Personvern under EU-myndighet

De omfattende lekkasjene av personopplysninger fra Facebook har den siste tiden løftet diskusjonen om personvern. EUs personvernforordning fra 2016 (General Data Protection Regulation – GDPR) har som mål å sikre bedre beskyttelse av personopplysninger og like regler mellom landene. Regelverket er nå til behandling i Stortinget. Justiskomiteen skal avgi innstilling i saken 8. mai, og det er lagt opp til vedtak i Stortinget 22. mai.

Forordningen bygger på at ansvaret for å håndheve personvernlovgivningen skal ligge hos den enkelte virksomheten. Det skal ikke lenger være krav om forhåndsgodkjenning fra Datatilsynet. Dette betyr et økt ansvar for de som behandler persondata. Både offentlige og private virksomheter må treffe tiltak for å følge opp regelverket og redusere risikoen for misbruk av persondata. Store virksomheter må ha et eget personvernombud.

Sikrer ikke likebehandling

Baksiden er at dette er et byråkratisk system og det er uklart hvordan likebehandling skal sikres. Når meldeplikten til Datatilsynet fjernes betyr det også at myndighetskontrollen blir svakere. Forordningen pålegger hver virksomhet en utvidet plikt til å vurdere konsekvensene som behandlingen av opplysninger har for den enkelte person. Alle virksomhetene må hver for seg sørge for at de har ressurser og kompetanse til å håndtere kravene til behandling av persondata. Regelverket må tolkes og praktiseres av hver virksomhet, og eventuelle krav om innsyn eller sletting av opplysninger vurderes og avklares. Da kan det lett bli ulikheter i praksis fra register til register. En fortsatt meldeplikt for lagring av persondata til en tilsynsmyndighet ville trolig gi en mer forutsigbar og oversiktlig regulering.

Tidligere universitetsprofessor Anne Johanne Søgaard advarer i en kronikk i Aftenposten mot at EU-forordningen skaper problemer for forskning. Forskere kan i dag kan avklare datatilgang gjennom en sentral instans som vurderer de etiske problemstillingene. Etter forordningen må de også søke hver enkelt dataeier. Fortolkningen av regelverket er hittil gjort av Datatilsynet, men skal nå gjøres av hver enkelt registereier. «Dette vil ta tid og faren for forskjellsbehandling er meget stor», påpeker Søgaard.

Overfører myndighet

Det mest problematiske i forordningen er likevel at det nok en gang gis overnasjonal myndighet til et EU-byrå, kalt Personvernrådet (EDPB). Rådet kan avgjøre tvister mellom to eller flere nasjonale tilsynsmyndigheter om håndteringen av en grenseoverskridende sak, eller der det er uenighet om hvilken nasjonal tilsynsmyndighet som kan gripe inn overfor en virksomhet som opererer i flere land. De nasjonale tilsynsmyndighetene er i flere tilfeller forpliktet til å innhente uttalelser fra Personvernrådet, som kan følge opp med bindende vedtak hvis pliktene ikke blir fulgt.

EU-byrået skal kunne gjøre vedtak som er bindende også for Datatilsynet i Norge, uten at vedtaket går via overvåkingsorganet ESA. Dette bryter med EØS-avtalens to-pilarsystem, der EFTA-landene og EU skal være atskilt. Myndighet på personvernområdet skal altså overføres direkte til et EU-byrå.

Rettslig prøving for EU-domstolen?

I et svarbrev til justiskomiteen 26. april avviser justisministeren at gjennomføringen av EUs personvernforordning betyr at EU-domstolen får en ny rolle som øverste domsmyndighet også i forhold til det norske tilsynet. I brevet slås det fast: «Datatilsynets avgjørelser kan bare prøves for norske domstoler.»

Er nå dette så sikkert? Det er EU-domstolen som er prøvingsinstans for Personvernrådets avgjørelser. Personvernrådets vedtak er bindende også for Datatilsynet i Norge. Hvordan vil EU forholde seg til at en norsk domstol omgjør vedtak som reelt sett kommer fra EUs personvernråd?

I proposisjonen listes det opp en del tilpasninger som skal gjøres for Norge og de andre EFTA-landene. Et sentralt punkt er at påbudet i forordningens artikkel 58 nr. 4 om å følge EU-traktatene ikke skal ha anvendelse (ordene «i samsvar med pakten» skal strykes). EØS-tilpasningene er ikke godkjent og vedtatt i EU. Det som står i personvernforordningen per i dag sidestiller Norge med EU-landene i forhold til EU-traktaten og tilsier at EU-domstolen har myndighet.

Jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen har i artikler på Rett.24 problematisert domstolskontrollen for personvern og EU-domstolens rolle. Han påpeker at proposisjonen fra regjeringen etterlater ubesvarte spørsmål, og at justisministerens svarbrev også reiser videre spørsmål.

(Teksten er oppdatert 04.05.18.)