
Knapt komitéflertall for mer ESA-makt i Norge
Et flertall i næringskomiteen av Arbeiderpartiet, Høyre, KrF og MDG vil innføre EUs prosedyreforordning og gi ESA mer makt i saker om statsstøtte. Senterpartiet, Rødt, SV og Fremskrittspartiet sier nei.

Rett før påske, 10. april, sendte regjeringen forslagene til Stortinget om å innføre tre av direktivene i Energipakke 4. Regjeringen vil innlemme direktivene i EØS-avtalen, og dermed gjøre bestemmelsene gjeldende for Norge. Det er fremmet en egen proposisjon for hver av fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet.
Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er udemokratisk og uakseptabel, og krever at vetoretten i EØS-avtalen tas i bruk mot hele «pakken». Det er nødvendig for å ta tilbake politisk kontroll over krafta, og sikre levelige strømpriser for folk og bedrifter.
Nei til EU vil de nærmeste ukene gjennomgå og kommentere proposisjonene fra regjeringen. Innholdet i EU-direktivene er allerede oppsummert her:
Det er i skrivende stund ikke satt noen dato for når energi- og miljøkomiteen skal avgi sin innstilling eller når proposisjonene skal voteres over. Her kan du følge Stortingets behandling av sakene:
Stort bilde i toppen: Import av lover: Nærmere 15 000 lover fra EU er gjort gjeldende for Norge gjennom EØS-avtalen.
© Foto: Eivind Formoe

Et flertall i næringskomiteen av Arbeiderpartiet, Høyre, KrF og MDG vil innføre EUs prosedyreforordning og gi ESA mer makt i saker om statsstøtte. Senterpartiet, Rødt, SV og Fremskrittspartiet sier nei.
EUs prosedyreforordning innebærer at vi gir fra oss suverenitet i saker om statsstøtte. Både norske bedrifter og kommuner kan bli ilagt bøter fra EØS-tilsynet ESA.

Har regjeringen rett i at kutt i drivstoffavgifter er brudd på EØS-avtalen, kan EUs prosedyreforordning koste norske bedrifter dyrt.