.
Rapporten «Partners in Crime - EU Complicity in Israel’s Genocide in Gaza» fra tenketanken Transnational Institute (TNI) i Amsterdam dokumenterer at siden starten av krigen i Gaza i oktober 2023 har EU godkjent over hundre forskningsprosjekter med israelske aktører, også våpenprodusenter. Konklusjonen er at EUs forskningssamarbeid med Israel er med på å gjøre Israel i stand til å utføre folkemord mot palestinerne. Norge deltar i og betaler pengebidrag til EUs forskningsprogram Horizon Europe.
«Når Israel mottar milliarder fra EUs forskningsprogram, er det grunn til å diskutere midlene Norge betaler til EU», påpekte Nei til EUs utredningsleder Morten Harper i en kronikk i Klassekampen.
Norge betaler milliarder til EU-programmet
I et skriftlig spørsmål avkrever Bjørnar Moxnes (Rødt) svar fra utenriksminister Espen Barth Eide: «Har regjeringen vurdert Norges deltakelse i EUs samarbeid med Israel, herunder finansiering av israelske våpenselskaper, selskaper som leverer våpen til Israel og regjeringsorganer som bidrar direkte i krigføringen mot Gaza, i lys av Norges folkerettslige forpliktelser om å hindre folkemord og ikke bidra til krigsforbrytelser, okkupasjon og andre alvorlige folkerettsbrudd?»
Moxnes viser til at rapporten fra TNI dokumenterer at 84 israelske aktører har mottatt 69,4 millioner euro gjennom EUs rammeprogrammer (Horizon 2020 (2014-2020) og Horizon Europe (2021-2027). Israel er dermed den nest største mottakeren av EU-forskningsmidler utenfor EU, etter Norge.
De israelske mottakerne av støtte gjennom Horizon Europe er blant annet Departementet for nasjonal sikkerhet, våpenprodusenten Elbit Systems og Israel Aerospace Industries.
Norge skal bidra med 25 milliarder kroner til Horizon Europe fra 2021 til 2027. Bare i år betaler Norge 5 milliarder kroner.
Den internasjonale domstolen har åpnet sak mot Israel om brudd på folkemordkonvensjonen, og Den internasjonale straffedomstolens hovedanklager har bedt om arrestordre på Israels statsminister. Moxnes vil ha klarhet i om regjeringen har vurdert de folkerettslige sidene ved Norges deltakelse i EUs programmer for samarbeid med Israel.
Utenriksministeren: - Den rettslige terskelen er høy
Utenriksministeren besvarte spørsmålet mandag denne uken. Espen Barth Eide innleder med å slå fast at deltagelse i EUs rammeprogrammer «har vært en prioritet for denne og tidligere regjeringer».
Ministeren skriver videre: «Hvilke prosjekter som får finansiering, besluttes av Kommisjonen etter søknad. I denne prosessen forholder norske aktører seg til Kommisjonens retningslinjer og anbefalinger, tuftet på respekt for felleseuropeiske verdier og etiske retningslinjer, inkludert hva gjelder israelske aktører.»
Barth Eide påpeker at Utenriksdepartementet etter kjennelser fra Den internasjonale domstol har gjennomgått de folkerettslige forpliktelsene som følger av folkemordkonvensjonen og hva saken har å si for Norges samhandling med Israel. «Gjennomgangen viser at den rettslige terskelen er høy for at en statsparts mangel på handling skal anses for å være i strid med plikten til å forhindre folkemord etter folkemordskonvensjonen», heter det i svaret, og videre: «Jeg er trygg på at Norges deltakelse i dette EU-samarbeidet ikke er i strid med kravene som stilles til tredjeparter i folkemordskonvensjonen og folkeretten for øvrig.»
Ministeren legger likevel til: «I lys av de ufattelige sivile lidelsene i Gaza og i lys av Israels bosetningspolitikk på Vestbredden, vurderer regjeringen fortløpende hvilke tiltak som bør og kan gjennomføres utover våre folkerettslige forpliktelser.»
Stort bilde i toppen: Foto: EU-kommisjonen.
