Når Israel mottar milliarder fra EUs forskningsprogram, er det grunn til å diskutere midlene Norge betaler til EU.
Rett etter at Den internasjonale domstolen i Haag beordret Israel til å stanse militæroffensiven i Rafah, kommenterte EUs utenrikssjef Josep Borrell at unionen står overfor et vanskelig dilemma mellom støtte til den internasjonale rettsorden og støtten til Israel (Euronews 24. mai).
EU og Israel signerte i 1995 en omfattende assosieringsavtale, etter at de allerede i 1975 inngikk den første frihandelsavtalen. Foruten frihandel med varer og tjenester, har avtalen bestemmelser om blant annet etableringsfrihet, kapitalflyt, økonomisk samarbeid og forskning. EU er Israels største marked, og utgjør om lag en tredjedel av landets eksport.
Israel har siden 1996 deltatt i EUs forskningsprogrammer. EU-kommisjonen skriver at «samarbeidet har vært suksessrikt med mer enn 5000 felles forskningsprosjekter registrert» (kommisjonens nettside om forskning). Israel har dessuten flere avtaler med EU-kommisjonens felles forskningssenter.
Bare fra det nåværende forskningsprogrammet Horizon Europe, som gjelder for 2021-2027, har israelske selskaper og institusjoner mottatt over 600 millioner euro, mer enn mange EU-land.
En rapport fra Transnational Institute (TNI) dokumenterer at siden starten av krigen i Gaza i oktober 2023 har EU godkjent 130 forskningsprosjekter med israelske aktører, til en verdi av 126 millioner euro. Altså 1,5 milliarder kroner. Minst to av prosjektene finansierer Israel Aerospace Industries (IAI), som er det ledende selskapet for luftfart og militært materiell i Israel. Prosjektene gjelder drivstoff av grønt hydrogen og elektromagnetiske skjold, og viser hvordan sivil og militær forskning ikke har klare skiller. Elektromagnetiske skjold brukes for eksempel i helikoptre og droner for å beskytte de elektroniske systemene mot forstyrrelser.
«Partners in Crime - EU complicity in Israel’s genocide in Gaza» er den hardtslående tittelen på rapporten fra TNI, en tankesmie basert i Amsterdam som gjennom 50 år har arbeidet for demokrati og bærekraft. Hovedbudskapet er at EU har «unnlatt å følge sine egne normer, som tilsier stans i forbindelsene med Israel på grunn av menneskerettighetsbrudd». Videre kritiseres EU for aktivt å opprettholde relasjonene siden oktober 2023 ved å godkjenne økonomisk støtte og «utvikle nærmere forbindelser med den israelske staten og institusjoner».
I assosieringsavtalen mellom EU og Israel er det en bestemmelse som sier at forholdet mellom partene skal være basert på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper «som styrer deres interne og internasjonale politikk». TNI mener EU alene ut fra dette burde satt avtalen ute av kraft og stanset overføringene til Israel.
Fraværet av reaksjoner mot Israels krigføring gjør at EU ifølge TNI har «muliggjort og normalisert et folkemord». Rapporten skisserer et tenkt scenario der sanksjoner mot Israel fra EU ved krigens utbrudd, stans i våpenhandel og forbud mot transitt av amerikansk militært materiell til Israel gjennom EU-land kunne forkortet krigen. «EU valgte ikke å agere den gangen, og fortsetter å svikte sin rettslige og moralske plikt til å reagere nå,» er konklusjonen fra TNI.
Israeli Aerospace Industries er ikke alene om å motta EU-midler. Rapporten fra TNI omtaler et prosjekt fra Horizon Europe kalt EU-GLOCTER, som utvikler krigssimuleringer. Prosjektet er koordinert av Dublin City University i Irland, med deltagelse fra israelske Reichman-universitetet og Counter-Terrorism Solutions Ltd, som har tette bånd til det israelske forsvaret.
Andre eksempler er droneprosjektene ResponDrone og UnderSec, som har involvert det israelske forsvarsdepartementet. EU har dessuten gitt forskningsmidler til Skylord, som er et droneprogram for overvåkning og angrep utviklet av selskapet Xtend. Dronen brukes av det israelske forsvaret i operasjoner i Gaza. Den store våpenprodusenten Elbit har også fått EU-midler til enkelte av sine prosjekter.
Den australsk-tyske journalisten Antony Loewenstein beskriver i boken The Palestine Laboratory (Scribe 2023) hvordan Israel har bygd opp en stor forsvarsindustri, både for våpen og overvåkning. Loewenstein skriver at når materiellet markedsføres som «krigstestet», betyr det utprøvd på den palestinske befolkningen. Støtten fra USA har særlig bidratt til den israelske forsvarsindustrien, men i tillegg bidrar EU tungt gjennom forskningsmidlene og EU-lands innkjøp av våpen fra Israel.
Norge er også med i EUs forskningsprogram, forankret gjennom EØS-avtalen. Årlig betaler Norge over 4 milliarder kroner i bidrag til Horizon Europe. Norske aktører henter midler tilbake, men deltagelsen i Horizon Europe gir et medansvar for hvordan forskningsmidlene samlet sett blir disponert.
Forskningsmilliardene til Israel understreker behovet for en bredere debatt om hvordan Norge kan påvirke innenfor Horizon Europe, og hva programforpliktelsene betyr for Norge ikke bare økonomisk og akademisk, men også politisk og moralsk.
Teksten ble trykt i Klassekampen 10. august 2024.
Stort bilde i toppen: Faksimile fra spalten "Orientering" i Klassekampen 10.08.24.
