Sveits og EU fornyer forholdet

Etter mindre enn ett år med forhandlinger ble Sveits og EU på slutten av 2024 enige om en ny avtalepakke som skal videreutvikle handelsforbindelsene og blant annet kraftsamarbeid, helseberedskap og forskningsprogrammer. Avtalepakken har blitt omtalt av Stortingsbibliotekets EU/EØS-nytt.

Både EU-kommisjonen og Det sveitsiske forbundsrådet uttalte seg svært fornøyd da enigheten ble kunngjort 20. desember. Ifølge Forbundsrådet har Sveits oppnådd alle målene som var satt i forhandlingsmandatet. Forbundsrådet understreker verdien av direkte, bilaterale avtaler med EU: «I nesten 25 år har den bilaterale tilnærmingen bidratt vesentlig til suksess for Sveits. Det er viktig å fortsette på denne veien, og dra nytte av stabile og juridisk avklarte forhold.» (Vår oversettelse, fra pressemelding 20.12.24.)

EU-kommisjonen bekrefter at avtalepakken er «fundamentalt forskjellig» fra den EØS-lignende rammeavtalen som EU opprinnelig ønsket, men som Sveits i 2021 avviste for å bevare suverenitet. Etter noen år med stillstand, restartet forhandlingene formelt i mars 2024. Den nye avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem sektorvise avtaler med EU og delta i EUs programsamarbeid uten å være EU-medlem eller delta i EØS.

Næringslivsorganisasjonen Economiesuisse er svært positiv til at forhandlingene er fullført. Arbeidstakerorganisasjonen Swiss Union of Trade Unions er derimot kritisk, og frykter at avtalepakken kan svekke lønningene i Sveits.

Forventer folkeavstemning

Selve avtaletekstene har ennå ikke blitt offentliggjort, og er trolig fortsatt under detaljarbeid. Det er forventet at avtalene legges frem og signeres våren 2025. Både Sveits og EU har publisert dokumenter som gjennomgår innholdet i det man har blitt enig om. Avtalene vil først tre i kraft etter at de blir ratifisert av begge parter. For Sveits sin del vil trolig avtalepakken legges frem for folkeavstemning, og kanskje flere avstemninger slik at ikke alle avtalene stemmer over samtidig.

I likhet med Norge har Sveits EU som sin største handelspartner. Både Norge og Sveits har dessuten inngått en rekke avtaler med EU. Norge har omtrent 100 slike bilaterale avtaler med EU, mens forholdet mellom Sveits og EU er regulert av 120 avtaler. Sveitsiske myndigheter har en kronologisk presentasjon av avtalene i «den bilaterale veien».

Den store forskjellen er at Sveits ikke er med i EØS. I stedet har Sveits inngått to avtalepakker med EU om blant annet handel med varer og tjenester og godkjenning av produktstandarder, kalt Bilateral I og II. Den nye avtalepakken omtales derfor som Bilateral III.

Markedsregler og raskere tilpasning

Sveits har gjennom mange år hatt god tilgang til EUs indre marked. Fem av de avtalene som regulerer handel og markedsforhold mellom Sveits og EU blir nå oppdatert. Det gjelder lufttransport, landtransport, fri bevegelse av personer, handel med landbruksprodukter og gjensidig anerkjennelse av produktstandarder (samsvarsvurderinger). Denne siste avtalen omfatter også sertifikater som viser at produktene oppfyller relevante krav, og skal sikre smidig handel uten at man trenger å ha akkurat det samme regelverket.

Avtalene baserer seg på EU-regelverket, og det skal i større grad enn i dag skje en fortløpende oppdatering av regelverket. Dette er ikke regulert gjennom en ny rammeavtale, men med bestemmelser i hver enkelt av avtalene. På denne måten kan bestemmelsene bedre tilpasses hver enkelt sektor, selv om de i hovedtrekk er like. Denne nye tilnærmingen for raskere innføring av EU-regelverk ligger i alle de fem avtalene som nå blir oppdatert, som nevnt ovenfor, samt i avtalene om kraft, mattrygghet og helse.

