Personvern under EU-myndighet

Regjeringen vil legge Datatilsynet under EUs personvernråd. Nok en gang betyr EØS-regler avståelse av suverenitet.

De omfattende lekkasjene av personopplysninger fra Facebook har den siste tiden løftet diskusjonen om personvern. EUs personvernforordning fra 2016 (General Data Protection Regulation – GDPR) har som mål å sikre bedre beskyttelse av personopplysninger og like regler mellom landene. Regelverket er nå til behandling i Stortinget. Justiskomiteen skal avgi innstilling i saken 8. mai, og det er lagt opp til vedtak i Stortinget 22. mai.

Forordningen bygger på at ansvaret for å håndheve personvernlovgivningen skal ligge hos den enkelte virksomheten. Det skal ikke lenger være krav om forhåndsgodkjenning fra Datatilsynet. Dette betyr et økt ansvar for de som behandler persondata. Både offentlige og private virksomheter må treffe tiltak for å følge opp regelverket og redusere risikoen for misbruk av persondata. Store virksomheter må ha et eget personvernombud.

Sikrer ikke likebehandling

Baksiden er at dette er et byråkratisk system og det er uklart hvordan likebehandling skal sikres. Når meldeplikten til Datatilsynet fjernes betyr det også at myndighetskontrollen blir svakere. Forordningen pålegger hver virksomhet en utvidet plikt til å vurdere konsekvensene som behandlingen av opplysninger har for den enkelte person. Alle virksomhetene må hver for seg sørge for at de har ressurser og kompetanse til å håndtere kravene til behandling av persondata. Regelverket må tolkes og praktiseres av hver virksomhet, og eventuelle krav om innsyn eller sletting av opplysninger vurderes og avklares. Da kan det lett bli ulikheter i praksis fra register til register. En fortsatt meldeplikt for lagring av persondata til en tilsynsmyndighet ville trolig gi en mer forutsigbar og oversiktlig regulering.

Tidligere universitetsprofessor Anne Johanne Søgaard advarer i en kronikk i Aftenposten mot at EU-forordningen skaper problemer for forskning. Forskere kan i dag kan avklare datatilgang gjennom en sentral instans som vurderer de etiske problemstillingene. Etter forordningen må de også søke hver enkelt dataeier. Fortolkningen av regelverket er hittil gjort av Datatilsynet, men skal nå gjøres av hver enkelt registereier. «Dette vil ta tid og faren for forskjellsbehandling er meget stor», påpeker Søgaard.

Overfører myndighet

Det mest problematiske i forordningen er likevel at det nok en gang gis overnasjonal myndighet til et EU-byrå, kalt Personvernrådet (EDPB). Rådet kan avgjøre tvister mellom to eller flere nasjonale tilsynsmyndigheter om håndteringen av en grenseoverskridende sak, eller der det er uenighet om hvilken nasjonal tilsynsmyndighet som kan gripe inn overfor en virksomhet som opererer i flere land. De nasjonale tilsynsmyndighetene er i flere tilfeller forpliktet til å innhente uttalelser fra Personvernrådet, som kan følge opp med bindende vedtak hvis pliktene ikke blir fulgt.

EU-byrået skal kunne gjøre vedtak som er bindende også for Datatilsynet i Norge, uten at vedtaket går via overvåkingsorganet ESA. Dette bryter med EØS-avtalens to-pilarsystem, der EFTA-landene og EU skal være atskilt. Myndighet på personvernområdet skal altså overføres direkte til et EU-byrå.

Rettslig prøving for EU-domstolen?

I et svarbrev til justiskomiteen 26. april avviser justisministeren at gjennomføringen av EUs personvernforordning betyr at EU-domstolen får en ny rolle som øverste domsmyndighet også i forhold til det norske tilsynet. I brevet slås det fast: «Datatilsynets avgjørelser kan bare prøves for norske domstoler.»

Er nå dette så sikkert? Det er EU-domstolen som er prøvingsinstans for Personvernrådets avgjørelser. Personvernrådets vedtak er bindende også for Datatilsynet i Norge. Hvordan vil EU forholde seg til at en norsk domstol omgjør vedtak som reelt sett kommer fra EUs personvernråd?

I proposisjonen listes det opp en del tilpasninger som skal gjøres for Norge og de andre EFTA-landene. Et sentralt punkt er at påbudet i forordningens artikkel 58 nr. 4 om å følge EU-traktatene ikke skal ha anvendelse (ordene «i samsvar med pakten» skal strykes). EØS-tilpasningene er ikke godkjent og vedtatt i EU. Det som står i personvernforordningen per i dag sidestiller Norge med EU-landene i forhold til EU-traktaten og tilsier at EU-domstolen har myndighet.

Jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen har i artikler på Rett.24 problematisert domstolskontrollen for personvern og EU-domstolens rolle. Han påpeker at proposisjonen fra regjeringen etterlater ubesvarte spørsmål, og at justisministerens svarbrev også reiser videre spørsmål.

(Teksten er oppdatert 04.05.18.)

reLATERT

Se alle arrangementer

«Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi

21. feb. 2019

EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.

Derfor kan vi fortsatt selge fisk til EU uten EØS-avtalen

19. feb. 2019

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS.

EØS-debatt i Dagsnytt 18

15. feb. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland debatterte EØS-avtalen i Dagsnytt 18 12. februar. Motdebattant var Steinar Juel fra Civita.

Striden om Kielferja

15. feb. 2019

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

AP skjerper språkbruken

14. feb. 2019

Er det EØS som bekymrer Støre – eller er det oppslutningen om EØS som bekymrer?

Kur mot mareritt

12. feb. 2019

Det vi kan lære av det Storbritannia opplever nå, er at det er livsfarlig å bli EU-medlem. Det er et mareritt å komme seg ut.

Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

08. feb. 2019

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Nyttig møte med landets nest største industri

08. feb. 2019

Norsk EU-motstand, landbruks- og fiskeripolitikk og viktigheten av handelsadgang til Europa var noen av temaene da Nei til EU møtte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Klart vi kan handle med EU uten EØS

08. feb. 2019

Handelstall og WTO-regler tilbakeviser skremselsargumentene for EØS-avtalen.

Et tannløst ELA?

07. feb. 2019

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

– Nødvendig med mer kunnskap om EØS-alternativ

05. feb. 2019

– Nei til EU mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa, sa Kathrine Kleveland under høringen om EØS-utredning på Stortinget 4. februar.

NHOs dommedag

05. feb. 2019

NHO-direktør Tore Myhre er en ridder av den gamle sorten. Storbritannia må reddes fra Brexittilhengerne som ikke har noen skrupler med å kaste landet ut i kaos.