Sveitsiske tilstander

Både EU og Sveits er nå i ferd med formelt å godkjenne sine mandater for forhandlinger om nye samarbeidsavtaler. Forventningen er at forhandlingene starter i løpet av mars-april. Dette skjer etter at EU har gitt opp kravet om en overgripende rammeavtale, som ville tatt forholdet mellom EU og Sveits i en mer EØS-lignende retning. Sveits avviste det av suverenitetshensyn.

I en såkalt felles forståelse mellom EU og Sveits, som ble offentliggjort i desember, er forslaget om en rammeavtale lagt død. Det settes som mål at forhandlingene om blant annet Sveits sin deltagelse i EUs forskningsprogram, strømmarkedet og helsesamarbeid skal være ferdige i løpet av 2024.

I stedet for EØS-avtalen har Sveits inngått avtaler direkte med EU på ulike områder, både om handel med varer og tjenester og samarbeid om blant annet miljø og klima. Alt i alt er forholdet mellom Sveits og EU regulert av rundt 120 bilaterale avtaler. Dette er «statiske» folkerettslige avtaler på avgrensede områder. EØS-avtalen blir av og til fremhevet som et alternativ til en stor mengde avtaler, men Norge har omtrent 100 bilaterale avtaler med EU, i tillegg til EØS-avtalen.

EU og Sveits har etablert såkalte felleskomiteer, der begge parter deltar, for de ulike avtalene som kan gjøre mindre tilpasninger og oppdateringer, og avklare uenigheter. Enhver endring i avtalene forutsetter enighet. Det er ikke etablert noen egen håndhevingsinstans, og uenigheter mellom EU og Sveits kan ikke henvises til EU-domstolen eller rettsapparatet i Sveits. Hver part er ansvarlig for gjennomføringen på sitt område.

Hvis EU endrer sitt regelverk på et av områdene i de bilaterale avtalene, er det ingen automatikk i at Sveits skal gjøre tilsvarende tilpasninger. Sveits kan på selvstendig grunnlag gjøre lignende justeringer. Hvis endringene er store, vil det være aktuelt med forhandlinger om en ny avtale.

Ettersom det ikke er etablert egne håndhevingsinstitusjoner, løses konflikter gjennom forhandlinger mellom partene. Et unntak er avtalen om luftfart, der EU-kommisjonen og EU-domstolen håndhever konkurransereglene. For øvrig håndteres også denne avtalen av en felleskomité.

Særlig på tre områder har Sveits satt foten ned for overstyring utenfra. Det gjelder reglene for statsstøtte, ubegrenset tilgang for EU-borgere til det sveitsiske velferdssystemet og sist, men ikke minst, vern mot lavtlønnskonkurranse og sosial dumping.

Alt dette kan og vil sveitserne bestemme selv. Avtalen om fri bevegelse av personer mellom Sveits og EU innebærer ikke fullt frislipp for tjenesteytere.

Sveits tillater ikke utenlandsregistrerte bemanningsbyråer å operere i landet. Slike begrensninger går på tvers av EU-regler som vikarbyrådirektivet og tjenestedirektivet. Beskyttelsesreglene blir aktivt kontrollert og håndhevet av sveitsiske arbeidsmarkedsmyndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og fagbevegelsen i lokale Arbeidsrettsråd.

I praksis er det oftest fagforeningene som står for kontrollen, som påser at sveitsiske lønnsbestemmelser og arbeidstidsregler blir etterlevd. Inspeksjonsretten innebærer også myndighet til å ilegge bøter på opptil 30 000 euro.

Alt er ikke såre vel heller i sveitsisk arbeidsliv. Lokalt registrerte bemanningsbyråer er for eksempel blant de utfordringene den sveitsiske fagbevegelsen har. Lovverket gir likevel godt vern, og det kan oppdateres uten fare for å bli overkjørt av EØS-rettens forrang.

Tilbake i 2021 fikk Sveits nok av at EU insisterte på en såkalt rammeavtale. Forhandlingene om en EØS-lignende avtale med løpende innføring av nye EU-regler ble stanset. I 2022 vedtok så Forbundsrådet i Sveits sin linje overfor EU, der man fastholdt «den bilaterale vei». Sveitserne vil ha det de kaller en vertikal tilnærming til en samlet avtalepakke. Det vil si at institusjonelle bindinger forankres i hvert av de enkelte bilaterale avtaleområdene, og ikke horisontalt eller generelt (som i EØS).

EU har i den «felles forståelsen» som kom i desember akseptert dette. Dokumentet sier videre at Sveits kan opprettholde sine regler for arbeidslivet. Det skal forhandles om en avtale for fri bevegelse av personer, men med flere unntak. Blant annet kan Sveits fortsette kreve at selvstendig næringsdrivende fra EU-land melder fra om etablering i Sveits, og at sveitsiske arbeidsgivere må melde fra om bruk av arbeidstakere fra EU. Hvis EU gjør endringer som svekker reguleringen for utsendte arbeidere, står Sveits står fritt til ikke å tilpasse seg.

Foruten en ny avtale om forskningsprogrammet Horizon Europe, skal Sveits også forhandle om deltagelse i flere EU-programmer som Erasmus+ om studentutveksling. Nye avtaler om strøm, matsikkerhet og helse er også på agendaen. Sveits og EU har allerede en avtale om medisinsk utstyr. EU ønsker dessuten forhandlinger om regulering av offentlig støtte innenfor transport og kraftsektoren.

Fra EUs side er det løftet frem at Sveits skal bidra med økonomisk støtte til EU-land, ikke ulikt EØS-midlene som Norge betaler, uten at vi ennå vet noe om beløpet.

Selv om EU har gitt opp kravet om en rammeavtale, skal forhandlingene ta for seg hvordan Sveits raskere kan tilpasse seg endringer i det EU-regelverket som avtalene omfatter. Det blir også et tema om EU-domstolen skal ha en rolle i å avklare konflikter. Alt dette er opplagt sensitive spørsmål for Sveits.

Det bilaterale avtaleverket gjenspeiler Sveits sine politiske forhold og interesser, men både erfaringene og den kommende forhandlingsprosessen er høyst relevant i den norske debatten om alternativer til EØS. Grunnlaget for forhandlinger mellom Sveits og EU viser at det kan være mulig å vinne frem med suverenitetskrav og bevege EU i retning av jevnbyrdige relasjoner.

Teksten er opprinnelig trykt i Klassekampen 2. mars 2024.