Sveits kan avvise innføring av nye EU-regler. EU kan da svare med tiltak som skal være kompenserende og proporsjonale, og tiltakene må holde seg innenfor samme avtale som det omstridte regelverket. Står striden for eksempel om et energidirektiv, må altså EUs mottiltak gjelde det som er regulert i kraftavtalen.

En ny domstolsordning

Uenigheter mellom Sveits og EU håndteres gjennom forhandlinger i en felles komité. Nå skal det i tillegg i sektoravtalene etableres en voldgiftsdomstol som skal løse saker om det indre markedet der Sveits og EU ikke blir enige. Det kan for eksempel være hvis EU mener Sveits ikke har innført et regelverk i tilstrekkelig grad, eller hvis Sveits mener at et mottiltak fra EU ikke er proporsjonalt.

Når det dukker opp spørsmål om forståelsen av EU-retten, skal voldgiftsdomstolen sende det til EU-domstolen, som fatter en avgjørelse som er bindende for voldgiftsdomstolen. Dette utfordrer Sveits sin nasjonale suverenitet. Denne domstolmekanismen er noe nytt i forholdet mellom Sveits og EU, som hele tiden har vært basert på konfliktløsning gjennom forhandlinger.

Bestemmelser om statsstøtte

Samtidig som sveitsiske myndigheter understreker at offentlig sektor ikke blir berørt av de nye avtalene, inneholder tre av sektoravtalene bestemmelser om statsstøtte. Det gjelder avtalene om lufttransport, landtransport og kraft. Det er EUs regler for statsstøtte som skal innføres, slik Norge har gjort gjennom EØS-avtalen. Sveits er derimot ikke underlagt EØS-tilsynet ESA. I stedet skal Sveits ha et eget kontrollsystem med et uavhengig tilsynsorgan. Det heter i avtalekommentarene at tilsynet bør ta hensyn til EU-kommisjonens retningslinjer og praksis. Her ser det ut til å være et større handlingsrom for Sveits enn i EØS-avtalen.

Arbeidsliv og fri bevegelse

Et særlig omstridt tema mellom Sveits og EU har vært arbeidsliv og fri bevegelse av personer over landegrensene. Sveits går nå langt i å akseptere EUs regler om fri bevegelse og utplassering av arbeidstakere. Samtidig skal dagens beskyttelsesklausul videreføres, men den skal presiseres og Sveits kan ikke innføre ensidige tiltak. Sveits kan innføre tiltak i arbeidslivet for å forhindre «økonomiske vanskeligheter», men det må være enighet med EU om nye tiltak. Hvis Sveits innfører tiltak uten aksept fra EU, kan EU innføre mottiltak. Hvis EU og Sveits ikke blir enige om praktiseringen, går saken til den nye voldgiftsdomstolen.

Forbundsrådet lover at «langsiktige lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidere er sikret, og dagens beskyttelsesnivå opprettholdes» (vår oversettelse). Som nevnt er arbeidstakerorganisasjonen Swiss Union of Trade Unions kritisk, og har uttalt at avtalepakken slik den nå er kan svekke lønningene i Sveits.

Kraftavtale med vinterreserver

Den nye kraftavtalen sier at Sveits skal innføre EUs regelverk om strøm og at det skal være gjensidig tilgang til kraftmarkedet. Dette omfatter deltagelse i kraftbørser og EUs energibyrå Acer. Med mer enn 40 grenseoverskridende kraftlinjer er Sveits nært knyttet til nabolandenes strømnett, som alle er EU-medlemmer. Nettoperatøren Swissgrid mener integrereringen i EUs energimarked forbedrer forsyningssikkerheten.

Avtalen går langt i å innlemme Sveits i EUs energiunion, men det er noen forbehold. Sveits kan regulere krafthandelen ut fra behovet for vinterreserver, og strømprisen kan fortsatt være regulert innenfor en basisforsyning for både husholdninger og bedrifter. Her ligger det et større handlingsrom enn i EØS-avtalen.

Transport: jernbane og fly

Avtalen om landtransport gjelder grensekryssende transport på vei og jernbane, både med varer og personer. Generelt skal det være en harmonisering av standarder og tekniske krav.  Innenriks jernbane er unntatt fra avtalen, slik at dette styrer sveitsiske myndigheter fortsatt selv. Sveits er kjent for sitt gode togtilbud og avtalen medfører ikke noe pålegg om anbud, slik Norge har fått gjennom EUs fjerde jernbanepakke.

Avtalen gjelder internasjonale ruter, der togselskaper fra EU gis rett til å ta med og sette av passasjerer også i Sveits. Dermed får selskapene en styrket adgang til å operere i det sveitsiske markedet. Sveits kan likevel fortsette å direktetildele internasjonale ruter i Sveits, og er også her unntatt fra EUs anbudskrav. Avtalen sier at utenlandske jernbaneselskaper må respektere sveitsisk lønn og arbeidsforhold når de er på det sveitsiske banenettet. Sveits skal kunne delta i EUs jernbanebyrå ERA, men det er ingen myndighetsoverføring.

Når det gjelder veitransport har Sveits fått aksept for forbud mot kabotasje. Det åpnes for transport over landegrensene med passasjerer og varer, men ikke transport innad i Sveits. Den avgiften Sveits har på tungtransport, som skal bidra til overgang av transport fra vei til jernbane, kan opprettholdes.

Luftfartsavtalen handler særlig om gjensidig markedsadgang. Sveitsiske flyselskaper får rett til å fly innenfor EU-land, og selskaper fra EU får rett til å fly innenlands i Sveits (kabotasje). Dette var noe Sveits ønsket å oppnå med forhandlingene. Avtalen regulerer Sveits sin deltakelse i EUs luftfartbyrå EASA, men detaljene rundt dette er ikke kjent.

Mattrygghet og helse

Avtalen om mattrygghet gjør Sveits til en del av EUs felles regler og kontroll av mat- og fôrsikkerhet, dyre- og plantehelse og sprøytemidler. Det slås likevel fast at Sveits kan opprettholde egne standarder for dyrevelferd og genmodifiserte organismer, og avtalen berører ikke toll og kvoter eller landbrukspolitikken, som fortsatt er uavhengig.

I tillegg er det en egen avtale om deltagelse for Sveits i EUs arbeid og organer om helseberedskap. Forbundsrådet opplyser at avtalen garanterer full tilgang til EUs smittevernbyrå ECDC og ellers til «EUs helsesikkerhetsmekanismer». De mener avtalen gir økt kapasitet for tidlig varsling og reaksjon når det oppstår epidemier. Deltakelse for Sveits i EUs helseprogram (for tiden EU4Health) er regulert i en protokoll til avtalen. Sveits vil bare delta i den del av programmet som gjelder kriseberedskap. Avtaleteksten er ikke offentliggjort, men Sveits sin helseavtale virker mer avgrenset enn avtalen som den norske regjeringen ønsker, med størst mulig deltagelse i EUs helseunion. EUs helseberedskapsmyndighet HERA, som er opprettet innenfor EU-kommisjonen, er ikke nevnt i Forbundsrådets presentasjon av helseavtalen.

Programavtaler

Bilateral III inneholder dessuten en avtale om deltagelse for Sveits i flere EU-programmer om forskning, utdanning, helse og digitalisering: Horizon Europe, Euratom Research and Training, ITER/F4E (Fusion for Energy), Digital Europe, EU4Health og Erasmus+. I tillegg er det en egen avtale om Sveits sin deltakelse i EUs romfartsorganisasjon. Sveits skal betale for programdeltagelsen som andre land.

Økonomiske bidrag

Sveits forplikter seg til å øke sine økonomiske bidrag til EU-land. Bruken av pengene fastsettes i avtaler mellom Sveits og mottagerlandene, men det skal være tiltak for å redusere økonomiske forskjeller i EU. En andel av pengene kan brukes til felles utfordringer for EU og Sveits, der tiltak angående migrasjon blir nevnt.

Fra 2025 til utgangen av 2029 er utbetalingene rundt 140 millioner euro per år. Beløpet stiger deretter til årlig 375 millioner euro fra 2030 og frem til 2036, og avtalen har regler om hvordan bidragene etter 2036 skal fastsettes. Til sammenligning betaler Norge rundt 450 millioner euro per år i EØS-midler.